La meg slippe å velge!

Publisert 23.10.17 av Henriette Håvardstein

Alle barn har rett på et aktivt og selvstendig liv, men dette er dessverre ikke virkeligheten for barn og unge som ikke får innvilget nok timer med brukerstyrt personlig assistanse. Slik brytes barns rettigheter. Det vil Press og NHFU gjøre noe med!

Hva er BPA?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv og ble innført for å øke funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse. En assistent kan hjelpe til med å gjøre husarbeid, reise til skole og arbeidsplass, være sammen med venner og familie, gjøre skolearbeid og engasjere seg i samfunnet. Tanken bak ordningen er at alle skal ha mulighet til å administrere sin egen hverdag og leve aktive og selvstendige liv. Derfor er det utrolig viktig at brukeren selv bestemmer hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med og til hvilke tider man trenger assistanse.

Likevel er det et stort problem at mange ikke får et tilstrekkelig tilbud. Kommunene, som er ansvarlige for tjenesten, praktiserer BPA veldig forskjellig, og ikke alle følger retningslinjene. Noen kommuner tilbyr andre helsetjenester istedenfor BPA og andre legger føringer for hva assistenter kan gjøre og ikke. I tillegg får man ikke alltid innvilget det timeantallet man trenger, og noen kommuner har retningslinjer så assistenten ikke kan hjelpe deg utenfor kommunenes grenser eller i utlandet.

Spesielt unge mennesker blir hardt rammet av dårlige eller ikke-eksisterende BPA-tilbud. Mange må gi opp studier, jobbmuligheter, verv og aktiviteter fordi de ikke får den assistansen de trenger. Alle skal ha lik mulighet til å dra på en to ukers speidertur eller klassetur til Polen. Ingen barn og unge burde måtte velge mellom å dra i bursdag eller å gjøre ferdig skolearbeidet.

BPA er rettighetsfestet og absolutt nødvendig for at alle skal kunne leve et selvstendig og aktivt liv. Likevel ser vi at denne rettigheten ikke blir innfridd. I Barnekonvensjonen står det i artikkel 31 at barn har rett til lek, hvile, fritid og deltakelse i kunst- og kulturliv. Når barn må slutte på fritidsaktiviteter for å heller prioritere assistentdekningen til skolearbeid, blir ikke denne rettigheten innfridd. Det er et grovt brudd på flere av barnerettighetene når barn ikke får bestemme over eget liv og egen fritid. Barnekonvensjonen sier også at alle barn skal bo hjemme sammen med foreldrene sine med mindre det ikke er bra for dem. Likevel blir barn i kommuner med ekstra dårlig tilbud satt på institusjon istedenfor for å få assistent slik at de også kan delta på lik linje som andre.

 

Våre løsninger

Alle barn har rett til et likestilt, selvstendig og aktivt liv, og derfor krever Press og NHFU at:

  • Kommunene må sørge for at alle får nok timer til å leve et aktivt og selvstendig liv ved at politiske og sosiale gjøremål likestilles med helsebehov

Når kommunene vurderer søknadene må de også innvilge timene som søkes til sosiale gjøremål. Fritidsaktiviteter og sosiale hendelser er like viktig som å gjøre skolearbeid og å gå på toalettet. Kommunene må følge retningslinjene for BPA, og de kan ikke legge egne føringer eller retningslinjer som strider med de nasjonale. BPA er ikke en helsetjeneste slik som hjemmesykepleie eller støttekontakt. BPA er et frihetsverktøy, og alle som bruker det skal selv kunne bestemme akkurat når og akkurat hva assistenten skal brukes til.

  • Stortinget må utvide retten til BPA. Den må gjelde for all ungdom, også de med mindre behov for assistanse

Vi krever at kravet om «stort behov» i Pasient- og brukerrettighetsloven fjernes for alle under 30 år. Retten til BPA må utvides av Stortinget slik at alle barn og unge som trenger assistanse vil få rett på BPA gjennom loven. Slik det er i dag kan kommunene avvise BPA-søknaden din dersom du søker om mindre enn 25 timer i uka, og kommunene kan dokumentere at det blir «en vesentlig økt kostnad». Barn og unge må gi opp utdanning, jobbtilbud og aktiviteter og sosialt liv fordi de ikke får den assistansen de trenger. Politikerne må sørge for at dette ikke skjer.

  • 300 millioner kroner øremerkes til BPA i statsbudsjettet for 2019

BPA ble rettighetsfestet i 2015. Da lovet politikerne gull og grønne skoger, og Stortinget bevilget 800 millioner kroner til BPA som skulle utbetales over to år. Det skulle være et stort og flott BPA-løft, men det ble det dessverre ikke. Hovedproblemet er at disse pengene ikke ble øremerket, så kommunene måtte ikke og har ikke brukt disse pengene på BPA. Kun 302 personer fikk BPA fra 2015 til 2017. Pengene som egentlig var ment til BPA, har heller blitt brukt til asfalt og nedbetaling av gjeld. Siden forsøket med et BPA-løft ble mislykket i 2015, krever vi et nytt løft i 2019. Denne gangen må midlene øremerkes. Dette er den eneste måten vi kan være helt sikre på at pengene går til barn og unge som trenger assistanse for å leve frie og selvstendige liv.

Kontakt

Mina Vinje

Leder
98433700
mina@press.no

Bedre sent enn aldri

Ingen barn skal diskrimineres. Likevel får ikke asylbarn over 15 år omsorg av barnevernet, slik alle andre barn i Norge får. Vi krever endring! Diskrimineringen skulle tatt slutt for lenge siden, men det er bedre sent enn aldri.

Les mer her