Verdens Beste Nyheter søker frivillige!

Publisert 17.11.20 av Simen Bondevik

 

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive nyheter om global utvikling. Målet til kampanjen er å fremme konstruktiv journalistikk og opplyse Norges befolkning med positive nyheter fra hele verden, som ellers ikke når overskriftene.

De siste fem årene har vi delt ut en årlig avis med verdens aller beste nyheter. I 2021 må vi fokusere på å nå ut digitalt, men det stopper ikke oss! Har du lyst til å være med å utforme vår digitale kampanje? Lære om å formidle konstruktiv journalistikk? Eller bidra til at enda flere engasjerer seg i kampanjen? Da må du bli med i en av våre tre arbeidsgrupper! 

Kampanjen går av stabelen i mai, men aktiviteter og nyheter skal også spres gjennom hele året. 

 

De tre arbeidsgruppene er:

  • Nyhetsgruppen: Ansvar for produksjon av nyhetssaker til kampanjen og innhold til nettsiden verdensbestenyheter.no og sosiale medier gjennom året. Vi ser etter deg som er glad i å skrive, oversette nyhetsartikler og har erfaring med eller har lyst til å lære mer om nyhetsformidling og publisering på nett. Journaliststudenter oppfordres til å søke. 
  • Arrangementsgruppen: Arbeider med å spre kunnskap og informasjon om kampanjen gjennom planlegging og gjennomføring av faglige arrangementer, kreative stunts og inspirerende presentasjoner.
  • Kampanjedagsgruppen: Jobber, sammen med koordinator, for at kampanjedagen blir så bra som mulig. Det inkluderer å engasjere de frivillige og komme med kule planer for dagen for sentral-og lokalleddene. Gruppen jobber også med materiell og merch. 

Som frivillig i Verdens Beste Nyheter vil du få nyttig erfaring innenfor prosjektarbeid og mange muligheter for kompetanseutvikling. Du vil også bli del av et hyggelig og sosialt miljø med mange andre engasjerte frivillig. 

 

Vervets størrelse:

  • Vervet varer frem til midten av 2021. 
  • Det er forventet at du kan delta på gruppemøter 1-2 ganger i måneden og følge opp dine ansvarsområder i mellomtiden. Arbeidsmengden vil variere i perioder og øke når kampanjeperioden nærmer seg
  • Det finnes ulike ansvarsoppgaver innenfor hver gruppe, og disse fordeles i utvalget slik at du får bidratt med det du synes er gøy og givende! 

 

Søknadsfrist: 15. desember

Høres dette interessant ut? Send inn en kort søknadstekst (maks 1 side) til stian@changemaker.noSkriv noe om deg selv og din bakgrunn, hvorfor du ønsker å være med, og hvilken gruppe du kan tenke deg å være med i. Søknadsfrist: 15. desember. Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om arbeidet, send en e-post til stian@changemaker.no.

Ja til stemmerett for 16-åringer!

Publisert 08.09.20 av Simen Bondevik

Signer oppropet: Ja til stemmerett for 16-åringer!

Opprop: Ja til stemmerett for 16-åringer!

Valglovutvalget har innstilt på å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Det ville vært en seier for demokratiet og et stort skritt i riktig retning av et samfunn hvor alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt.

Det er barn og unge som skal leve lengst med konsekvensene av den politikken som vedtas i dag. 16-åringer må betale skatt, er over den seksuelle lavalderen, kan ta abort og holdes ansvarlig for kriminelle handlinger. Likevel har de ikke mulighet til å påvirke disse sakene gjennom valg i dag.

At demokratiet utvides er en styrke. Det er positivt at flere stemmer blir hørt og at flere hensyn tas. Ved å sette ned stemmerettsalderen til 16 år, inkluderer vi 130 000 nye mennesker i demokratiet, og gir alle barn og unge et godt grunnlag for å delta i demokratiet resten av livet.

Gjennom historien har det flere ganger endret seg hvem som får stemmerett og mulighet til å delta i demokratiet – for eksempel i 1913 da kvinner fikk stemmerett. På den tiden var det sett på som radikalt og kontroversielt, og mange protesterte. Men når vi tidligere har utvidet demokratiet til nye befolkningsgrupper har vi aldri sett tilbake på det som noe negativt. Det kommer vi ikke til å gjøre denne gangen heller.

Det året man fyller 16 år har man fullført den obligatoriske grunnutdanningen i Norge, nemlig grunnskolen. Det vil si at man er ferdig med all obligatorisk demokratiopplæring vi har i Norge. Dagens ungdomsgenerasjon er godt opplyst og har de beste forutsetningene for å delta i valg.

Vi krever at Stortinget følger opp Valglovutvalgets innstilling og gir 16- og 17-åringer stemmerett.

 

Informasjon om personopplysninger

Ved å signere oppropet godtar du denne personvernerklæringen.

Nå kan ditt lokallag søke frifond!

Publisert 27.08.20 av Simen Bondevik

Derfor oppfordrer vi nå ditt lokallag til å tenke kreativt sammen om hva slags aktiviteter dere vil gjennomføre til høsten og få støtte til gjennom Frifondsordningen.

Disse viktige midlene har vi tilgang til takket være LNU, og vi håper lokallagene får nytte av dem og bruker midlene godt!

Mer informasjon om Frifond finner du på våre internsider.

Vil du gi råd til FNs barnekomité?

Publisert 19.12.19 av Karoline Steen Nylander

 

Hva er Children’s Advisory Team (CAT)?

Children’s Advisory Team er en global gruppe bestående av 12 barn som jobber aktivt for å innfri barns rettigheter i sine land og lokalsamfunn. Gruppen koordineres av Child Rights Connect (en støttefunksjon for FNs barnekomité). Teamet skal jobbe med å styrke barns egen stemme i arbeidet med barnekonvensjonen lokalt, nasjonalt og i FN-systemet. 

 

Dette er noen av oppgavene til CAT:

  • Gi råd om hvordan Child Rights Connect sin strategi skal fungere i praksis.
  • Bidra til sterkere bånd mellom FN og lokale organisasjoner for å skape positiv endring for barn. Dette innebærer å holde kontakt med barne- og ungdomsgrupper lokalt og nasjonalt, og jobbe med politisk påvirkning for innfrielse av barns rettigheter.
  • Jobbe med å styrke barns deltakelse i Child Rights Connect og FNs barnekomité.
  • Jobbe for å styrke globalt samarbeid mellom barneorganisasjoner som jobber med rettighetsarbeid. 

 

Som medlem i Children’s Advisory Team vil du få støtte av Press i forberedelser, reising og generelt arbeid. Du vil få opplæring i hvordan du kan få maksimalt utbytte av arbeidet ditt som menneskerettighetsforkjemper, lære mer om hvordan ulike prosesser i FN foregår, samt at du vil kunne få et stort nettverk av rettighetsforkjempere i hele verden og lære mer om hvordan andre barn jobber for å gjøre verden til et bedre sted! 

 

Hvem ser vi etter?
Press ønsker å nominere en person som har mulighet til å bruke tid på arbeidet med FN-spørsmål. Vi ser etter en utadvendt person som er komfortabel med å snakke og skrive engelsk og som har god forståelse av barns rettigheter.
For å bli nominert må du være 13-17 år og ha lyst til å delta i dette arbeidet over en periode på 1,5 år. Det er en fordel om du har anledning til å delta på en samling i Geneve 15-17.april 2020. 

Hvis du synes det høres spennende ut å jobbe med barns rettigheter internasjonalt, så kan du søke om å bli med i Children’s Advisory Team ved å fylle ut dette skjema: https://forms.gle/ndMBWc7cwQBXCF7P9

Søknadsfristen er 26.januar.

 

 

Hvis du er usikker på om du kan søke eller lurer på noe om Children’s Advisory Team kan du kontakte Karoline Nylander på karoline@press.no

 

Barn i byråkratiet

Publisert 03.12.19 av Karoline Steen Nylander

Barnekonvensjonen sier at alle barn skal få si sin mening og bli hørt – men hvordan gjennomføres faktisk dette i norske direktorater og departementer? Press har lenge lurt på hvorfor barns deltakelse virker å være så vilkårlig i offentlige beslutningsprosesser. Derfor bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere. Resultatet er rapporten Barn i Byråkratiet.

Press har intervjuet 15 ansatte i fire direktorater og tre departementer. Alle oppfattet barne- og ungdomsdeltakelse som viktig, og hadde positive erfaringer med dette arbeidet. Samtidig finner vi tre alvorlige utfordringer for barnemedvirkingsarbeidet: det er svært lite kontinuerlig og helhetlig, de som jobber med medvirkning har svak forståelse av representasjon og mangler ressursene til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid.

Nesten alt medvirkningsarbeidet i direktoratene og departementene er prosjektbasert. Press er bekymret for at dette gjør medvirkningen dårligere fordi barn og unge ikke får delta over tid og at de ikke kan følge opp hvordan innspillene deres brukes i praksis. Ekte deltakelse krever mer enn at barn og unge får komme med innspillene sine på et enkeltmøte!

En annen utfordring for medvirkningsarbeidet, er at de ansatte har svak forståelse av representasjon. De vi har snakket med uttrykker en bekymring for at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke er representative nok til å representere ungdom flest. Press mener at dette er alvorlige antakelser og overkjører barns selvstendige organisering, som nettopp er et av de viktigste prinsippene for reell og meningsfull deltakelse. Press er redd for at direktoratene og departementene ikke klarer å rekruttere bredere og mer representativt på egenhånd.

 

Illustrasjon fra rapporten “kidza har rett!”

 

Den siste hovedutfordringen rapporten finner, er at direktoratene og departementene har manglende resurser til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid. Alle vi har snakket med forteller at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om medvirkningsarbeid. Videre forteller de at de trenger tid til å gjøre slikt arbeid.

Press mener at nøkkelen til å innfri barnekonvensjonen er å la barn delta i, blant annet, politikkutforming. Derfor håper vi at norske direktorater og departementer tar til seg kritikken og jobber for å bli enda bedre på å inkludere barn. For å få til det, anbefaler Press:

  • At Norge vedtar en nasjonal strategi for barns medvirkning
  • At kompetansen på barns medvirkning styrkes hos ansatte i offentlig sektor
  • At deltakelse med barn og unge som gjennomføres på systemnivå bygger på representasjonsprinsippet

 

Rapporten kan lastes ned digitalt under denne nettsaken eller bestilles i fysisk format ved å kontakte karoline@press.no

Vil du være med Press til Genève?

Publisert 22.08.19 av Bendik Dahlslett

Om barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som sikrer at barn får en ekstra beskyttelse. Dette kan for eksempel være krav som at alle barn har rett til beskyttelse, at alle barn har rett til å gå på skole og at alle barn har rett til å bli hørt. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen, er pliktig til å følge det som står i den. All Press sin politikk er basert på konvensjonen. 


Bilde fra 2017 da Press var i Genéve for å møte FNs barnekomité og overlevere rapporten Kidza har rett 


Om turen

Barnekonvensjonen fyller 30 år i år. Press arrangerer derfor en studietur til Genève fra 17. – 20. oktober, og vi ønsker å ta med oss åtte deltakere. Studieturen hører til hovedtemaet demokrati og deltakelse, og vi vil på turen besøke blant annet FNs barnekomité, FN sitt hovedkontor, Redd Barna, Norges faste delegasjon til Genéve og mange andre spennende og relevante aktører. Formålet med turen er å øke kunnskapen om FNs barnekonvensjon blant medlemmene våre. Deltakere må etter turen drive med etterarbeid og formidling fra turen. Alt av reise, opphold og planlagte måltider blir dekket av Press, men det er en deltakeravgiften på 500 kroner. Alle medlemmer i Press kan søke om å være med på turen. 

Søk her: søknadsskjema 

 

Om Press – Redd Barna Ungdom

Press – Redd Barna Ungdom er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som utelukkende kjemper for barns rettigheter. Vi er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon og tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Vi jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å hindre at barns rettigheter blir brutt. Er du ikke medlem? Meld deg inn i Press her! 

Reisebrev fra FN

Publisert 04.04.18 av Karoline Steen Nylander

 

To medlemmer av FNs barnekomité og noen av medlemmene fra Children’s Advisory Team

 

Første møte med Genève

Genève er en særdeles interessant by. Spesielt når du får bli med inn bak FNs lukkede dører!

Søndag 18. Mars dro jeg av gårde til Genève for å delta på en workshop arrangert av Child Rights Connect for å planlegge «Day of general discussion (DGD) 2018». Dette er en dag hvor FNs barnekomité hvert år diskuterer hvordan barns rettigheter kan forbedres på forskjellige felt. I år er temaet «barn som menneskerettighetsforkjempere».

Children’s Advisory Team er en gruppe med 20 barn fra 19 forskjellige land som sammen skal planlegge og gi råd til arrangørene av DGD. Du kan lese mer om gruppas arbeid her.

Jeg ankom Geneve rundt ett-tiden dagen før selve workshopen startet. Det var ca 15 grader varmere her enn i Norge, noe jeg fikk kjenne godt på kroppen da jeg hadde på meg en ullgenser, en boblevest og en jakke utenpå det igjen. Vi sjekket tidlig inn på hotellet og gikk for å finne mat. Etter å ha vandret i rundt 20 minutter fant vi en koselig etiopisk restaurant rett ved en tunnel. Her spiste vi noe jeg verken kan uttale eller stave, men godt var det. Dette ble vårt siste varme måltid som ikke involverte pizza.

Allerede første dagen av workshopen oppdaget jeg at timeplanen i beste fall var kun veiledende. Når ting skjedde på timeplanen, og når de skjedde i virkeligheten, kunne variere med rundt 45 minutter. Men til tross for dette gikk dagen greit, mye tid ble brukt på «icebreaking», men etter det fikk vi satt i gang med det faktiske arbeidet. Det var diskusjoner om hvordan man på enklest måte kunne forklare hva DGD var på en forståelig måte, til mer konkrete ting som om brosjyren med info burde være blå eller svart og hvilke farger som er mest barnevennlige.

Etter å ha holdt på i rundt 8 og en halv time var vi ferdige og flere av deltagerne på workshopen bestemte oss for å spise middag sammen. Den dagen, som i alle de som fulgte, ble middagen pizza.

Sigurd og Mikiko Otani (medlem av FNs barnekomité)

 

En rundtur hos FN

Dag to ble i hovedsak brukt på en rundtur i «Palais des Nations», altså FN-bygningen i Genève. Her fikk vi se møterommene vi kom til å ta i bruk i september, men fikk også muligheten til å oppleve selve bygningen, som var full av vakker kunst og historiske rom.
Det viste seg også at FN hadde en flott gavebutikk, dog fikk vi dessverre ikke så mye tid som undertegnede skulle ønske.

 

Etter at vi kom tilbake fikk vi et kort foredrag om menneskerettighetene og at de fylte 70 år i år og en oppfordring til å ta med oss kampanjen #standup4humanrights hjem.
Også denne dagen ble avsluttet med at alle deltagerne gikk ut og spiste pizza.

Dag tre bestod hovedsakelig av å prøve å planlegge selve arrangementet og tidsskjemaet for det. Vi så også litt på hvilken kleskode det var for oss yngre som skulle være der. Svaret var: Ikke flip-flops, ikke shorts, ikke singlet og kanskje ikke jeans. Etter det ble vi intervjuet om oss selv, hva vi kjempet for og hvordan vi kjempet for menneskerettigheter.

Lunsjen den dagen bestod av pizza, noe jeg på det punktet holdt på å bli litt sliten av. Men godt var det.

 

Hva skjer videre?

Hjemturen startet rundt fire på onsdagen og varte til vi ankom Oslo lufthavn rundt 23:30 den kvelden. Jeg dro hjem igjen med en dypere forståelse av FN og dens organer, samt mer erfaring i å blant annet bli intervjuet. Fra Norge vil jeg fortsette å planlegge dagen i september der FNs barnekomité diskuterer barns rolle som menneskerettighetsforkjempere.

 

Vi har vært i Mexico!

Publisert 03.01.18 av Karoline Steen Nylander

 

I slutten av november reiste Mina og Thea fra sentralstyret til Mexico for å lære mer om prosjektet Press har tatt del i. De to deltok på en workshop for å utveksle erfaringer og lære mer om problematikken med unge som utsettes for vold.

Mellom-Amerika er noen av de mest voldelige områdene i verden. Statistikken over vold og drap regionen er høy. Siden 1995 har drapsratene i verden gått ned, mens drapsratene i områder i Latin-Amerika har økt. Narkotikahandel og kriminelle gjenger er med på å gjøre hverdagen og skolegangen utrygg for barn og ungdom.

Hva går prosjektet ut på?

Prosjektet til Redd Barna går ut på at ungdommer selv skal delta for å skape fredsbyggende skoler og et voldsfritt samfunn. Hovedmålet er voldsfrie skoler. For få til dette får elever og lærere opplæring i rettigheter, barnekonvensjonen, ikke-voldelige pedagogiske meteor og ikke-voldelig konflikthåndtering. Det jobbes også politisk for å få til avtaler med lokale myndigheter, skoler, politi og andre offentlige etater for å forplikte dem til å jobbe for voldsfrie skoler og skoleveier. I tillegg får ungdommene opplæring i yrkesfag, jobbtrening og jobbsøking. Hvert år samles ungdommer fra alle de tre prosjektlandene for å ha en workshop hvor man lager en felles informasjonskampanje og utveksler ideer og erfaringer. Dette nettverket heter HoMeGua, og Press har hvert eneste år vært så heldige at vi får delta på workshopen.

Kampanje om migrasjon

All volden på skolen, i hjemmet og ellers i samfunnet fører til at unge mennesker må migrere. Dette er et stort problem fordi de aller fleste ikke vil få det bedre når de reiser til et nytt sted, og dette fører heller ikke til mindre vold. Likevel burde alle ha muligheten til å migrere. Mange som flytter til nye områder og land blir utsatt for diskriminering og dårlig behandling og ender ofte med en enda dårligere livssituasjon enn tidligere. Kampanjen ungdommene fra de tre landene til slutt ble enige denne gang handlet om migrasjon, vold og konsekvensene dette har for barn og unge. Under arbeidet med kampanjen fortalte Press om hvilke tema vi jobber med i Norge og hvordan vi driver med kampanjearbeid og utforming av kampanjer.

 

Vi må bli hørt!

Mina og Thea synes dette har vært en utrolig lærerik og spennende uke. “Det er veldig gøy å se hvor vellykket prosjektet har vært” forteller Mina. “Flere av gruppene har jobbet med ungdomsmedvirkning og har møtt mange av de samme utfordringene som vi møter på når vi jobber med dette i Norge. Heldigvis står vi sammen!”.

Det har blitt etablert flere ungdomsgrupper i alle tre landene som blant annet jobber med politisk påvirkning. Ungdommene som har deltatt sier at de har lært mye om hvilke rettigheter de har, at det finnes fredelige alternativer til all volden og at ungdom selv kan jobbe for å endre dette.  Ungdom må bli hørt, tatt på alvor og bli inkludert!

 

Mer om prosjektet

Prosjektet er inne i sitt siste år, men Press vil jobbe for et videre godt samarbeid med nettverket. Vi har oppnådd mye sammen og lært om hverandres utfordringer og arbeidsmetoder. Vil du høre mer om prosjektet, så ta gjerne kontakt!

 

Barnas rapport til FN

Publisert 27.09.17 av Karoline Steen Nylander

I over et år har 7 ungdommer fra hele Norge jobbet hardt med å finne ut av hva som er status for barns rettigheter i Norge. Resultatet av den harde jobben er en splitter ny rapport: Kidza har rett!

De syv ungdommene er Rauand Ismail, Iver Daaland Åse, Marianne Knudsen, Erle Harsvik, Magnus Thun og våre to egne Press-medlemmer: Hayden Galdames Myrbostad og Solrun Nyborg. Sammen skal denne gjengen (som kaller seg Jebb-utvalget) overrekke supplerende rapport til FNs barnekomité.

Hva er supplerende rapport?

Hvert femte år skal alle land som har ratifisert FNs Barnekonvensjon rapportere på hvordan det går med å oppfylle rettighetene. Norge leverte sin nyeste rapport i 2016. Etter at statene selv har levert rapport, så ønsker FNs barnekomité å få så mye ekstra informasjon de kan. Noen ganger kan det hende staten har glemt, eller kanskje ikke ønsker, å belyse alle de tingene som ikke går så bra. Derfor får sivilt samfunn levere egne rapporter. Supplerende rapport leveres fra sivilsamfunnet etter at staten har levert sin rapport.

Det som er helt spesielt denne gangen er at barn har laget sin helt egne rapport. Rapporten er basert på medvirkningsprosesser der barn og ungdom med førstehånds erfaring har uttalt seg om ulike tema hvor barns rettigheter brytes.

Kidza har rett!

Rapporten består av tre deler:

Delen består av seks kapittel som viser ulike grupper med rettigheter i barnekonvensjonen. Alle bruddene har Jebb-utvalget kommet fram til ved å se på rapporter og medvirkningsprosesser hvor barn selv har fått uttale seg. De tre viktigste sakene som er trukket fram her er asylbarn, vold og overgrep, stress og press.


Denne delen viser resultater fra en undersøkelse hvor Jebb-utvalget har snakket med 758 barn og unge om hva de kan om egne rettigheter. Barna fikk også mulighet til å komme med et råd til statsministeren for at barn og unge i Norge skal få det bedre. Alle rådene finnes som en liste i rapporten.


I denne delen kan man lese mer om hvilke muligheter som eksisterer for at barn og unge skal kunne delta og bli hørt. Flere organisasjoner kommer med anbefalinger til hvordan man kan forbedre de strukturene som finnes.

 

 

Hva skjer videre?

Nå er rapporten offisielt lansert og er tilgjengelig i elektronisk format for alle som måtte ønske å lese. Det er også mulig å bestille rapporten på papir.

Videre reiser hele Jebb-utvalget til Geneve i starten av oktober. Her skal utvalget møte FNs barnekomité i FN-bygget for å snakke om hva som kommer fram i rapporten. Mens de voksne fra sivilt samfunn må dele på veldig få minutter til å snakke, så får utvalget en hel time alene med komiteen. Vi gleder oss til å følge dette møtet og se hvilke resultater vi får av å ha skrevet denne rapporten.

 

Kidza har rett! er en medvirkningsprosess vi i Press er svært stolt av. Her har barn og ungdom tatt del hele veien, fra start til slutt. Det er ungdom som har hentet informasjon, skrevet, tatt beslutninger og som eier rapporten. Når man skal skrive en rapport om barns rettigheter er det helt nødvendig at det er barn og ungdom som selv uttaler seg. Denne rapporten er et eksempel på at man kan få til mye om man bare vil, og at de beste resultatene får man fra de virkelige ekspertene; nemlig barna selv!

 

 

Les mer om lanseringen i Adressavisen, Utdanningsnytt eller den 9-siders lange saken i Aftenposten. Du kan også høre innslag i P4.

 

Filer

Kidza har rett!

Barns egen rapport til FNs barnekomité. Rapporten handler om barns rettigheter i Norge.

Kidz have rights

Engelsk versjon av rapporten til FNs barnekomité

Kontakt

Karoline Steen Nylander

Medierådgiver og prosjektleder
41212908
karoline@press.no

Rett til å være

Rett til å være er en kampanje som tar for seg diskrimineringen av barn som ikke passer inn i samfunnets normer. Dette har store konsekvenser for barn og unges utvikling, og noen barn opplever at det ikke er greit at de er seg selv.

Les mer her: