Helse og utvikling

I dag er det mange unge som sliter med dårlig psykisk helse. Barn og unge opplever mye stress i hverdagen som kan være vanskelig å takle. Det kan komme fra skole, fritidsaktiviteter, venner, lekser, jobb, bursdager, prøver, trening og tentamener. Alt dette til sammen danner det vi kaller «krysspress». Dette presset er ofte med på å begrense mange barn sin frihet, og dette kan føre til både stress, ubehag, depressive symptomer og andre lette eller mer alvorlige psykiske lidelser.

Press synes det er urettferdig at unge må kjenne på at de ikke er gode nok og ikke strekker til. Derfor mener vi at det må endringer til:

  • Mer mangfoldige reklamer som reflekterer ulike mennesker
  • Helsesøster og skolehelsetjenesten må bli bedre
  • Barn må få lov til å bestemme over egen identitet, seksualitet og kjønn

Krysspress og kroppspress

En undersøkelse gjennomført av NOVA i 2016 viser at 45 prosent av norske jenter og 22 prosent av gutter synes «alt er et slit» og henholdsvis 30 prosent og 20 prosent sliter med søvnvansker. Folkehelseinstituttet rapporterer at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge fra 3 til 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Tallene peker bare en vei: stadig flere norske ungdommer sliter med dårlig psykisk helse.

Å ha følelsen av at man ikke er god nok og ikke mestrer livet, er ikke noen god følelse å leve med. Ofte kan det føles som at alle andre har urealistiske forventninger til deg. Dette kaller vi krysspress; følelsen av å måtte strekke til overalt, hele tiden. I dag kjenner mange unge på at man skal være god på skolen uten å bruke så mye tid på lekser og øving, man skal gå på fritidsaktiviteter, men også ha mye tid til venner, man skal ha de riktige klærne og legge ut de riktige bildene på instagram, man skal spise sunt og trene mye og man skal bruke tid med familien. Det blir forventet at unge skal være på topp hele tiden. Den følelsen kan være vanskelig å takle.

En viktig del av krysspresset er kroppspress. Kroppspress handler om at du føler forventning til at kroppen din burde se ut på en spesiell måte, og at du føler deg målt på utseende fremfor andre kvaliteter. Det er mange som føler seg misfornøyd med sin egen kropp, og har et dårlig selvbilde. For noen tar de selvkritiske tankene rundt kropp over hele hverdagen.

Selv om det noen ganger føles sånn, så er det ikke din feil at du føler deg feil!

 

 

 

Gullbarbie

Ensidige idealer, gamle og tradisjonelle kjønnsroller og unødvendig seksualisering av reklame er noe som er med på å vise oss hva som er «det perfekte». Hver dag ser ungdom rundt 5000 kommersielle budskap, og mange av disse viser fram «perfekte» mennesker som alltid ser helt like ut – det sender et sterkt signal om at det finnes en fasit på hvordan ungdom skal se ut. Men hvorfor gjør egentlig reklamebransjen dette? –  Jo,fordi de tjener penger på at ungdom sliter med dårlig selvtillit!

Med dette som bakgrunn lagde Press kampanjen Gullbarbie; en pris til den som er best på å få ungdom til å føle seg verst.Prisen går til en reklame- eller medieaktør som bruker gamle kjønnsroller, ensidige idealer eller seksualisering for å tjene penger på sitt produkt. Hvert år nomineres kandidater til denne prisen før ungdommer i hele landet stemmer på sin favoritt. Vinneren får en gull-lakkert Barbie og en streng beskjed om å skjerpe seg!

Vi tar imot nominasjoner i november og arrangerer kampanjen i januar hvert år. Følg med på www.gullbarbie.no og stem på din favoritt til versting-prisen!

 

 

 

 

Kjønn, seksualitet og identitet

Det finnes et mangfold av kjønn og seksualiteter – også blant barn. Vi mener at alle barn skal leve i et samfunn som legger til rette for at de kan være seg selv; enten det betyr at man får forelske seg i den man selv vil, bestemme og uttrykke sitt eget kjønn fritt eller få den hjelpen de trenger til å leve som det kjønnet de selv vil.

Ikke alle barn og unge føler seg komfortabel med de kjønnene vi har i dag Noen barn blir registrert som et kjønn ved fødsel, men føler ikke at det stemmer for dem. Noen føler ikke at de har et tydelig kjønn, mens andre føler at de har flere kjønn. Vi har kommet langt i kampen for skeive barn sine rettigheter, men likevel er det fremdeles utfordrende for mange å være LHBTI i Norge.

Barn som er født med atypiske kjønnskarakteristikker (intersex), får ofte ikke bestemme over egen kropp. Dette er barn hvor man ikke tydelig kan defineres som biologisk kvinne eller mann. Barna blir som regel operert rett etter fødselen, slik at de kan passe inn i en av de to “kjønnsbåsene”. Dette er et medisinsk unødvendig og irreversibelt inngrep som er et grovt brudd på barns rettigheter.

Mange barn som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er registrert med ved fødselen (trans), ønsker medisinsk behandling for at kroppen skal bli i samsvar med kjønnsidentiteten. Andre ønsker å stoppe kroppens utvikling gjennom puberteten. Myndighetsalderen for samtykke til helsehjelp er 16 år. Når barnet er 16 år, er det imidlertid for sent med pubertetsutsettende behandling.
Les mer om LHBTI-barn og deres rettigheter her.

Kontakt

Øystein Kolstad Kvalø

Leder
Region sør og øst / helse og utvikling
91695829
oystein@press.no