Vil du være med å skrive Barnas Rapport til FNs barnekomité?

Er du mellom 13-18 år og opptatt av barns rettigheter? I 2024 skal Norge for 7. gang rapportere på hvordan det går med barns rettigheter i Norge, og nå kan du bli med i utvalget som skal lage barnas egne rapport til komiteen!

Som del av utvalget er du med på å samle inn de unges syn på barns rettigheter i Norge, og å presentere disse for FNs barnekomité. Bli med på møter, workshops og en tur til Genève for å vise verden hva vi unge mener om våre rettigheter i Norge.

Du trenger ingen spesielle ferdigheter, vi søker deg som er engasjert, liker å skrive og diskutere viktige temaer og som vil være med å skape en forskjell for barn i Norge!

Les mer om rapporteringen og søk om plass i panelet her! 

Sommerleir 2024

Utøya kan tilby alt fra bading, volleyball, idylliske turer langs Kjærlighetsstien og digg mat! 

Deltagelse på sommerleir er helt gratis og vi dekker reise til og fra leiren.

På sommerleiren får du mulighet til å lære mer om Press, få med deg foredrag og debatter, talkshow, talentshow og masse annet spennende.

For allerede etablerte pressere, er dette en gylden mulighet til å tilbringe mer tid med venner i organisasjonen. Det er også en perfekt anledning for helt nye pressere til å bli kjent med organisasjonen, vi oppfordrer derfor alle til å melde seg på, uavhengig av tidligere erfaring i organisasjonen.

Lokalet er universelt utformet for tilgang til rullestol, og har mulighet til å leie ut teleslynge ved behov. Ved behov for tolk eller assistent, vennligst kontakt seminaransvarlig Aksel Vestavik på aksel@press.no.

Ved påmelding bekrefter du at du skal delta på hele aktiviteten og oppholde deg på lokalet for hele arrangementets varighet. Ved særskilte behov, ta kontakt med Aksel Vestavik

Facebook arrangement
Påmeldingsskjema finner du her

Påmeldingsfrist 28. mai

Klesgiganten Shein vinner årets Gullbarbie 2024

Hvert år stemmer ungdom over hele landet frem kandidater som de mener fortjener å motta prisen, og det er ungdom selv som kårer den “beste” av de verste. Prisen går til aktører som ikke tar barns rettigheter og ungdoms mentale helse på alvor, enten ved å fremme kroppspress, kjøpepress eller bruke markedsføringstriks og manipulative teknikker som negativt påvirker hvordan barn og unge føler seg. De nominerte til årets pris var Meta, Good For Me og Shein. I år er det klesgiganten Shein som stikker av med seieren. 

Også i år er alle kandidatene verdige vinnere. Formålet med Gullbarbie er først og fremst å bevisstgjøre oss på hvordan store selskaper på kynisk og målrettet vis bruker skitne og manipulative taktikker for å tjene penger på ungdom. Vi ønsker å sette søkelys på den negative påvirkningen dette har for barn og å legge grunnlaget for systematisk endring.

Motegiganten Shein er nominert for måten de bruker influensere og sosiale medier til å skape kjøpe- og klespress blant unge. Ultra-fast fashion-selskapet er det mest populære merket for hauls på TikTok, og har stor innflytelse på hvor tilgjengelig og synlig trender er for et ungt publikum. Mikrotrender og ultra-fast fashion legger et unødvendig press på unge om å alltid ha det nyeste plagget på markedet. Med fast fashion-industriens synlighet i sosiale medier kommer klestrendene tettere på enn noen gang. Og nå har norsk ungdom utpekt en av gigantene som «versting». At Shein stikker av med seieren kan også vise til klimaengasjementet blant de unge. Det er ikke lett å vite hvilken posisjon man skal ta når trendplaggene prakkes på deg og avsenderen er en utslippsversting.

– Shein er et prakteksempel på fast fashion-industriens påvirkning på barn og unge. At noe er trendy er ikke nytt, men aldri før har man sett nye plagg dukke opp så hyppig som i dag. Både fordi klesproduksjonen raser avgårde og fordi påvirkningen kommer tettere på enn noen gang, fortsetter Egge.

Barn og unges feed proppes full av plagg og selskaper som Shein er med på å skape en forventning om at man må kjøpe mer for å unngå klespresset. Sannheten er at det presset kommer fra klesgigantene selv.  

Hvorfor ber tiåringer om rynkekrem?

Av Aksel Vestavik, 1. nestleder

For drøyt en uke skrev NRK om en hudlege som opplevde at barn ned i 10-årsalderen spurte om hjelp og råd med “anti-aging”-kremer med ønske om å se yngre ut og å forhindre å få rynker. Denne nyheten blir del av en lang rekke saker som vitner om at reklamepresset barn og unge utsettes for har store konsekvenser for deres selvbilde. For med sosiale medier og internett har nemlig reklameaktørene fått et kraftig våpen i arsenalet sitt. Oss selv.

Hver dag blir vi møtt med enorme mengder reklame. Enten vi er på bussen, hjemme eller på skolen, bombarderes vi med kommersielle budskap. Og det er ikke bare uskyldige produkter som reklameres for. Hver dag eksponeres barn og unge for drøssevis av innlegg som ber oss kjøpe slankepiller, proteinpulver eller andre produkter i jakten på å bli vårt “perfekte selv”. Medietilsynets rapport “Reklame, influensere og sosiale medier” viser blant annet at over halvparten av unge har fått reklame for å bygge muskler eller gå ned i vekt. Men hvorfor får vi opp denne typen reklame? Og hvordan kan den være så treffende for akkurat oss?

Svaret er at disse selskapene ofte kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Hver gang vi er på nett, er det algoritmer på plass for å samle informasjon om alt vi gjør online. Denne informasjonen kan så gjengi et nøyaktig bilde av oss som person. Alt fra bosted, hobbyer og alder, til politisk standpunkt, vekt og inntekt. Er du interessert i å bygge muskler, vet algoritmene det, og kan pumpe feeden din full av kaloritelling, muskelbyggende stoffer og influensere som forteller deg hvordan du kan se ut som dem. Målet er å holde oss pålogget lengre og friste oss til å kjøpe produktene som vi nå har fått opp reklame for. 

Persondata har på sett og vis blitt valuta, en slags gode verdt mer enn penger og grønne skoger. Og det er ikke uten grunn. For mens annonser i det offentlige er like treffsikre som keeperen i en lilleputt-turnering, kan selskapene gjennom annonseprofiler tilpasset hver enkelt bruker, skape kunder for livet med målrettet innhold som treffer blink gang på gang. De samme mekanismene, vet vi derimot kan føre til dårligere psykisk helse, forverret selvbilde og avhengighet.

Den siste måneden har jeg selv forsøkt å få kontroll på egne personopplysninger. På Facebook ble jeg møtt av en betalingsmur – mine egne personopplysninger var blitt til slags gissel. Andre steder ble jeg møtt med lange, uforståelige dokumenter som forklarer hvor informasjonen om meg blir av. Om jeg sliter, hvordan skal da barn kunne navigere denne digitale jungelen? 

Situasjonen i dag er uholdbar og det er tydelig at endringer som forbud mot adferdsbasert reklame ikke kan komme fort nok til Norge. Men allerede før det trengs det en opprydding i systemet. Vi har krav om å merke reklameinnlegg og retusjert innhold, og det er egne regler for reklame rettet mot barn. Likevel ser man gang på gang at barn møter skadelig innhold uten at avsenderen får noe mer enn en streng pekefinger tilbake. Og som forbruker er det ikke bare bare å ta saken i egne hender, for reglene er utydelige og det er vanskelig å forstå hvor man kan klage.

Over 6 av 10 barn har fått reklame for pengespill, nær en fjerdedel har fått reklame for plastisk kirurgi eller alkohol, og nær en femtedel av innleggene fra influensere er dårlig merket eller såkalt skjult spons. Men det burde i utgangspunktet ikke vært nødvendig å henvise til tallene, for når barn så unge som 10 år bekymrer seg for å ikke se bra nok ut, sier det seg selv at noe er riv ruskende galt.

Kutt i kvoteflyktningar: – Grov ansvarsfråskriving

Kutter antall kvoteflyktninger
Nok en gang ser vi at regjeringen kutter i antall kvoteflyktninger. I fjor fra 3000 til
2000, og i år med en halvering fra 2000 til 1000. Det er flere på flukt nå enn
noensinne, både i Europa og resten av verden, og kvoteflyktningssystemet forblir
en av de tryggeste og mest rettferdige ordningene for å ta imot mennesker med
behov for beskyttelse. Dette er noe regjeringen selv påpeker i Hurdalsplattformen.
Behovet for å ta imot flere flyktninger og å legge mer ressurser i integrering og
omsorg er på et historisk høyt nivå, og burde prioriteres uavhengig av hvor de
kommer fra eller på hvilket grunnlag de søker opphold. Da er det skuffende at
regjeringen igjen kutter i antallet kvoteflyktninger.

• Staten har et særskilt ansvar for å sikre at Norge forblir en trygg havn i en usikker
  verden og at det prioriteres nok ressurser for å sikre at barn på flukt får omsorgen
  de har rett på. Kuttet i antallet kvoteflyktninger er en grov ansvarsfraskrivelse og
  viser en regjering på feil spor i asyldebatten, sier Maja Enerhaug Egge, leder av
  Press – Redd Barna Ungdom

Ikke en reell økning i barnetrygden
I regjeringens forslag for statsbudsjettet 2024 er en av hovedprioriteringene å “ta
vare på dem som rammes av den høye prisstigningen”. Barnefamilier utgjør en
stor andel av dem som rammes hardest av dagens økonomiske situasjon. Likevel
består de som en av årets budsjettapere.
Når det i 2023 ble enighet om å prisjustere og øke barnetrygden for første gang
på over 20 år, var den store prisveksten og en trangere økonomi for barnefamilier
bakteppet for beslutningen. Dette problemet vedvarer også i år, og mange
familier opplever nå å måtte redusere eget matforbruket for å få regnskapet til å
gå opp. I situasjonen vi nå befinner oss i burde det være selvsagt å fortsette med
en økning og prisjustering i barnetrygda, også for de eldste barna!

• I møte med en dyrtid hvor stadig flere familier sliter med å få endene til å møtes,
  er det skuffende at regjeringen ikke sikrer en ytterligere styrking av barnetrygden.
  Barnetrygden består som en av de beste tiltakene vi har for å utjevne ulikhet og
  motvirke fattigdom i barnefamilier, og vi forventer at regjeringen tar sine egne
  prioriteringer på alvor i budsjettforhandlingene fremover.

Norge svikter de asylsøkende barna

At Norges største partier stemmer for å fortsette en diskriminerende praksis er helt uforståelig. 

Det er på mange måter ikke overraskende at forslagene ble stemt ned. Allerede i kommunal- og forvaltningskomiteens behandling var det noe som skurret. Som en del av komiteens behandling ba de om en vurdering fra justisministeren, Emilie Mehl. I brevet støtter hun forslagsstillernes beskrivelse av at barn som kommer alene til Norge er sårbare og derfor skal behandles på en god og forsvarlig måte i møte med asylsystemet. Til tross for dette viser hun null forståelse for hvordan dagens praksis for omsorgen til asylsøkende barn mellom 15- og 18 år ikke oppfyller deres rettigheter og behandlingen Mehl selv er enig i at er nødvendig. 

I dag får enslige asylsøkende barn under 15 år omsorg fra barnevernet, mens de mellom 15 og 18 år ivaretas av Utlendingsdirektoratet. Mehl forsvarer denne ordningen med at barns behov for omsorg endrer seg med alderen og at de asylsøkende barna på asylmottak dermed får sine behov ivaretatt på lik linje med andre barn. Denne logikken ser bort i fra at dette kun er en ordning for asylsøkende barn. Alle norske barn under 18 år får omsorg fra barnevernet. Dagens ordning er en forskjellsbehandling av barn basert på asylstatus som ikke kan forsvares. 

Videre skriver Mehl at omsorgstilbudet for barna mellom 15- og 18 år har blitt bedre de siste årene. Til tross for forbedringene er det fortsatt et klart skille mellom omsorgen barna under og over 15 år mottar. UDI stiller ikke de samme kravene til barnefaglig kompetanse og bemanning som barnevernet gjør. Dette er ikke en omsorg som er “alderstilpasset”, den er manglende. For å sikre at alle asylsøkende barn får den omsorgen de trenger, må omsorgsansvaret for de mellom 15 og 18 år overføres til barnevernet.  

Justisministeren henviser til FNs barnekomité i samme avsnitt som hun sier at  “Det at de yngste og mest sårbare enslige mindreårige asylsøkerne får et ekstra godt omsorgstilbud, innebærer ikke en diskriminering av gruppen over 15 år, så lenge tilbudet til denne gruppen er faglig forsvarlig og i samsvar med barnekonvensjonens krav.” Før hun snakker så høyt om barns rettigheter bør hun forhøre seg med ekspertene på feltet. 

Måten Norge behandler asylsøkende barn har blitt kritisert en rekke ganger av FNs barnekomité, samt andre av FNs overvåkningsorganer. Norsk institutt for menneskerettigheter (NIM) har også kritisert ordningen og mener den er diskriminerende og i strid med FNs barnekomité.

Argumentene mot å endre dagens ordning holder ikke mål. Det er på tide at Stortinget får øynene opp for at alle barn har rett til den samme omsorgen. Vi kan ikke fortsette å svikte de enslige asylsøkende barna. 

Nye lokallag + Intervju med lokallagsledere

Press sitt medlemsmagasin, Larm, har intervjuet de nye lokallagslederne for å bli litt bedre kjent med dem og deres planer for lokallaget.

Mosjøen Press

Leder: Ella-Victoria Marken
Alder: 16
Pronomen: De/dem
Kommer fra: Mosjøen
Favorittserie: Anne With an E
Hobby: Kunst
Hjertesak: Å bedre skolehelsetjenesten

Gratulerer med å ha stiftet nytt lokallag! Hvordan føles det?
Det føles fantastisk, har prøvd å finne engasjerte mennesker i byen i en god stund nå. Lokallag har vært et mål for meg lenge.

Hva gjorde at du ønsket å bli med i Press og starte lokallag?
Jeg begynte i press etter at jeg møtte Aksel og Johanne på Oppvekstkonferansen i Bodø 2021. De inviterte meg med på seminar og jeg ville så gjerne kunne gjøre mer av slike ting og jobbe med ting lokalt i tillegg til det.

Hva gleder du deg mest til å gjøre som lokallagsleder?
Å ha mer kontakt med organisasjonen enn jeg hadde som direktemedlem. Og å se en annen side av seminar som jeg aldri har deltatt på. Også det å kunne jobbe med ting uten å måtte reise til Oslo.

Hva er ditt beste tips for å starte lokallag?
Å bare begynne å spørre de som allerede har en fot innenfor ungdomspolitikk eller som viser til engasjement om de ønsker å være med. Det skal godt gjøres at det ikke er noen der om man bare tør å spørre.

Om du skulle invitert en person, levende eller død på middag, hvem hadde du valgt og hvorfor?
Hvis jeg skulle spise middag med hvem som helst, hadde det definitivt vært David Bowie. Jeg elsker musikken og måten han uttrykte seg selv på, og han virker hyggelig, noe som kanskje er litt rart å si. Men han er et så stort ikon at hvis jeg fikk muligheten så kunne jeg ikke valgt noen andre

Bodø Press

Leder: Mie Lykke Pereira Engan
Alder: 14 (blir 15 12.juni)
Pronomen: Hun/henne
Kommer fra: Bodø
Favorittserie: Arrested Development
Hobby: Drilling og klatring
Hjertesak: At alle barn skal ha muligheten til å delta på fritidsaktiviteter uten at økonomi skal være et problem.

Gratulerer med å ha stiftet nytt lokallag! Hvordan føles det?
Jeg syns det er veldig gøy og starte lokallag her i Bodø. Jeg er superspent og gleder meg masse til å komme ordentlig i gang.

Hva gjorde at du ønsket å bli med i Press og starte lokallag?
Press gir barn og ungdom en mulighet til å forandre samfunnet i nærmiljøet, det syntes jeg var veldig spennende og ville bidra.

Hva gleder du deg mest til å gjøre som lokallagsleder?
Gleder meg masse til å arrangere møter og bli kjent med andre engasjerte ungdommer i Bodø.

Hva er ditt beste tips for å starte lokallag?
Det er viktig å inkludere nye medlemmer slik at de vil delta i gruppen.

Om du skulle invitert en person, levende eller død på middag, hvem hadde du valgt og hvorfor?
Jeg ville invitert Frank Ocean fordi jeg trenger ny musikk, det begynner å bli alt for lenge siden.

Ålesund Press

Leder: Tonje Halonen Giske
Alder: 15
Pronomen: Ho/henne
Kommer fra: Den finaste byen i Noreg med namn Ålesund
Favorittserie: Young Royals. Eg har vore obsessed med den serien i snart to år no.
Hobby: Eg er klassisk organist og spelar ofte på klassiske konsertar her i Ålesund
Hjertesak: Mi hjartesak er at vi skal få ein betre og ein meir mangfaldig seksualitetsundervisning. Eg meiner også at vi burde ha den mykje tidlegare sidan det er veldig mange ting som ein lærer i seksualitetsundervisninga som ein burde ha lært allereie i 12-års alderen. Om ein får ein betre, tryggare og meir mangfaldig seksualitetsundervisning, vil born og unge bli tryggare i seg sjølve og si seksualitet.

Gratulerer med å ha stiftet nytt lokallag! Hvordan føles det?
 Tusen takk! Det kjennast veldig bra å endeleg ha starta opp Ålesund Press. Det er litt skummelt, men veldig lærerikt og spennande. Eg er veldig politisk engasjert frå før også kom eg tilfeldigvis over Press når eg skrolte på telefonen. Press kjempa for alt eg brydde meg om, så eg meldte meg inn med ein gong. Ein månad seinare var eg og bestevenninna mi Miriam (nestleder) i Oslo på ferskis-seminaret. Vi begge trivdes supergodt. Miljøet i Press er heilt spesielt, ein kan vere seg sjølv 100% uten at nokon dømmer deg. På grunn av at vi begge hadde det så fint, valgte vi å gjøre noko vi eigentlig syntes var sjukt skummelt, nemlig å starte lokallag i Ålesund. No har vi startet opp og er godt i gang. Som lokallagsleder gleder eg meg ekstremt til å sjå lokallaget blomstre og bli større, og til å verve inn nye medlemmar som kan føre detta lokallaget og det viktige arbeidet Press gjer vidare i mange år.

Hva er ditt beste tips for å starte lokallag?
Mitt beste tips for å starte lokallag er å berre gjere det! Eg synas sjølv at det var veldig skummelt og stressande i starten. Eg var veldig redd for å skrive, seie eller gjere noko feil, men greia er at PRESS-folk er dei nydeligste personane du kan finne. Dei dømmer deg ikkje om du gjer ein liten feil eller dumme deg ut. Så igjen, mitt beste tips er å berre gjere det, og ikkje overtenkje og vere redd for å gjøre feil

Om du skulle invitert en person, levende eller død på middag, hvem hadde du valgt og hvorfor?
Om eg skulle invitert ein person til middag, hadde eg valt Linnea Løtvedt. Ho er ein influencer som eg sjølv har følgt med på heilt sidan ho starta i 2020. Ho pratar veldig opent om psykisk helse, angst og kroppspress. Ho er ein av dei personane som har hjelpt meg veldig  som born utan at ho ein gong veit det sjølv. Så ein draum er å få møtt ho og takka ho for alt ho har gjort for meg og mange ungdomar i Noreg.

Landsmøte 2023

I løpet av helgen ble det vedtatt en ny virksomhetsplan for den neste perioden. Dette er et dokument som sier hva Press skal gjøre i løpet av et år, både på lokalt og nasjonalt nivå. Her ble det blant annet vedtatt at Press skal arbeide med TV-aksjonen som Redd Barna har i år og at vi skal gjøre grunndokumentene mer tilgjengelige for alle medlemmer. Virksomhetsplanen inkluderer også hvilke politiske saker Press skal fokusere på, noe det ble stor debatt om. Det ble vedtatt at det skal gjennomføres to politiske kampanjer i løpet av perioden. Den ene skal handle om kroppspress og psykisk helse blant barn og unge, mens den andre skal handle om internasjonale barnerettighetsbrudd. Dette er den første gangen på lenge at Press legger fokuset utenfor Norge! I tillegg til politiske kampanjer skal Press også ha fire politiske satsningsområder. Disse er barns rett til reell medvirkning, barn som tilhører urfolks- eller andre nasjonale minoritetsgrupper, barn som lever i vedvarende lavinntekt og skeive barns rettigheter. Alle disse temaene skal det utvikles ressurser til slik at medlemmer kan være aktive i temaene de ønsker.

I tillegg til virksomhetsplanen ble det også vedtatt en ny politisk plattform. Her var det mange innsendte forslag. En del av disse hadde som hensikt å gjøre dokumentet lettere å manøvrere seg i. Blant de større endringene i selve politikken ble det vedtatt at Press er for valgfri deltakelse på skolegudstjenester, at lootboxes og mikrotransaksjoner skal merkes i alle spill of forbys i de spillene som retter seg direkte mot barn og at eksamen på videregående skole skal være valgfritt. Både virksomhetsplanen og politisk plattform kan leses i sin helhet på her.

I løpet av landsmøtet ble det også tydelig at medlemmene ønsker å prioritere mangfold og inkludering, samt direktemedlemmer og aktivitetstilbud til dem den neste perioden. Det ble satt ned to utvalg som skal se på disse prioriteringene hver for seg for å sørge for at Press kan bli en enda bedre organisasjon i fremtiden. Landsmøtet bestod ikke bare av diskusjoner og voteringer, det var også en mulighet for medlemmene og ha det gøy sammen. På fredagen var det en rebus for å bli kjent med det nye kontorets kriker og kroker, mens vi på lørdagen avholdt den tradisjonsrike banketten. Det ble god mat, show fra alle regionene og kåringer fra kontrollkomiteen til en rekke heldige Pressere. På søndagen ble det en eksklusiv lansering av vårkampanjen for deltakerne, som også fikk med seg materiell til kampanjen hjem. Du kan lese mer om vårkampanjen her!

Til slutt på søndagen ble de nye tillitsvalgte som skal føre Press videre den neste
perioden valgt.

Sentralstyremedlemmer:
Iben Thori-Aamot
Mari Rollag Føsker
Emma Samways
Ylva Margrethe Andreassen
Lars Magnus Nybru

Faste representanter i Landsstyret
Johanna Marie Eriksen
Linus Fredriksen
Cora Williams Peterson
Jacob Moesgaard Rasmussen

Vararepresentanter i Landsstyret
Sivert Hansen
Peter Popkov Johannessen

Informasjon om årets sommerleir

Hva er Press og hva er sommerleir?

Press – Redd Barna Ungdom er en politisk ungdomsorganisasjon som aktivt arbeider for at verden skal bli en bedre verden for barn å bo i. Vi er partipolitisk og religiøst uavhengig, noe som vil si at vi jobber utelukkende med barns rettigheter og samarbeider med de som er enige med oss uavhengig av partipolitikk eller religiøs tilknytning. Organisasjonen består av medlemmer over hele landet mellom 13 og 25. På det daglige driftes organisasjonen av sentralt tillitsvalgte, og ansatte, i en alder over 18 år. I tillegg har organisasjonen en gruppe nasjonalt tillitsvalgte kalt landsstyret som har overordnet ansvar for å følge opp medlemmer i deres region, og fatter strategiske avgjørelser om organisasjonen. Disse er gjerne under 18 år. 

Hvert år arrangerer Press en gratis sommerleir for våre medlemmer som et gratis ferietilbud over totalt fem dager. Sommerleiren inneholder mange spennende aktiviteter for unge, med blant annet bading, talentkonkurranser, turneringer og annet sommermoro. Det er også politisk påfyll gjennom leiren som omhandler barns rettigheter i verden og i Norge, med blant annet fokus på asylbarns rettigheter, lokalpolitisk påvirkning og barns rett til å si sin mening.

Opphold

Leiren blir avholdt fra 28.juni til 2.juli på Gulsrud leirsted ved den vakre Tyrifjorden 1 time unna Oslo. Mat og opphold er gratis for alle medlemmer av Press – Redd Barna Ungdom. Deltakerne kan velge mellom å bo i telt eller i hytter. Med rundt 120 sengeplasser får alle deltakerne en seng i en hytte om det er ønskelig. De voksne tillitsvalgte over 18 år sover ikke på samme rom som deltakerne. Romfordelingen kan bli avgjort med forskjellige faktorer som kjønn, alder, geografisk tilhørighet og deltakernes egne ønsker blir vektlagt i stor grad. Om nødvendig underveis er det muligheter for å endre på hvem som bor hvor og med hvem. 

Sikkerhet

Press – Redd Barna Ungdom er en organisasjon drevet av og for ungdommer. De som arrangerer leiren er voksne tillitsvalgte i alderen 20 til 24, med god erfaring i å arrangere større samlinger for medlemmer før. Alle tillitsvalgte har gjennomført et livredningskurs i forkant av leiren, og det vil være HMS-personell til stede på leiren til alle tider med et godt forberedt førstehjelpsskrin. Vi har god kontakt med både politi og brannvesen i forkant av leiren, og har gjennomgående interne rutiner for hvordan håndtere uforutsette hendelser som kan oppstå på leiren. I tillegg til dette har vi alltid våkne nattevakter som deltakere kan ta kontakt med om det skulle være noe. 

Press er veldig opptatt av at vår organisasjon skal oppleves som trygg og inkluderende for våre medlemmer. Derfor har alle tillitsvalgte på leirstedet gjennomført TRYGG-kursing fra Landsrådet for Norges barne -og ungdomsorganisasjoner i grensesetting, varslingsrutiner, rolleforståelse og ivaretakelse av medlemmer. Alle arrangementene i Press er i tillegg rusfrie. Brudd på arrangementets retningslinjer kan føre til hjemreise på egen regning.
Dersom man har behov for tilrettelegging, f.eks i form av tolk, personlig assistent, hvilerom, etc. eller har andre personlige behov, gjør vi alltid vårt ytterste for å imøtekomme disse behovene.

Reise
Press dekker reise gratis for alle deltakere som melder seg på innen fristen. Deltakerne som melder seg på etter fristen må avklare med arrangørene om eventuelle kostnader. 

Oppmøte for sommerleir er på Tigeren utenfor Oslo sentralstasjon kl. 13:00 den 28. juni. Herfra blir det felles reise til leirstedet med buss.

(Dersom man flyr)
Hvis man flyr til Oslo lufthavn er det i utgangspunktet lagt opp til at deltakerne kommer seg fra Gardermoen til Oslo sentralstasjon alene. Raskeste måte å reise er via Flytoget som går direkte til Oslo S. Dette kan ikke forhåndsbestilles, og medfører derfor en kostnad på 115 kr, som vil bli dekket av Press i etterkant. Dersom det er ønskelig kan vi  også bestille reise via ordinært tog. Dette vil medføre ekstra reisetid.
Dersom det er ønskelig, kan deltakere også bli møtt av voksne tillitsvalgte på flyplassen. For spørsmål angående reise, ta kontakt med aksel@press.no

Utstyr

Både påmeldte og foresatte  vil få tilsendt en pakkeliste med ting som er nødvendig å ha med når man deltar på leir om kort tid. Dette inkluderer ting som sovepose, laken og sengetøy, joggesko og treningstøy, badetøy o.l. Dersom man mangler utstyr kan vi tilby utlån. Har du spørsmål om utstyr? Ta kontakt med aksel@press.no.

Har du flere spørsmål om årets leir? Ikke nøl med å ta kontakt med en av kontaktpersonene for årets sommerleir.