Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Statsbudsjettet 2019

Publisert 15.10.18 av Karoline Steen Nylander

Forrige uke la finansministeren frem forslag til statsbudsjett for 2019. Press mener dette er et dårlig budsjett for barn.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen 8.oktober. Statsbudsjettet legger rammene for de politiske prioriteringene i det kommende året. På kontoret til Press har vi jobbet hardt den siste uken for å få en oversikt over hvordan årets budsjett påvirker barn og unge. Her vil du få en kort oppsummering av det viktigste.

Foto: Stortinget

Helse og utvikling

Skolehelsetjenesten:

Det er i år bevilget over en milliard til skolehelsetjenesten. 877,4 millioner av disse er frie midler til kommunene. Det vil si at det ikke er noen garanti for at de faktisk blir brukt på skolehelsetjenesten, selv om det er planen. Hvis kommunen vil kan de bruke pengene på mer vei eller høyere lønn hvis de vil.

I tillegg er det 306 millioner kroner til en tilskuddsordning som er øremerket. Problemet med denne tilskuddsordningen er at de kommunene som allerede oppfyller kravene til skolehelsetjenesten får enda mer penger, mens de kommunene som ikke gjør det, får ikke noe mer. Vi mener at det ikke skal være opp til kommunene hvorvidt barn og unge får et  verdig helsetilbud. Tilskuddsordningen må endres slik at alle barn og unge har fagpersoner de kan få hjelp av med sin helse.

Hva kan lokallag gjøre med skolehelsetjenesten?
Det er opp til kommunen hvor mye av de frie midlene som faktisk går til skolehelsetjenesten. Man kan snakke med kommunepolitikere og legge press på de om å prioritere barn og unges psykiske helse.

Vold mot barn:
Vold mot barn har i årets statsbudsjett vært en prioritering fra regjeringens side. Statistikk viser at 10% av alle barn har blitt utsatt for vold eller overgrep i en eller annen form, som tilsier gjennomsnittlig to barn i hver klasse. Dette er urovekkende tall, som regjeringen heldigvis har prioritert. I årets forslag øker regjeringen satsingen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep med 67 millioner kroner, i tillegg til 825 millioner som videreføres fra 2018. Dessverre er likevel tilskudd til senter for voldsutsatte barn kuttet med 88%, fra 270 368 000 kr til 31 090 000 kr.

Barnefattigdom:

Barnetrygden er en universell ordning som blir utbetalt til alle foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Denne ordningen er viktig for å sikre at barn får gå på ulike fritidsaktiviteter, og gjøre forskjellene mellom barn mindre. Likevel er ikke barnetrygden prisjustert siden 1998, som vil si at beløpet er for lavt til å faktisk utgjøre en forskjell. Heller ikke i årets forslag til budsjett er det lagt inn penger til å øke barnetrygden. Dette er dumt, fordi vi vet at dette er det beste virkemiddelet vi har nå til å motvirke barnefattigdom og forskjeller i skolen.

 

Fjorårets budsjettforslag (2018)

Demokrati og deltakelse

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA):

BPA er en ordning for personer med behov for en assistent for å gjennomføre sine daglige aktiviteter, og innfri deres rett til lek og fritid. Regjeringen rettighetsfestet denne ordningen i 2015, hvor det ble anslått at 14 500 brukere ble omfattet av dette. 800 millioner ekstra ble bevilget til kommunene fordelt på to år. Likevel var det kun 223 flere som fikk BPA i denne perioden. BPA-løftet i 2015 var viktig, men pengene når fortsatt ikke frem til barn og unge som trenger det. Det er derfor viktig at disse midlene blir øremerket til ordningen, slik at barn får assistanse til å leve frie og selvstendige liv.

 

Barn på flukt

Omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år:
I dag er det barnevernet som har ansvar for enslige asylbarn under 15 år. Disse barna bor som oftest på omsorgssentre som barnevernet har ansvar for. Regjeringen har kuttet kraftig i disse driftsutgiftene. Vi er redd dette vil føre  lavere kvalitet på omsorgssentrene, dårligere bemanning og lavere barnefaglig kompetanse. Kuttet er på 74 millioner, som tilsvarer en nedgang på 34%.

Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere  mellom 15 og 18 år:
Omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år ligger hos UDI. Krav til omsorg og levestandard for denne gruppen barn er ikke lovfestet noe sted. Istedenfor å styrke omsorgen for disse barna, velger regjeringen å kutte kraftig i pengene til asylmottak for asylbarn. Budsjettet for disse mottakene er halvert, og er nå 1/10 av størrelsen det var i 2016. Nedgangen i budsjett som angår asylmottak skyldes nedgang i antall barn som kommer til Norge. Likevel burde det heller prioriteres penger til å gi bedre omsorg, få høyere barnefaglig kompetanse, og en bedre livssituasjon på mottakene og omsorgssentrene.

Stønad til beboere på asylmottak:
I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på mottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette er langt under det som regnes som fattig i Norge. Vi hadde håpet på en opphevelse av denne maksgrensen, men istedenfor har regjeringen valgt å kutte denne posten med 73 millioner, og står nå igjen med halvparten av budsjettet for 2018.

 

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

Om du vil høre mer om hvor vi har funnet tallene, lurer på hvordan du kan jobbe opp mot kommunen din eller vil lære mer om å finne frem i statsbudsjettet, ta kontakt!

Kontakt

Lea Mariero

1. Nestleder
Region midt
93051998
lea@press.no

Bedre sent enn aldri

Ingen barn skal diskrimineres. Likevel får ikke asylbarn over 15 år omsorg av barnevernet, slik alle andre barn i Norge får. Vi krever endring! Diskrimineringen skulle tatt slutt for lenge siden, men det er bedre sent enn aldri.

Les mer her