Rødt

Rødt (R) er et sosialistisk parti som har å motvirke forskjells-Norge som sin kampsak. Partiet er opptatt av å sikre rettighetene til arbeiderne, internasjonal solidaritet og ønsker at penger skal brukes til det offentlige velferdssystemet. Rødt er opptatt av å styrke det psykiske helsevernet blant de unge. I arbeidsprogrammet deres skriver de at de ønsker å styrke kapasiteten til skolehelsetjenesten for å kunne oppfylle nasjonale normer. Rødt er for at helsesykepleier skal være til stede på skolen alle skoledager og kunne henvise til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti (SV) er et sosialistisk parti som har et rettferdig og miljøvennlig samfunn som sin kampsak. Partiet er opptatt av å motvirke forskjeller og arbeidsledighet. Innenfor helse er SV opptatt av at helsesykepleiere skal gis faste fulltidsstillinger. I arbeidsprogrammet deres skriver de at de ønsker å få flere helsesykepleiere, samt andre yrker, inn i skolehelsetjenesten for å etablere et bedre lavterskeltilbud for barn og unge. SV vil at de lokale helsetilbudene skal styrkes og at kommunal opptrappingsplan for psykisk helse må videreføres og øremerkes.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (Ap) er et sosialdemokratisk parti som er opptatt av å få befolkningen i arbeid og styrke velferdsordningen. Partiet baserer politikken sin på verdiene: Frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet er opptatt av å gi tidlig hjelp for å forebygge frafall og helseproblemer senere i livet. De ønsker en bedre skolehelsetjeneste som bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. De vil utarbeide en konkret opptrappingsplan for skolehelsetjenesten i samarbeid med kommunene og ansette flere helsesykepleiere, lærere og miljøarbeidere for å forsterke den tverrfaglige innsatsen for elever. De vil også sørge for at helsesykepleier kan henvise til BUP.

Senterpartiet

Senterpartiet (Sp) er et sentrumsparti som har desentralisering som sin kampsak. Partiet er opptatt av at politikk skal være nær folk i hele Norge og at kommunene skal kunne styre mye selv siden det er kommunene som selv vet best hva kommunene trenger. De er dermed negative til nasjonal styring av kommunale tjenester gjennom for eksempel øremerking av midler til skolehelsetjenesten. De er riktignok fortsatt positive til å styrke skolehelsetjenesten og fokusere på forebyggende tidlig innsats for barn og unges psykiske helse. I sitt prinsipp- og handlingsprogram skriver de at de skal sikre at alle skoler har tilgang til helsesykepleier, sikre at skolehelsetjenesten møter de nasjonale normene og at helsesykepleier skal kunne henvise til BUP. De ønsker å utarbeide en konkret opptrappingsplan for å gjennomføre disse målene og sikre et fokus på barn og unges psykiske helse.

Miljøpartiet det grønne

Miljøpartiet det grønne (MDG) er et grønt parti som har klima som sin kampsak. Partiet er opptatt av å sikre fremtiden til de fremtidige generasjonene og vil skape et samfunn hvor vi har gode liv uten at vi ødelegger for andre. Selv om MDG sitt hovedfokus ligger på klimapolitikk, er de fortsatt opptatt av andre temaer som barn og unges psykiske helse. Partiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten med øremerkede midler og bemanningsnorm. De ønsker også å øke øke kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenestene.

Kristelig folkeparti

Kristelig folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk parti som har styrking av familien som kampsak. Partiet er opptatt av familiens valgfrihet, eldreomsorg og menneskeverd. De er opptatt av å beskytte barn og unge med et særlig fokus på foreldrenes ansvar. Krf vil redusere ulikheten i barn og unges helse ved blant annet å fortsette opptrappingen av det psykiske helsetilbudet for barn og unge. Når det kommer til skolehelsetjenesten ønsker de å forsterke den særlig innen psykisk helse og forbedre samarbeidet mellom hjem og skole. De vil prioritere de tverrfaglige helsetjenestene for barn og unge, slik at det kan ansettes flere helsesykepleiere i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Videre ønsker de å opprette et nasjonalt kompetansesenter for helsestasjon og skolehelsetjenesten som kan utvikle, samle og dele forskningsbasert kunnskap og effektive verktøy og tilnærminger, slik at tjenesten ikke bare styrkes ressursmessig, men også med hensyn til kvalitet og effektivitet.

Venstre

Venstre (V) er et sosialliberalt parti som er opptatt av individets rett til å bestemme over seg selv. Partiet har kunnskap og tidlig innsats for barn og unge, klima, og å skape flere arbeidsplasser som sine kampsaker. Når det kommer til skolehelsetjenesten ønsker Venstre å etablere egne innsatsgrupper som kan følge opp familier der foresattes forutsetninger gjør at barna er ekstra utsatt. Partiet er også opptatt av å likestille arbeidet med fysisk og psykisk helse og vil dermed sikre at en større andel av helsebudsjettene brukes på psykisk helsetilbud. De vil også gjøre psykisk helsehjelp mer tilgjengelig, men nevner ikke eksplisitt skolehelsetjenesten.

Høyre

Høyre (H) er et liberalkonservativt parti som er opptatt av at alle skal kunne bidra til samfunnet. Partiet er opptatt av å støtte næringslivet, skape flere jobber og å redusere statlig eierskap. Når det kommer til helse er partiet opptatt av forebygging og tidlig innsats. De vil satse på en god helsetjeneste for barn, unge og deres familier gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Partiet har som mål at alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud for psykisk helse. De vil også videreutvikle en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste som sørger for god tilgang på hjelp og støtte til alle barn og unge. 

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet (Frp) beskriver seg selv som et liberalt folkeparti. Partiet er opptatt av lavere avgifter, eldreomsorg og ønsker en streng innvandringspolitikk. Frp fokuserer en del av helsepolitikken sin på eldre, men er også opptatt av barn og unges helse. De ønsker å sikre et godt helsetilbud til foreldre og barn, utvikle helsestasjonen og skolehelsetjenesten til å jobbe mer forebyggende og sikre tidlig innsats. De mener at flere behandlingsplasser, en styrking av skolehelsetjenesten og bedring av kommuneøkonomien er nødvendig for å kunne forebygge og for å kunne sette inn hjelp tidlig.