Regjeringen svikter barna i Moria!

Dette leserinnlegget sto først på trykk i Dagsavisen 28. August.

Av: Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom

Situasjonen for barna i Moria-leiren er kritisk. Leiren ble bygget for 3000 flyktninger, men er nå overfylt med over 10.000 flyktninger. Halvparten av disse er barn. Tilgangen på helsehjelp er dårlig, de sanitære forholdene er elendige og barndommen til flere tusen barn blir fullstendig ødelagt. Moria-leiren er så overfylt at smitteverntiltak er umulig å gjennomføre. Et smitteutbrudd av koronaviruset vil ha fatale konsekvenser for alle som er fanget i leiren.

Likevel velger regjeringen å spille et politisk spill og setter sitt ønske om en restriktiv innvandringspolitikk foran hensynet til barnas beste. Norge nekter å hente ut et eneste barn fra leiren før 8–10 andre land har gjort det samme.

Å evakuere barnefamilier fra Moria er ikke kontroversielt. Et klart flertall i befolkningen støtter nettopp dette, viser en undersøkelse fra Redd Barna. Bare 23 prosent av de spurte i undersøkelsen sier seg uenig i at Norge bør evakuere barn og barnefamilier fra Moria-leiren.

Hvis regjeringen virkelig hadde hatt et ønske om å hjelpe barna så hadde de gjort nettopp det – hentet barna – ikke ventet på alle andre.

Ekspertene er samstemte i sin omtale av situasjonen i Moria – den er kritisk og oppfyller ikke grunnleggende rettigheter. Og regjeringens løsning hjelper ikke til med å løse et eneste problem. FNs høykommissær for flyktninger har slaktet løsningen og vært klokkeklar på at denne tilnærmingen ikke vil redde et eneste barn i år – det er ingen andre land som har stilt lignende krav og premisser for å hjelpe til.

Barna i Moria har ikke tid til at Norge skal vente på 8–10 andre land. For dem handler det om liv og død. Nå er det på tide at regjeringen lytter til sin egen befolkning, FNs høykommissær for flyktninger og alle andre eksperter som har uttalt seg om saken – Norge må slutte å vente og begynne å hente!

#postkorttilerna

Rundt 20.000 mennesker er stablet oppå hverandre i en leir beregnet for 3000. Av dem er nesten halvparten barn, flesteparten under 12 år. Barn i Moria blir misbrukt. Fysisk og psykisk mishandlet. I mangel på noen bedre måter å takle traumer på, tyr fler og fler barn til selvskading. Allerede i barneskolealder har flere barn forsøkt å ta sitt eget liv. Det haster å få evakuert barna fra Morialeiren.

For å få Erna Solberg og Regjeringen til å forstå alvoret kan man gjennom kampanjen vår sende postkort med denne teksten til Erna Solberg:

«Kjære Erna,

 

Postkort kan sendes ved å søke opp «Press- Redd Barna Ungdom» i Vipps og velge «Postkort: Evakuer barna fra Moria nå!».

Her finner du bilder og grafikk som kan deles på sosiale medier, i tillegg til svar på kommentarer som kan dukke opp. Mappen oppdateres kontinuerlig med nye poster til sosiale medier og forslag til svar på kommentarer gjennom kampanjen.

Bildene som brukes i kampanjen er tatt av fotograf Knut Bry, og skal krediteres Knut Bry/Tinagent. Husk å bruke #postkorttilerna når du publiserer noe rundt kampanjen på sosiale medier, og tagg gjerne @pressrbu på Instagram slik at vi kan dele det videre. Takk til Guri Borch for fantastisk initiativ.

Stopp Regjeringens diskriminering av barn!

Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom med felles kampanje for å stanse regjeringens lovforslag 

Regjering vil nå lovfeste at barn som har flyktet alene til Norge og som er over 15 år skal få et dårligere omsorgstilbud enn andre barn. Vi kan ikke akseptere at barn diskrimineres og forskjellsbehandles på denne måten. Det bryter med barns rettigheter.  

Derfor lanserer Redd Barna og Press en felles kampanje for å stoppe dette lovforslaget. Lovforslaget til regjeringen er nå ute på høring, og høringsfristen er 6.mars. Vi ber det norske folk om å signere et opprop som krever at regjeringen forkaster dette lovforslaget og at omsorgsansvaret i stedet overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven på lik linje med andre barn. I tillegg til å signere oppropet blir du som har signert oppfordret til å sende inn eget høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.  

Lenger ned kan du lese mer om hvorfor vi mener lovforslaget må forkastes og hva Redd Barna og Press mener må gjøres. 

 

Stopp lovforslaget – skriv under på opprop og send inn høringssvar:  

På nettsiden til underskriftskampanjen https://www.reddbarna.no/stopp-regjeringens-diskriminering blir du først bedt om å signere oppropet – det betyr at du stiller deg bak kravet til justisministeren om å forkaste lovforslaget. Deretter blir du oppfordret til å sende inn ditt eget høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet. Redd Barna og Press har skrevet et ferdig høringssvar du kan bruke eller du kan sende inn ditt eget høringssvar. Du får også en god og enkel forklaring på hvordan du sender inn ditt høringssvar.  

Frem til høringsfristen 6.mars er målet å mobilisere så mange som mulig til å skrive under og sende inn høringssvar. Når vi er mange sammen, så kan vi skape endring! 

I ressursheftet som ligger under finner du flere aktiviteter du og lokallaget/gruppen din kan gjøre i forbindelse med kampanjen.

10 saker vi har vunnet!

Helse og utvikling

1)

Bik Bok snudde etter Gullbarbie: Etter mye hard kritikk for lite mangfoldige størrelser og ensidig reklame lovet Bik Bok å tilpasse klesstørrelsene sine til kundene. Dette skjedde etter at de blant annet ble vinner av Gullbarbie. Du kan lese om Bik Bok sine forpliktelser i denne linken.  

2)

Tiltak mot seksuell trakassering: I januar var vi på både innspillsmøte med barne- og likestillingsministeren og på stortingshøring om seksuell trakassering. Stortinget tok med innspillene våre i sitt vedtak:

• Sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt av andres grenser.
• Avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.

3)

Vekk med retusjert reklame: Etter ti år med aksjoner, informasjon og politisk påvirkning vant vi endelig frem! Politikerne i Oslo vil ikke at deres reklameflater skal bidra til å øke kroppspress, og forbyr derfor retusjerte bilder, med mindre de er tydelig merket.  Les mer om merking av retusjert reklame.

4)

Nei til kroppspress: I 2018 lanserte Press en egen rapport om kroppspress.  «Prosjekt Perfekt» har blitt lest av mange og har resultert i flere store gjennomslag. Etter mange år med kamp har vi endelig vunnet frem med å sette dette på dagsorden hos politikerne. Det siste året har stortinget behandlet en hel rekke med forslag som skal bidra til mindre kroppspress. Her er noen eksempel:

• Stortinget vil ha et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, og brukte Press sin rapport aktivt i behandling av saken som du kan lese her. Det er forventet at stortinget senere skal behandle en sak om forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner.
•  Medietilsynet fikk i år oppgaven å utrede hva som burde finnes i et etisk regelverk for influencere. Dette har vært en av områdene hvor barne- og likestillingsministeren har engasjert seg mye, og i arbeidet ble Press kontaktet for å komme med sine innspill. Nå har det kommet en skisse, og vi gleder oss til å se oppfølging av den!
• Stortinget behandlet et representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. I forslaget var mange av Press sine anbefalinger inkludert. Til slutt gikk stortinget inn for to anbefalinger:
  1) inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
  2) sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Barn på flukt

5)

Lengeværende barn: I slutten av april kom det nyheter om det reviderte nasjonalbudsjettet som avdekket at 170 barn skulle ut av asylmottak og bosettes i en kommune. Foreldrene som av ulike grunner ikke hadde ID-dokumenter som er godkjent av norske myndigheter, fikk tidligere ikke bosetting i en kommune og dette førte til at mange barn ble boende på asylmottak i årevis. I år ble det det bestemt at barna skal bosettes i en kommune så raskt som mulig. I denne linken kan du lese mer om saken.

6)

Enslige asylsøkende barn:

Mange husker at det i 2016 og 2017 ble skrevet og snakket mye om «oktoberbarna». Disse var enslige asylsøkende barn med midlertidig opphold, og som skulle returneres når de ble 18 år. Grunnen til retur var en instruks fra Justisdepartementet om praktisering av utlendingsloven om enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt. I instruksen skulle ikke sårbarhetskriterier ved retur vektlegges. Dette ble tydelig kritisert av NOAS, Redd Barna, Press og flere andre aktører. I 2018 kom stortinget med anmodningsvedtak som opphevde denne instruksen. Nye sårbarhetskriterier er nå på plass! De nye kriteriene innebærer blant annet en vurdering av barnas fysiske og psykiskhe helse, behov for stabilitet og kontinuitet og sosial og humanitær situasjon ved retur.

7)

Maksgrense for familier: I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på asylmottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette gjelder selv om du måtte ha 10 barn, sykdom i familien eller andre utfordringer som krever økonomisk støtte. Denne maksgrensen kom som følger av statsbudsjettet for flere år siden, men er nå varslet opphevet. Nå får familier som bor i asylmottak stønad ut ifra individuelle behov, ikke en maksgrense som er unaturlig lav.

 

Handel og fred

8)

Norske våpen til Jemen: Fredag 10. november annonserte utenriksministeren at Norge ikke lenger skal godkjenne nye eksportlisenser av militært utstyr og flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Selv om Norge fortsatt selger militært utstyr til andre land i koalisjonen, så er dette en seier verd å feire! Dette er et stort kritt i riktig retning, og sender et viktig signal til den saudi-ledede koalisjonen som kriger i Jemen om at Norge forventer at sivile beskyttes i krigføringen.

Demokrati og deltakelse

9)

Ungdomsråd i hele Norge: Press har lenge jobbet for at alle ungdommer skal ha rett til lik deltakelse i samfunnet, uansett hvor de bor i landet. Ungdomsråd er en av de viktigste arenaene unge har for å delta i lokaldemokratiet. Nå har Stortinget vedtatt at alle kommuner skal ha ungdomsråd! Vi venter spent på retningslinjene som følger med denne forpliktelsen, for hvis man skal ha et ungdomsråd, må man passe på at det blir et bra råd også. Her kan du lese om behandlingen av ny kommunelov.

10)

Leie av skoler: Det er et kjent problem for barn og unge i frivillige organisasjoner at det å leie en skole kan være skikkelig vanskelig. I år har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) jobbet iherdig med å gjøre det lettere. Det har resultert i at stortingspolitikere i utdanning- og forskningskomiteen har bedt om at ulike parter skal samarbeide for å gjøre det lettere for barn å ha tilgang til billige eller gratis lokaler for sine arrangement. Her er link til saken som ble behandlet i stortinget.

 

 

Takk for at du har engasjert deg i barns rettigheter gjennom 2018. Uten ditt engasjement hadde vi ikke fått gjennomslag!

Bedre sent enn aldri

Få en slutt på diskrimineringen av asylbarn

Barnevernet skal sikre at alle barn i Norge får god omsorg. Barnevernet har omsorgsansvar for enslige asylsøkende barn under 15 år, mens UDI (Utlendingsdirektoratet) tar seg av barna over 15 år. Dette er fordi det ikke er lovfestet noen sted hvem som har ansvar for barna over 15 år. Hos UDI er den barnefaglige kompetansen svakere enn hos barnevernet, og bemanningen er dårligere. Dette fører til at barna over 15 år får dårligere oppfølging og dårligere omsorg enn andre barn. Dette er en systematisk diskriminering som må ta slutt nå. Politikerne har lenge sagt at de vil endre på dette, men det har ennå ikke skjedd noe. Vi mener at nok er nok. Nå må politikerne ta grep. Diskrimineringen skulle tatt slutt for lenge siden, men det er bedre sent enn aldri!

 

Hva er omsorgsoverføring?

Omsorgsoverføring er selve overførselen av ansvaret for gruppen barn mellom 15 og 18 år fra UDI til barnevernet. Hvis ansvaret blir overført, vil det også være barnevernet som har ansvar for omsorgen for barna. Vi vet allerede at barna under 15 år får bedre oppfølging, og at forholdene på omsorgssentrene er bedre.

 

Hvorfor bryter dette med barns rettigheter?

FNs barnekonvensjon artikkel 1:  alle personer under 18 år skal regnes som barn. I Norge er ansvaret for alle barn hos barnevernet. Dessverre gjelder ikke dette asylbarn. Når man skiller mellom barn med asylbakgrunn over 15 år, og alle andre barn i Norge, er dette noe som bryter direkte med barns rettigheter. Barn over 15 år har like stort behov for trygge omsorgspersoner og trygge omgivelser, som barna under 15 år.

FNs barnekonvensjon artikkel 2: Ingen barn skal diskrimineres på bakgrunn av hudfarge, religion, opprinnelse, språk eller oppfatninger. Barn med asylbakgrunn over 15 år sin helse blir ikke prioritert, og omsorgen for disse barna har helt tydelig blitt nedprioritert og glemt av norske politikere i alt for mange år.

FNs barnekonvensjon artikkel 3: Hensynet til barnas beste skal spesielt ta hensyn til sikkerhet, helse og personalets antall og kvalifikasjoner på institusjoner som har omsorgsansvar for barn. Likevel er det økonomiske prioriteringer som har hindret en omsorgsoverføring fra å skje. Dette er politisk spill på vegne av barns rettigheter og omsorg.

FNs barnekonvensjon artikkel 12: Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Barn på asylmottak har over lang tid rapportert om uholdbare forhold, nedslitte og møkkete bosituasjon, og en sterk mangel på personale. Likevel blir ikke disse barnas rapporteringer tatt på alvor eller prioritert fra politisk hold.

FNs barnekonvensjon artikkel 20:  Barn uten omsorg fra foreldre eller andre omsorgspersoner har krav på tilstrekkelig beskyttelse og omsorg,  og også her understrekes det hvor viktig det er å ha egnede institusjoner som tar vare på barna. Likevel finnes det ikke lovfestede krav til omsorg, kompetanse eller bemanning på mottak hvor det er enslige asylbarn.

FNs barnekonvensjon artikkel 4: Det er statens ansvar at barns rettigheter blir innfridd. Det er derfor staten som skal sørge for at alle barn i Norge får den omsorgen, oppfølgingen og tryggheten som de har krav på.

Vi krever:

Endring av barnevernloven §5a, slik at omsorgen for barna over 15 år også ligger under barnevernet

Vi krever:

• Lovfesting av ansvar for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år
• Økt bemanning med krav om barnefaglig kompetanse for personell på asylmottak
• Bedre bosituasjon for barn på asylmottak
• Tilbud om fritidsaktiviteter til barn på asylmottak

Ja til skolegang for alle

I Norge i dag er det barn og unge som ikke får gå på skole etter opplæringsloven §3-1. Barn med endelig avslag på asylsøknaden har ikke rett på videregående opplæring i Norge, på tross av at mange blir boende flere år i landet. Dette bryter kraftig med FNs barnekonvensjon. Saken er nå til behandling i utdanningskomiteen på Stortinget. Det er på tide at politikerne tar ansvar slik at alle barn i Norge får gå på skole.

Barnekonvensjonens artikkel 28 sier at alle barn har rett på skolegang. Artikkelen understreker at staten må sørge for at alle barn får fullført skolegangen, og i Norge vil det si å legge til rette for fullføring av videregående skole også. Etter oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet utredet Dr. juris Søvig forholdet mellom norsk rett og barnekonvensjonen. Konklusjonen ble at videregående opplæring er en grunnleggende velferdsytelse i Norge. Justisdepartementet gjorde en tolkning om barn med ulovlig opphold eller uavklart oppholdsstatus’ rett på skolegang i forhold til barnekonvensjonen i 2010. Konklusjonen ble det samme. Artikkel 2 i barnekonvensjonen sier tydelig at ingen barn skal diskrimineres, men i dag skjer det en urettferdig diskriminering basert på oppholdsstatus. I tillegg har mange flyktet med foreldrene sine. Ved å frata dem retten til skolegang, gir vi barn straff for foreldres handlinger.

Norge satser stort på bistand til utdanning i andre deler av verden og signalene utad er at utdanning er en grunnleggende rettighet. Likevel gjør norsk lovverk at barn i Norge blir nektet å fullføre utdanningen sin. Basert på egen kartlegging kom vi i 2016 frem til at 70 ungdom ble nektet videregående opplæring i Norge fra 2012 til 2016. Kartleggingen ble gjort ved å kontakte alle asylmottak. Få ønsket å oppgi informasjon, samtidig som mange ikke hadde oversikt. Utdanningsdirektoratet har ikke statistikk over tilbud om skoleplass, så det er sannsynligvis store mørketall. Det vi vet er at det er barn og unge i Norge i dag som ikke får gå på skole. Vanligvis ville varselklokkene ha ringt for lenge siden, men disse barna og ungdommene blir oversett og systematisk diskriminert når det er opp til hver enkelt fylkeskommune om de får fullført skolegangen eller ei.

FAFOs rapport Normalitet i limbo. slutter seg til at mangel på utdanning gir store psykiske belastninger og anbefaler rett til skolegang for å ivareta barnas psykiske helse. Dagens lovverk er problematisk og ivaretar ikke artikkel 3 i barnekonvensjonen om barnets beste. Skole er barn og unges viktigste arena for læring og sosialisering. Når barn og unge får store psykiske belastninger, lever i usikkerhet og utrygghet er det statens ansvar etter barnekonvensjonens artikkel 4 å sørge for endring.

I Norge blir utdanning sett på som en grunnleggende rettighet. Da må vi også ha et lovverk som sier det samme. Barnas hverdag er allerede usikker og derfor er det så viktig med skolegang og et stabilt holdepunkt i hverdagen. Press krever nå at Stortinget tar ansvar, tar FNs barnekonvensjon på alvor og stemmer for å gi skolegang til alle barn og unge i Norge!

Statsbudsjettet 2019

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen 8.oktober. Statsbudsjettet legger rammene for de politiske prioriteringene i det kommende året. På kontoret til Press har vi jobbet hardt den siste uken for å få en oversikt over hvordan årets budsjett påvirker barn og unge. Her vil du få en kort oppsummering av det viktigste.

Helse og utvikling

Skolehelsetjenesten:

Det er i år bevilget over en milliard til skolehelsetjenesten. 877,4 millioner av disse er frie midler til kommunene. Det vil si at det ikke er noen garanti for at de faktisk blir brukt på skolehelsetjenesten, selv om det er planen. Hvis kommunen vil kan de bruke pengene på mer vei eller høyere lønn hvis de vil.

I tillegg er det 306 millioner kroner til en tilskuddsordning som er øremerket. Problemet med denne tilskuddsordningen er at de kommunene som allerede oppfyller kravene til skolehelsetjenesten får enda mer penger, mens de kommunene som ikke gjør det, får ikke noe mer. Vi mener at det ikke skal være opp til kommunene hvorvidt barn og unge får et  verdig helsetilbud. Tilskuddsordningen må endres slik at alle barn og unge har fagpersoner de kan få hjelp av med sin helse.

Hva kan lokallag gjøre med skolehelsetjenesten?
Det er opp til kommunen hvor mye av de frie midlene som faktisk går til skolehelsetjenesten. Man kan snakke med kommunepolitikere og legge press på de om å prioritere barn og unges psykiske helse.

Vold mot barn:
Vold mot barn har i årets statsbudsjett vært en prioritering fra regjeringens side. Statistikk viser at 10% av alle barn har blitt utsatt for vold eller overgrep i en eller annen form, som tilsier gjennomsnittlig to barn i hver klasse. Dette er urovekkende tall, som regjeringen heldigvis har prioritert. I årets forslag øker regjeringen satsingen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep med 67 millioner kroner, i tillegg til 825 millioner som videreføres fra 2018. Dessverre er likevel tilskudd til senter for voldsutsatte barn kuttet med 88%, fra 270 368 000 kr til 31 090 000 kr.

Barnefattigdom:

Barnetrygden er en universell ordning som blir utbetalt til alle foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Denne ordningen er viktig for å sikre at barn får gå på ulike fritidsaktiviteter, og gjøre forskjellene mellom barn mindre. Likevel er ikke barnetrygden prisjustert siden 1998, som vil si at beløpet er for lavt til å faktisk utgjøre en forskjell. Heller ikke i årets forslag til budsjett er det lagt inn penger til å øke barnetrygden. Dette er dumt, fordi vi vet at dette er det beste virkemiddelet vi har nå til å motvirke barnefattigdom og forskjeller i skolen.

 

Demokrati og deltakelse

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA):

BPA er en ordning for personer med behov for en assistent for å gjennomføre sine daglige aktiviteter, og innfri deres rett til lek og fritid. Regjeringen rettighetsfestet denne ordningen i 2015, hvor det ble anslått at 14 500 brukere ble omfattet av dette. 800 millioner ekstra ble bevilget til kommunene fordelt på to år. Likevel var det kun 223 flere som fikk BPA i denne perioden. BPA-løftet i 2015 var viktig, men pengene når fortsatt ikke frem til barn og unge som trenger det. Det er derfor viktig at disse midlene blir øremerket til ordningen, slik at barn får assistanse til å leve frie og selvstendige liv.

 

Barn på flukt

Omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år:
I dag er det barnevernet som har ansvar for enslige asylbarn under 15 år. Disse barna bor som oftest på omsorgssentre som barnevernet har ansvar for. Regjeringen har kuttet kraftig i disse driftsutgiftene. Vi er redd dette vil føre  lavere kvalitet på omsorgssentrene, dårligere bemanning og lavere barnefaglig kompetanse. Kuttet er på 74 millioner, som tilsvarer en nedgang på 34%.

Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere  mellom 15 og 18 år:
Omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år ligger hos UDI. Krav til omsorg og levestandard for denne gruppen barn er ikke lovfestet noe sted. Istedenfor å styrke omsorgen for disse barna, velger regjeringen å kutte kraftig i pengene til asylmottak for asylbarn. Budsjettet for disse mottakene er halvert, og er nå 1/10 av størrelsen det var i 2016. Nedgangen i budsjett som angår asylmottak skyldes nedgang i antall barn som kommer til Norge. Likevel burde det heller prioriteres penger til å gi bedre omsorg, få høyere barnefaglig kompetanse, og en bedre livssituasjon på mottakene og omsorgssentrene.

Stønad til beboere på asylmottak:
I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på mottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette er langt under det som regnes som fattig i Norge. Vi hadde håpet på en opphevelse av denne maksgrensen, men istedenfor har regjeringen valgt å kutte denne posten med 73 millioner, og står nå igjen med halvparten av budsjettet for 2018.

 

 

Om du vil høre mer om hvor vi har funnet tallene, lurer på hvordan du kan jobbe opp mot kommunen din eller vil lære mer om å finne frem i statsbudsjettet, ta kontakt!

Gjennomslag for oktoberbarna!

 

Hvem er oktoberbarna?

Høsten 2015 kom det mange asylsøkere til Norge, og også mange enslige asylsøkende barn. De fleste av dem er gutter fra Afghanistan. Mange av barna som flykter har ikke kjent fødselsdato, og derfor settes fødselsdatoen til den dagen de leverte asylsøknaden sin i Norge. Myndighetene mener at mange av disse var 16 år i 2015. Det var også mange som kom i september, november og desember 2015, men «oktoberbarna» var et begrep som satte seg.

 

Veldig mange av disse barna fikk midlertidige oppholdstillatelser, og skal da sendes ut av Norge når de fyller 18 år – altså høsten 2017.

 

Hvorfor får så mange midlertidige oppholdstillatelser?

Stortinget vedtok i fjor å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret for internflukt. Rimelighetsvilkåret er noe komplisert, men det betyr kort fortalt at man kan sendes tilbake til et annet trygt område enn der man er fra, selv om området du kommer fra er utrygt. Se for deg at det hadde vært krig i Trondheim, og flere hadde flyktet derfra til Sverige. Da hadde det vært som om Sverige hadde sagt at vi ikke sender deg tilbake til Trondheim, men sender deg til Oslo, selv om familien og nettverket ditt er i Trondheim. Dette har ført til at mange flere barn får midlertidig oppholdstillatelse, og som vi har sett i rapporten «Vi kan ikke reise tilbake» som Press lanserte på torsdag har bruken av midlertidige oppholdstillatelser økt fra 1,3% i 2015 til 41,8% i 2017.

 

Hva har Stortinget bestemt?

Tirsdag bestemte Stortinget at alle barn som har fått midlertidig oppholdstillatelse etter at rimelighetsvilkåret ble innført skal få sakene sine behandlet på nytt, og at disse ikke skal returneres før en ny behandling av saken er gjennomført. I den nye behandlingen skal det legges særlig vekt på barns sårbarhet når man vurderer om de kan sendes tilbake til et annet område enn de kommer fra.

I tillegg gir Stortinget beskjed til Utlendingsdirektoratet, som behandler asylsøknadene, om at midlertidig opphold skal benyttes i mindre grad enn det i dag gjør.

Det er svært gledelig at barna får sakene sine behandlet på nytt, og vi er spente på å se om forslagene får en reell effekt på hvor mange barn som får midlertidig oppholdstillatelse. Dette er et stort gjennomslag for Press, og det viser at arbeidet vi gjør og rapporten vi lanserte på torsdag faktisk har en effekt. Vi kommer aldri til å gi opp kampen om å fjerne de midlertidige oppholdstillatelsene fullstendig, men dette er et viktig steg i riktig retning.

 

Dette har Stortinget bestemt – en punktliste:

• Instruksen GI-02/2017 oppheves. Det betyr at det i større grad skal gjøres en barnesensitiv vurdering av asylsøknader gjennom en mindre restriktiv behandling.
• Mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av asylsøknaden.
• Alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige asylsøkende barn som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt.
• Ingen av de som har fått midlertidig opphold og er henvist til internflukt sendes ikke ut før sakene er behandlet på nytt.

Les mer på Stortingets nettsider.

Vi kan ikke reise tilbake

Rapporten «Vi kan ikke reise tilbake» har sett på hvorfor enslige asylsøkende barn forsvinner. Vår konklusjon er at midlertidige oppholdstillatelser har ført hundrevis av barn ut på en ny flukt- denne gangen fra Norge. Vi krever derfor at bruken av midlertidig opphold for enslige asylbarn stanses slik at barna får rettighetene sine innfridd!

 

Hvorfor forsvinner de?

Siden 2013 har 516 barn forsvunnet fra norske asylmottak uten å ha blitt funnet. Fra 2013 til 2017 har vi sett en kraftig økning av afghanske barn som forsvinner. Vi mener grunnen til at så mange afghanske barn forsvinner er at nesten alle fra dette landet får midlertidig opphold. Barna som forsvinner forteller at det de frykter aller mest er å bli returnert til landet de flyktet fra. Da synes de ofte det er bedre å forlate mottaket. Før 2016 fikk få barn midlertidige tillatelser fram til 18 år, men etter innstramminger i asylpolitikken i 2015 og 2016 får en stor del av barna en tillatelse som setter livet deres på vent fram til de blir 18 år. Samtidig som andre ungdommer gleder seg til de blir 18, så sitter disse ungdommene og er livredde for å bli sendt tilbake til krig og konflikt.

«Å ha opphold til 18 år gjør det vanskelig. Det ødelegger veldig mye.» Amin, 17 år

Hva kan bli bedre?

I rapporten vår anbefaler vi å stoppe ordningen med at enslige asylsøkende barn får midlertidig opphold. Som sekundær anbefaling ønsker vi en kraftig reduksjon i bruken av midlertidig opphold.

Vurderingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan må revurderes, man må få på plass et nytt rimelighetsvilkår i Utlendingsloven og Justisdepartementet må lage en ny barnevennlig instruks for behandling av enslige asylbarn. Alle disse tiltakene kan du lese mer om i rapporten vår.

«Jeg kan ikke dra tilbake. Jeg tenker på det hver dag.» Rashid, 17 år