Rett til å være

Publisert 24.10.20 av Bendik Dahlslett

Dette ønsker vi å ta et oppgjør med. 

Gjennom barnekonvensjonen forplikter Norge seg til å arbeide for å gi barn en oppvekst som fremmer deres rett til psykososial utvikling. En viktig del av denne utviklingen går ut på muligheten til å utvikle en selvstendig identitet. 

 

Mange barn  fra tidlig alder opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er registrert med ved fødselen I 2016 ble det henvist 148 barn  til Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBTS), Det blir også født rundt 300 barn årlig med atypiske kjønnskarakteristikker (interkjønn/DSD).

Når et transbarn søker om behandling for at kroppen deres  skal bli i samsvar med sin egen kjønnsidentiteten møter mange låste dører.

I Norge er myndighetsalderen for samtykke til helsehjelp 16 år. Når barnet er 16 år, er det imidlertid for sent med pubertetsutsettende behandling. 

Det gjør at mange over lang tid forblir registrert og låst med et juridisk kjønn som de ikke identifiserer seg med. Dette kan være belastende, barn som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønn som tildelt ved fødselen (kjønnsdysfori) har oftere psykiske og sosiale problemer. 

 

Der transbarn har en kjønnsidentitet som bryter med kjønnet de ble tildelt ved fødsel eller bryter med tokjønnsmodellen har barn  med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling et biologisk kjønn som kan bryte med forventningene til kvinnekropper og mannskropper. det kan være sammensetninger av kromosomer som ikke likner på xx eller xy. Det kan være hormonvariasjoner som ikke passer helt med kjønnsmajoritetene eller kjønnskjertler og/eller genitalier 

 

Interkjønn barn, mister de ofte retten til å bestemme over egen kropp og identitet. Det gjennomføres inngripende behandling på barn som verken er medisinsk nødvendig eller samtykkebasert, og at barns kroppslige kjønn «korrigeres» for å passe inn i samfunnets normer for kjønn. Dette har blitt sterkt kritisert både i Norge og av det internasjonale samfunnet. Medisinsk unødvendige og irreversible operasjoner er et grovt brudd på barns rettigheter.

Barn kan også støte på problemer hvis de kommer fra en lukket eller konservativt miljø, kanskje foreldre, presten eller andre autoritetsfigurer bestemmer hvem og hva du skal lære om din egen seksuell helse og rettigheter og hvem du vil være

I praksisen har barn i dag ikke en reell mulighet til å endre juridisk kjønn i dagens lovverk. Både fordi prosessene er lange og vanskelige, og at man ikke garanti for å vite hvilke muligheter og rettigheter man har.

Press krever:

  • Innføring av en tredje  juridisk  kjønnskategori
  • at det ikke skal foretas intim kirurgiske inngrep på barn med uklare kjønnskarakteristika
  • at det skal utredes muligheten for ekstern overprøving i saker hvor barn ønsker å endre juridisk kjønn hvor foreldrene ikke samtykker
  • at seksualundervisningen er normkritisk og  blir lovfestet på både privat- og offentlig skoler, samt blir utført av fagpersonell 
  • at aldersgrensen for navneendring uten foreldrenes samtykke endres fra 16 til 8 år   for trans- og ikke-binære barn

Gjennomslag!

Publisert 30.05.18 av

Freddy André Øvstegård får en gratulasjonsklem av Mina Vinje, påtroppende leder i Press. Foto: Beate Haugtrø/ Framtida.no

 

Representantforslag 187 S (2017–2018) ble sendt inn til Stortinget denne våren for å sette kroppspress på agendaen. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård har tatt utgangspunkt i «Prosjekt perfekt» for å komme med en hel rekke tiltak som skal bekjempe kroppspresset barn og unge føler på.

Forslaget løftet blant annet frem at «Kroppspress blir pekt på som en av de viktigste årsakene til at mange unge sliter psykisk. Ungdom blir utsatt for et massivt press om å se bra ut gjennom blant annet reklame og sosiale medier, og modellene som vises, er ofte digitalt retusjert. Dette utsetter ungdom for et skjønnhetsideal som er umulig å oppnå.»

Press ble svært glad da forslaget ble sendt inn, og nå har vi også fått gjennomslag hos et flertall i familie- og kulturkomiteen!

 

» Ingen skal tjene penger på at barn og unge får dårlig psykisk helse! Derfor er det veldig bra at Stortinget nå skal se på reglene for reklame for kosmetisk kirurgi og markedsføring rettet mot barn. Press har arbeidet mye med dette representantforslaget, så dette er en stor og viktig seier som viser at det nytter å engasjere seg!» Sier påtroppende leder i Press, Mina Vinje

 

 

 

Uten vår rapport hadde forslagets vinkling vært en annen og uten oss hadde vi ikke hatt den samme dokumentasjonen som viser omfanget av et alvorlig problem som går utover unges psykiske helse. Vi har fått gjennomslag for å merke retusjert reklame og vi har klart å påvirke flertallet av stortingspartiene til å forstå at man må gjøre endringer i markedsføringsloven for å slå hardere ned på reklame som har negativ påvirkning på unges psykiske helse. Nå skal det lages en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og vi skal kjempe for at kroppspress blir en stor del av en slik paln.

 

Foto: Beate Haugtrø/ Framtida.no

 

Les representantforslaget med alle forslag i sin helhet her.

Les Framtida.no sin sak om forslaget her.

Årets nominerte til Gullbarbie

Publisert 12.02.18 av

Favoritten din kan stemmes frem på Gullbarbie.no.

Hva er Gullbarbie?

Hvert år deler Press ut prisen til den reklame- og medieaktøren som er best på å få unge til å føle seg verst.  Gjennom ensidige idealer, gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering har kandidatene utmerket seg gjennom det foregående året. Aktørene som nomineres til prisen velges ut av en gruppe ungdommer basert på en rekke kriterier, og deretter slippes tre nominerte som stemmes frem av ungdom selv.

Prisen er en motvekt til en reklame- og mediebransje som tjener penger på at ungdom føler seg feil og vinneren får både en streng beskjed fra mange tusen ungdommer om å skjerpe seg, samt en gullakkert barbiedukke.

Mer om kroppspress og psykisk helse kan du finne her.

 

Hvem er de nominerte?

I år har vi mottatt over 800 nominasjoner fra ungdommer over hele landet! Årets nominerte er Bik Bok, Comfyballs og Gillette Venus.

Bik Bok er nominert for sine ensidige idealer og små størrelser, samt at deres reklame retter seg spesielt mot en svært ung målgruppe. I 2017 hadde Bik Bok store reklameplakater som var umulig å unngå i bybildet, og disse var svært ensidige. Over halvparten av årets nominasjoner var av Bik Bok.

Comfyballs er nominert fordi de kun viser kun én type kropp, og spiller på gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering for å selge undertøy. Dette skaper et unødvendig stort press rundt kropp for unge gutter. Comfyballs driver aktiv markedsføring rettet mot ungdom i sosiale medier. I deres reklamer er det muskuløse menn som dominerer. Disse vises ofte frem i aktive/atletiske situasjoner, noe som underbygger gammeldagse kjønnsroller om at menn skal være atletiske.

Gillette Venus fremmer et retusjert og ensidig kropps- og skjønnhetsideal for å tjene penger på barbering. I Venus sine reklamer er det kvinner med feilfri hud og samme type kropp som vises frem. I Gillette sine reklamer er det muskuløse menn i bar overkropp som dominerer, og det er lite variasjon i bruk av modeller. Venus viser frem barbering av hud som allerede er hårløs og skaper dermed en forventning om at kroppshår er unaturlig og at idealet er å være fullstendig hårløs til en hver tid.

 

De nominerte bør skamme seg!

De tre kandidatene skal nå stemmes på av norske ungdommer før det kåres en endelig vinner av den lite gjeve prisen. Leder i Press, Øystein Kolstad Kvalø forteller at dette er en pris man burde skamme seg over å bli nominert til.

«Selv om det er én som går ut av konkurransen som best på å få unge til å føle seg verst, så har alle de tre nominerte utmerket seg som verstinger. De burde skamme seg over måten de får unge til å føle seg dårlig på.»
Øystein Kolstad Kvalø

I dag blir unge bombardert med reklame på bussen og trikken, og ikke minst gjennom telefonen sin. Mye av denne reklamen viser frem de samme idealene og seksualiserte budskap som bygger opp under gamle kjønnsrollemønster. Stadig flere unge sliter med dårlig psykisk helse, og vi vet at det finnes en sammenheng mellom kroppspress og psykiske plager. Derfor må vi sørge for at de som har skylda faktisk tar ansvar.

 

Hvordan stemme?

Du kan stemme ved å gå inn på www.gullbarbie.no. Press sine lokallag vil også stå på stands i hele landet og holde foredrag hvor de tar med seg stemmesedler.

 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon om aktiviteter, foredrag, stands og annet som er relevant for Gullbarbie-kampanjen.

Frifond!

Årets frifond har åpnet! Nå kan lokallag søke om økonomisk støtte for ulike aktiviteter dere planlegger å arrangere i løpet av året! Under finner dere årets søknadsskjema og et eksempel på et frifond budsjett Vi gleder oss til å se hvilke spennende ting dere har planer om i år!

Søk her!