Foredrag

Når Press driver informasjon­sarbeid er mye av målet å opplyse og engasjere ungdommer, og gjerne få dem til å bli med i Press. Hvem er vel bedre til å gjøre det enn noen som allerede er engasjerte Pressere?

Mange synes det virker skummelt å skulle holde foredrag. Men det er egentlig ikke så veldig skummelt eller vanskelig. Som regel kan dere som lokallagsmedlemmer mye mer enn dere tror. Hjelp hverandre, øv sammen og få hjelp fra Landsstyret og Sentralstyret!

Press har en del ferdige foredrag med manus som dere kan bruke hvis dere vil, eller dere kan lage deres eget. Det er helt opp til dere. Ta kontakt med kontoret for å få tilsendt foredrag eller få hjelp til å lage et. Husk på målgruppen, ikke hold foredrag som er for lette eller for vanskelige, og ha alltid med litt om Press. Pass på tida og ikke prøv å snakke om for mange ulike ting i det samme foredraget. Få foredraget til å føles som ditt eget selv om det ikke er du som har laget det.

Noen tips til selve foredragsholdingen:

  • Alle de som hører på har for­ståelse for at man kan være nervøs i en sånn situasjon. De er på din side.
  • Finn din stil. Noen er mor­somme, andre er strengt saklige, noen liker å gå litt rundt i rom­met, andre vil helst stå stille. Lær fra flinke foredragsholdere, men ikke prøv å kopiere. Finn det som føles naturlig for deg, og for stoffet du presenterer.
  • Unngå å fikle med ting, ikke ha tyggis i munnen og ta av deg ytterklær.
  • Vær oppmerksom på ord og fraser du vet at du bruker mye, og prøv å begrense det. «ikke sant?» etter hver setning kan virke distraherende.
  • Bruk et språk som er naturlig for deg
  • Si helt i starten om du vil ha spørsmål underveis eller om du foretrekker at spørsmål samles opp til slutt. Det er helt opp til deg, tror du at spørsmål under­veis kan vippe deg av pinnen, så ber du folk vente med spørsmål til foredraget er ferdig.
  • Pauser virker lengre for deg enn for tilhørerne
  • Ta med deg et vannglass eller liknende. Benytt muligheten til å ta en slurk når du står fast.
  • Svar ærlig på spørsmål. Vet du ikke svaret, si at du ikke vet men at du kan prøve å finne det ut. (Da er det viktig at du faktisk prøver å finne det ut!)
  • Ha gjerne med deg litt res­surser du kan lete etter svar på spørsmål i. Ta for eksempel gjerne med deg flyktningregn­skapet om du skal holde fore­drag om barn på flukt.
  • Ikke snakk deg selv ned. Det er lov å si at du er nervøs, men ikke si «dette er sikkert kjedelig å høre på» eller «dette foredra­get blir sikkert ikke så veldig bra»
  • Smil og vær glad og vær den fantastiske personen du er
  • Prøv å tenke og snakke som du var verdens beste foredrags­holder. Det hjelper!
  • Du skal kommunisere med publikum, ikke snakke med deg selv. Prøv å få øyekontakt, følg med på folks reaksjoner, still gjerne spørsmål til publikum eller involver dem på andre måter.

Det finnes mange arenaer dere kan holde foredrag på. De mest aktuelle er kanskje:

  • Skoler
  • Konfirmasjonsgrupper (både kristne og humanistiske)
  • Fritidsklubber
  • Andre organisasjoner
  • Kommunestyret
  • Resten av lokallaget og andre interesserte.

Om arenaen er egnet for det, spør om dere kan ha en stand etter at dere har holdt foredrag. Da får dere gjerne vervet folk! Så husk verve­blokk!

Det kan hende noen kontakter dere og ber om et foredrag. Da er jo saken grei! Men dere kan også tilby dere å holde foredrag uten at dere ble spurt først. Send en e-post med kortfattet informasjon om hvem dere er og hvilke foredrag dere tilbyr. Se gjerne på listen med foredrag på press.no/foredrag. Om dere ikke får svar i løpet av noen dager, kan det være greit å ringe. Avtal tydelig hva slags utstyr dere skal bruke og hvem som skal stille med det, så det ikke blir noen mis-forståelser. Ha gjerne en plan B om noe teknisk skulle svikte.