Statsbudsjettet 2019

Publisert 15.10.18 av Karoline Steen Nylander

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen 8.oktober. Statsbudsjettet legger rammene for de politiske prioriteringene i det kommende året. På kontoret til Press har vi jobbet hardt den siste uken for å få en oversikt over hvordan årets budsjett påvirker barn og unge. Her vil du få en kort oppsummering av det viktigste.

Foto: Stortinget

Helse og utvikling

Skolehelsetjenesten:

Det er i år bevilget over en milliard til skolehelsetjenesten. 877,4 millioner av disse er frie midler til kommunene. Det vil si at det ikke er noen garanti for at de faktisk blir brukt på skolehelsetjenesten, selv om det er planen. Hvis kommunen vil kan de bruke pengene på mer vei eller høyere lønn hvis de vil.

I tillegg er det 306 millioner kroner til en tilskuddsordning som er øremerket. Problemet med denne tilskuddsordningen er at de kommunene som allerede oppfyller kravene til skolehelsetjenesten får enda mer penger, mens de kommunene som ikke gjør det, får ikke noe mer. Vi mener at det ikke skal være opp til kommunene hvorvidt barn og unge får et  verdig helsetilbud. Tilskuddsordningen må endres slik at alle barn og unge har fagpersoner de kan få hjelp av med sin helse.

Hva kan lokallag gjøre med skolehelsetjenesten?
Det er opp til kommunen hvor mye av de frie midlene som faktisk går til skolehelsetjenesten. Man kan snakke med kommunepolitikere og legge press på de om å prioritere barn og unges psykiske helse.

Vold mot barn:
Vold mot barn har i årets statsbudsjett vært en prioritering fra regjeringens side. Statistikk viser at 10% av alle barn har blitt utsatt for vold eller overgrep i en eller annen form, som tilsier gjennomsnittlig to barn i hver klasse. Dette er urovekkende tall, som regjeringen heldigvis har prioritert. I årets forslag øker regjeringen satsingen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep med 67 millioner kroner, i tillegg til 825 millioner som videreføres fra 2018. Dessverre er likevel tilskudd til senter for voldsutsatte barn kuttet med 88%, fra 270 368 000 kr til 31 090 000 kr.

Barnefattigdom:

Barnetrygden er en universell ordning som blir utbetalt til alle foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Denne ordningen er viktig for å sikre at barn får gå på ulike fritidsaktiviteter, og gjøre forskjellene mellom barn mindre. Likevel er ikke barnetrygden prisjustert siden 1998, som vil si at beløpet er for lavt til å faktisk utgjøre en forskjell. Heller ikke i årets forslag til budsjett er det lagt inn penger til å øke barnetrygden. Dette er dumt, fordi vi vet at dette er det beste virkemiddelet vi har nå til å motvirke barnefattigdom og forskjeller i skolen.

 

Fjorårets budsjettforslag (2018)

Demokrati og deltakelse

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA):

BPA er en ordning for personer med behov for en assistent for å gjennomføre sine daglige aktiviteter, og innfri deres rett til lek og fritid. Regjeringen rettighetsfestet denne ordningen i 2015, hvor det ble anslått at 14 500 brukere ble omfattet av dette. 800 millioner ekstra ble bevilget til kommunene fordelt på to år. Likevel var det kun 223 flere som fikk BPA i denne perioden. BPA-løftet i 2015 var viktig, men pengene når fortsatt ikke frem til barn og unge som trenger det. Det er derfor viktig at disse midlene blir øremerket til ordningen, slik at barn får assistanse til å leve frie og selvstendige liv.

 

Barn på flukt

Omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år:
I dag er det barnevernet som har ansvar for enslige asylbarn under 15 år. Disse barna bor som oftest på omsorgssentre som barnevernet har ansvar for. Regjeringen har kuttet kraftig i disse driftsutgiftene. Vi er redd dette vil føre  lavere kvalitet på omsorgssentrene, dårligere bemanning og lavere barnefaglig kompetanse. Kuttet er på 74 millioner, som tilsvarer en nedgang på 34%.

Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere  mellom 15 og 18 år:
Omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år ligger hos UDI. Krav til omsorg og levestandard for denne gruppen barn er ikke lovfestet noe sted. Istedenfor å styrke omsorgen for disse barna, velger regjeringen å kutte kraftig i pengene til asylmottak for asylbarn. Budsjettet for disse mottakene er halvert, og er nå 1/10 av størrelsen det var i 2016. Nedgangen i budsjett som angår asylmottak skyldes nedgang i antall barn som kommer til Norge. Likevel burde det heller prioriteres penger til å gi bedre omsorg, få høyere barnefaglig kompetanse, og en bedre livssituasjon på mottakene og omsorgssentrene.

Stønad til beboere på asylmottak:
I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på mottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette er langt under det som regnes som fattig i Norge. Vi hadde håpet på en opphevelse av denne maksgrensen, men istedenfor har regjeringen valgt å kutte denne posten med 73 millioner, og står nå igjen med halvparten av budsjettet for 2018.

 

 

Om du vil høre mer om hvor vi har funnet tallene, lurer på hvordan du kan jobbe opp mot kommunen din eller vil lære mer om å finne frem i statsbudsjettet, ta kontakt!

10 tiltak mot fattigdom

Publisert 22.09.17 av Karoline Steen Nylander

Hva er egentlig barnefattigdom?

I Norge lever over 98 000 barn i fattigdom. Det er svært få barn som lever i absolutt fattigdom her i landet, og heldigvis får omtrent alle barn dekt sine primærbehov. Det betyr likevel ikke at vi kan unngå å snakke om barnefattigdom. De fleste av de 98.000 barna vi snakker om lever i familier med lav inntekt eller vokser opp i det som kaller relativ fattigdom.

Siden 2001 har andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier gått fra 3,3 prosent til 10 prosent av alle barn i 2015. Øker denne andelen i samme tempo vil omtrent 140 000 barn vokse opp i fattigdom i 2030.

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av de som vokser opp i relativ fattigdom. Det er et alvorlig strukturelt problem. Et barn skal ikke ha større sannsynlighet for å vokse opp i fattigdom på grunn av foreldrenes nasjonalitet. 

 

Foto: Redd Barna / Søren Nilsen

 

Barn som vokser opp i fattigdom påvirkes av foreldrenes inntekt. Fattigdom er aldri barnets egen feil, fordi barn ikke kan ta egne valg for å komme ut av fattigdommen. Barn er ikke bare «en del av» sine foreldre, men lever sine egne liv og former sin egen fremtid. Derfor kan ikke barnefattigdom kun bekjempes ved økonomisk støtte og tiltak til foreldre, vi trenger egne tiltak som når direkte ut til barn. 

Å bekjempe barnefattigdom gjøres ikke ved ett enkelt tiltak. Vi må se helheten i barns utfordringer fra småbarnsperioden, i barnehagen og i skolen. Det er viktig med tiltak som kan forbedre barnets økonomiske situasjon, men viktigst er tiltak som gir fattige barn mulighet til å delta på lik linje med alle andre barn. Universelle støttetiltak for alle barn, er gode tiltak fordi det ikke segregerer barn fra hverandre og stempler noen som fattige. 

Vi må sørge for at alle barn skal ha like muligheter – uansett hvilken inntekt, utdanning, eller bakgrunn foreldrene har!

 

Press krever:

  • Gratis leksehjelp på alle skoler.
  • Gratis SFO-ordning.
  • Kommunale handlingsplaner mot barnefattigdom. 
  • Kvartalsvise opptak i barnehage.
  • Gratis barnehage for alle, dette kan finansieres ved å fjerne kontantstøtten.
  • Alle barn skal ha rett til barnehageplass. Familier med barn i kø for barnehageplass skal ha rett til ventestøtte.
  • Barnetrygden skal ikke være behovsprøvd, men en universell støtteordning for alle personer med barn.
  • Barnetrygden må økes.
  • Kostnadene til å drive med fritidsaktiviteter skal dekkes av staten for barn som lever i vedvarende lavinntekt.
  • Alle kommuner må følge opp Fritidserklæringen

På epleslang!

Publisert 29.08.17 av Karoline Steen Nylander

Foto: Líf Laga

 

I 2016 startet prosjektet Líf Laga (under navnet Dugg). Prosjektet var et initiativ fra Oslo-ungdommer som ville hjelpe etter flyktningkrisen. Ungdommene så også at det fantes utallige hager i nærområdet som bugnet av epler som ikke ble plukket.

Snart kom ideen til liv: Hva om de satte igang en lovlig epleslang der folk kunne donere eplehagen sin slik at ungdommer både fra bydelen og fra transittmottak for asylsøkere kunne lage eplesaft? Pengene fra salget av saften ble besluttet å gå til Redd Barnas arbeid med flyktninger.

 

En høst full av epler

I år fortsetter prosjektet for fullt. Eplene blir i høst plukket i bydel Alna og Stovner i Oslo, samt i Asker og Bærum. Ungdommer fra bydelene, Press-medlemmer og ungdommer fra transittmottak for asylsøkere skal være med på plukkingen. Målet er å presse 12.000 flasker eplesaft fra Líf Laga.

– En ting er pengene vi får inn, men det er kun en dråpe i havet. Det aller viktigste er møtet i hagene hvor eplene plukkes, sier Thomas Aleksander Hagen til avisa Groruddalen. Han er en av ungdommene fra bydel Stovner som engasjerer seg i prosjektet.

Han forteller det er fint å se fellesskapet som da dannes.  – Da jeg kom inn i den ene hagen i fjor var det umulig for meg å se forskjell på ungdommen, og det er en veldig fin ting.

 

Samarbeid om integrering

I år skal også lokallagsmedlemmer fra Bærum og Oslo Press være med på prosjektet.

Oslo Press ledes av Talha Butt. Han fremhever at å være sammen med folk på sin egen alder er viktig for integrering. – For å sikre god integrering av flyktninger er det viktig at vi setter i gang tiltak som inkluderer alle enda mer. Det å bli med i en ungdomsorganisasjon eller prosjekter som Líf Laga skaper møteplasser mellom ungdommer med forskjellig bakgrunn.

Kamilla Engebretsen, leder av Bærum Press er enig. – Integrering er et komplisert tema, men jeg synes prosjekter som Líf Laga absolutt er et virkemiddel for å skape et inkluderende, aksepterende og mangfoldig samfunn.

Kamilla forteller også om viktigheten av engasjement og at prosjektet ikke stopper etter denne høsten. – De som står bak prosjektet har et brennende engasjement og høye ambisjoner, og det er en slik drivkraft en trenger når man skal utvide og bygge prosjektet videre. Lif Laga har et fundament som bygger på solidaritet og samhold, noe som gjør helheten i prosjektet til noe helt spesielt.

 

Foto: Líf Laga

Foto: Líf Laga

Foto: Líf Laga

Kontakt

Kamilla Elisabeth Engebretsen

Lokallagsleder
40555754
kamilla.e.eng@gmail.com

Talha Butt

Lokallagsleder
97924263
talha_@live.no

Rett til god helse

Les mer