Opprop: Ja til stemmerett for 16-åringer!

Valglovutvalget har innstilt på å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Det ville vært en seier for demokratiet og et stort skritt i riktig retning av et samfunn hvor alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt.

Det er barn og unge som skal leve lengst med konsekvensene av den politikken som vedtas i dag. 16-åringer må betale skatt, er over den seksuelle lavalderen, kan ta abort og holdes ansvarlig for kriminelle handlinger. Likevel har de ikke mulighet til å påvirke disse sakene gjennom valg i dag.

At demokratiet utvides er en styrke. Det er positivt at flere stemmer blir hørt og at flere hensyn tas. Ved å sette ned stemmerettsalderen til 16 år, inkluderer vi 130 000 nye mennesker i demokratiet, og gir alle barn og unge et godt grunnlag for å delta i demokratiet resten av livet.

Gjennom historien har det flere ganger endret seg hvem som får stemmerett og mulighet til å delta i demokratiet – for eksempel i 1913 da kvinner fikk stemmerett. På den tiden var det sett på som radikalt og kontroversielt, og mange protesterte. Men når vi tidligere har utvidet demokratiet til nye befolkningsgrupper har vi aldri sett tilbake på det som noe negativt. Det kommer vi ikke til å gjøre denne gangen heller.

Det året man fyller 16 år har man fullført den obligatoriske grunnutdanningen i Norge, nemlig grunnskolen. Det vil si at man er ferdig med all obligatorisk demokratiopplæring vi har i Norge. Dagens ungdomsgenerasjon er godt opplyst og har de beste forutsetningene for å delta i valg.

Vi krever at Stortinget følger opp Valglovutvalgets innstilling og gir 16- og 17-åringer stemmerett.

Informasjon om personopplysninger

Ved å signere oppropet godtar du denne personvernerklæringen.

«Jeg brenner for stemmerett for 16-åringer fordi da gir du en mulighet til barn/ungdom å påvirke samfunnet på en helt ny måte.»

– Oda Hovda, 16 år

«Vi unge utgjer rundt 20 prosent av befolkninga og har verdifulle stemmer som er verdt å lytte til!»

– Tale Rørvik Lejon, 17 år

«Jeg engasjerer meg i denne saken fordi mange jeg snakker med ser ned på ungdom som om de er en annen art som ikke klarer å tenke fritt og at vi lever uten perspektiv. Det er fordomsfullt og galt. Hvis vi er gamle nok til å tenke ut framtiden vår er vi gamle nok til å få en stemme i samfunnet»

– Kristian Thori-Aamot, 17 år

«Hvorfor er jeg for stemmerett for 16-åringer? Barn er en stor del av samfunnet og de bør ha retten til å bli hørt. De kan bli med på å styrke demokratiet og gjøre samfunnet vårt bedre!»

– Mandi Makin, 18 år

Hva er Children’s Advisory Team (CAT)?

Children’s Advisory Team er en global gruppe bestående av 12 barn som jobber aktivt for å innfri barns rettigheter i sine land og lokalsamfunn. Gruppen koordineres av Child Rights Connect (en støttefunksjon for FNs barnekomité). Teamet skal jobbe med å styrke barns egen stemme i arbeidet med barnekonvensjonen lokalt, nasjonalt og i FN-systemet. 

Dette er noen av oppgavene til CAT:

• Gi råd om hvordan Child Rights Connect sin strategi skal fungere i praksis.
• Bidra til sterkere bånd mellom FN og lokale organisasjoner for å skape positiv endring for barn. Dette innebærer å holde kontakt med barne- og ungdomsgrupper lokalt og nasjonalt, og jobbe med politisk påvirkning for innfrielse av barns rettigheter.
• Jobbe med å styrke barns deltakelse i Child Rights Connect og FNs barnekomité.
• Jobbe for å styrke globalt samarbeid mellom barneorganisasjoner som jobber med rettighetsarbeid. 

Som medlem i Children’s Advisory Team vil du få støtte av Press i forberedelser, reising og generelt arbeid. Du vil få opplæring i hvordan du kan få maksimalt utbytte av arbeidet ditt som menneskerettighetsforkjemper, lære mer om hvordan ulike prosesser i FN foregår, samt at du vil kunne få et stort nettverk av rettighetsforkjempere i hele verden og lære mer om hvordan andre barn jobber for å gjøre verden til et bedre sted! 

Hvem ser vi etter?
Press ønsker å nominere en person som har mulighet til å bruke tid på arbeidet med FN-spørsmål. Vi ser etter en utadvendt person som er komfortabel med å snakke og skrive engelsk og som har god forståelse av barns rettigheter.
For å bli nominert må du være 13-17 år og ha lyst til å delta i dette arbeidet over en periode på 1,5 år. Det er en fordel om du har anledning til å delta på en samling i Geneve 15-17.april 2020. 

Hvis du synes det høres spennende ut å jobbe med barns rettigheter internasjonalt, så kan du søke om å bli med i Children’s Advisory Team ved å fylle ut dette skjema: https://forms.gle/ndMBWc7cwQBXCF7P9

Søknadsfristen er 26.januar.

Hvis du er usikker på om du kan søke eller lurer på noe om Children’s Advisory Team kan du kontakte Karoline Nylander på karoline@press.no

Barnekonvensjonen sier at alle barn skal få si sin mening og bli hørt – men hvordan gjennomføres faktisk dette i norske direktorater og departementer? Press har lenge lurt på hvorfor barns deltakelse virker å være så vilkårlig i offentlige beslutningsprosesser. Derfor bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere. Resultatet er rapporten Barn i Byråkratiet.

Press har intervjuet 15 ansatte i fire direktorater og tre departementer. Alle oppfattet barne- og ungdomsdeltakelse som viktig, og hadde positive erfaringer med dette arbeidet. Samtidig finner vi tre alvorlige utfordringer for barnemedvirkingsarbeidet: det er svært lite kontinuerlig og helhetlig, de som jobber med medvirkning har svak forståelse av representasjon og mangler ressursene til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid.

Nesten alt medvirkningsarbeidet i direktoratene og departementene er prosjektbasert. Press er bekymret for at dette gjør medvirkningen dårligere fordi barn og unge ikke får delta over tid og at de ikke kan følge opp hvordan innspillene deres brukes i praksis. Ekte deltakelse krever mer enn at barn og unge får komme med innspillene sine på et enkeltmøte!

En annen utfordring for medvirkningsarbeidet, er at de ansatte har svak forståelse av representasjon. De vi har snakket med uttrykker en bekymring for at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke er representative nok til å representere ungdom flest. Press mener at dette er alvorlige antakelser og overkjører barns selvstendige organisering, som nettopp er et av de viktigste prinsippene for reell og meningsfull deltakelse. Press er redd for at direktoratene og departementene ikke klarer å rekruttere bredere og mer representativt på egenhånd.

Illustrasjon fra rapporten «kidza har rett!»

Den siste hovedutfordringen rapporten finner, er at direktoratene og departementene har manglende resurser til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid. Alle vi har snakket med forteller at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om medvirkningsarbeid. Videre forteller de at de trenger tid til å gjøre slikt arbeid.

Press mener at nøkkelen til å innfri barnekonvensjonen er å la barn delta i, blant annet, politikkutforming. Derfor håper vi at norske direktorater og departementer tar til seg kritikken og jobber for å bli enda bedre på å inkludere barn. For å få til det, anbefaler Press:

• At Norge vedtar en nasjonal strategi for barns medvirkning
• At kompetansen på barns medvirkning styrkes hos ansatte i offentlig sektor
• At deltakelse med barn og unge som gjennomføres på systemnivå bygger på representasjonsprinsippet

Rapporten kan lastes ned digitalt under denne nettsaken eller bestilles i fysisk format ved å kontakte karoline@press.no

Om barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som sikrer at barn får en ekstra beskyttelse. Dette kan for eksempel være krav som at alle barn har rett til beskyttelse, at alle barn har rett til å gå på skole og at alle barn har rett til å bli hørt. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen, er pliktig til å følge det som står i den. All Press sin politikk er basert på konvensjonen. 

Bilde fra 2017 da Press var i Genéve for å møte FNs barnekomité og overlevere rapporten Kidza har rett 

Om turen

Barnekonvensjonen fyller 30 år i år. Press arrangerer derfor en studietur til Genève fra 17. – 20. oktober, og vi ønsker å ta med oss åtte deltakere. Studieturen hører til hovedtemaet demokrati og deltakelse, og vi vil på turen besøke blant annet FNs barnekomité, FN sitt hovedkontor, Redd Barna, Norges faste delegasjon til Genéve og mange andre spennende og relevante aktører. Formålet med turen er å øke kunnskapen om FNs barnekonvensjon blant medlemmene våre. Deltakere må etter turen drive med etterarbeid og formidling fra turen. Alt av reise, opphold og planlagte måltider blir dekket av Press, men det er en deltakeravgiften på 500 kroner. Alle medlemmer i Press kan søke om å være med på turen. 

Søk her: søknadsskjema 

Om Press – Redd Barna Ungdom

Press – Redd Barna Ungdom er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som utelukkende kjemper for barns rettigheter. Vi er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon og tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Vi jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å hindre at barns rettigheter blir brutt. Er du ikke medlem? Meld deg inn i Press her! 

Som Barnas Valgekspert vil du:

– lære mer om hvorfor demokrati og valg er viktig
– være med på å bestemme hva som skal skje i Barnas Valg 2019
– reise til Oslo på samlinger sammen med andre valgeksperter fra hele landet
– møte lokale og nasjonale politikere
– lære deg å holde foredrag for andre
– arrangere kule ting der du bor
– lære om hvordan du kan påvirke politikk
– være med på Arendalsuka, Norges største politiske møteplass

Hva forventes av en valgekspert?

Barnas Valgeksperter blir valgt av lokallagene i Press – Redd Barna Ungdom, men du trenger ikke å være medlem i organisasjonen for å bli med. Én ekspert velges fra 15 ulike steder i Norge. Alle kan stille til valg, men lokallaget kan bare sende én person hver. Den som blir valgt til slutt representerer det lokallaget som har valgt dem. Alle ekspertene får ansvar for å hente inn innspill fra hjembyen sin når de skal delta i planlegging og beslutninger.

Som valgekspert forventes det at du kan delta på to samlinger. Den første vil være i Oslo 29.-31.mars og den andre samlingen finner sted i Arendal 12.-15.august. Det er også forventet at man har kontakt med lokallaget man er valgt av, og at man representerer mer enn bare sin egen mening. Som valgekspert forventes det at du bruker minst en time hver uke frem til september, og i perioder forventes det mer enn dette. Selv om man har et stort ansvar som valgekspert, så skal det først og fremst være skikkelig gøy og lærerikt!

Om Barnas Valg

Barnas valg har som mål at alle barn skal vite mer om sin posisjon i demokratiet. Gjennom å gi informasjon på en engasjerende måte får også de av oss uten stemmerett mulighet til å engasjere seg, ta stilling til politiske spørsmål, uttrykke egne meninger og diskutere med andre barn og voksne. Her kan du lese mer om Barnas Valg: https://www.reddbarna.no/barnasvalg
Det er Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom som har ansvar for Barnas Valg. Det er Press som har ansvaret for Barnas Valgeksperter, og vi vil dekke alle kostnader knyttet til aktiviteter, reiser og annet i prosjektet.

Ønsker du å bli en av Barnas Valgeksperter? Søk gjennom denne linken innen 10.mars: https://goo.gl/forms/VKPbfwqoFYwUvKCz2

Er du ikke 13 år enda? Kontakt oss hvis du vil engasjere deg likevel, vi finner noe som passer for deg!

Helse og utvikling

1)

Bik Bok snudde etter Gullbarbie: Etter mye hard kritikk for lite mangfoldige størrelser og ensidig reklame lovet Bik Bok å tilpasse klesstørrelsene sine til kundene. Dette skjedde etter at de blant annet ble vinner av Gullbarbie. Du kan lese om Bik Bok sine forpliktelser i denne linken.  

2)

Tiltak mot seksuell trakassering: I januar var vi på både innspillsmøte med barne- og likestillingsministeren og på stortingshøring om seksuell trakassering. Stortinget tok med innspillene våre i sitt vedtak:

• Sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt av andres grenser.
• Avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.

3)

Vekk med retusjert reklame: Etter ti år med aksjoner, informasjon og politisk påvirkning vant vi endelig frem! Politikerne i Oslo vil ikke at deres reklameflater skal bidra til å øke kroppspress, og forbyr derfor retusjerte bilder, med mindre de er tydelig merket.  Les mer om merking av retusjert reklame.

4)

Nei til kroppspress: I 2018 lanserte Press en egen rapport om kroppspress.  «Prosjekt Perfekt» har blitt lest av mange og har resultert i flere store gjennomslag. Etter mange år med kamp har vi endelig vunnet frem med å sette dette på dagsorden hos politikerne. Det siste året har stortinget behandlet en hel rekke med forslag som skal bidra til mindre kroppspress. Her er noen eksempel:

• Stortinget vil ha et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, og brukte Press sin rapport aktivt i behandling av saken som du kan lese her. Det er forventet at stortinget senere skal behandle en sak om forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner.
•  Medietilsynet fikk i år oppgaven å utrede hva som burde finnes i et etisk regelverk for influencere. Dette har vært en av områdene hvor barne- og likestillingsministeren har engasjert seg mye, og i arbeidet ble Press kontaktet for å komme med sine innspill. Nå har det kommet en skisse, og vi gleder oss til å se oppfølging av den!
• Stortinget behandlet et representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. I forslaget var mange av Press sine anbefalinger inkludert. Til slutt gikk stortinget inn for to anbefalinger:
  1) inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
  2) sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Barn på flukt

5)

Lengeværende barn: I slutten av april kom det nyheter om det reviderte nasjonalbudsjettet som avdekket at 170 barn skulle ut av asylmottak og bosettes i en kommune. Foreldrene som av ulike grunner ikke hadde ID-dokumenter som er godkjent av norske myndigheter, fikk tidligere ikke bosetting i en kommune og dette førte til at mange barn ble boende på asylmottak i årevis. I år ble det det bestemt at barna skal bosettes i en kommune så raskt som mulig. I denne linken kan du lese mer om saken.

6)

Enslige asylsøkende barn:

Mange husker at det i 2016 og 2017 ble skrevet og snakket mye om «oktoberbarna». Disse var enslige asylsøkende barn med midlertidig opphold, og som skulle returneres når de ble 18 år. Grunnen til retur var en instruks fra Justisdepartementet om praktisering av utlendingsloven om enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt. I instruksen skulle ikke sårbarhetskriterier ved retur vektlegges. Dette ble tydelig kritisert av NOAS, Redd Barna, Press og flere andre aktører. I 2018 kom stortinget med anmodningsvedtak som opphevde denne instruksen. Nye sårbarhetskriterier er nå på plass! De nye kriteriene innebærer blant annet en vurdering av barnas fysiske og psykiskhe helse, behov for stabilitet og kontinuitet og sosial og humanitær situasjon ved retur.

7)

Maksgrense for familier: I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på asylmottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette gjelder selv om du måtte ha 10 barn, sykdom i familien eller andre utfordringer som krever økonomisk støtte. Denne maksgrensen kom som følger av statsbudsjettet for flere år siden, men er nå varslet opphevet. Nå får familier som bor i asylmottak stønad ut ifra individuelle behov, ikke en maksgrense som er unaturlig lav.

Handel og fred

Foto: CF Salicath

8)

Norske våpen til Jemen: Fredag 10. november annonserte utenriksministeren at Norge ikke lenger skal godkjenne nye eksportlisenser av militært utstyr og flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Selv om Norge fortsatt selger militært utstyr til andre land i koalisjonen, så er dette en seier verd å feire! Dette er et stort kritt i riktig retning, og sender et viktig signal til den saudi-ledede koalisjonen som kriger i Jemen om at Norge forventer at sivile beskyttes i krigføringen.

Demokrati og deltakelse

9)

Ungdomsråd i hele Norge: Press har lenge jobbet for at alle ungdommer skal ha rett til lik deltakelse i samfunnet, uansett hvor de bor i landet. Ungdomsråd er en av de viktigste arenaene unge har for å delta i lokaldemokratiet. Nå har Stortinget vedtatt at alle kommuner skal ha ungdomsråd! Vi venter spent på retningslinjene som følger med denne forpliktelsen, for hvis man skal ha et ungdomsråd, må man passe på at det blir et bra råd også. Her kan du lese om behandlingen av ny kommunelov.

10)

Leie av skoler: Det er et kjent problem for barn og unge i frivillige organisasjoner at det å leie en skole kan være skikkelig vanskelig. I år har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) jobbet iherdig med å gjøre det lettere. Det har resultert i at stortingspolitikere i utdanning- og forskningskomiteen har bedt om at ulike parter skal samarbeide for å gjøre det lettere for barn å ha tilgang til billige eller gratis lokaler for sine arrangement. Her er link til saken som ble behandlet i stortinget.

Takk for at du har engasjert deg i barns rettigheter gjennom 2018. Uten ditt engasjement hadde vi ikke fått gjennomslag!

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen 8.oktober. Statsbudsjettet legger rammene for de politiske prioriteringene i det kommende året. På kontoret til Press har vi jobbet hardt den siste uken for å få en oversikt over hvordan årets budsjett påvirker barn og unge. Her vil du få en kort oppsummering av det viktigste.

Foto: Stortinget

Helse og utvikling

Skolehelsetjenesten:

Det er i år bevilget over en milliard til skolehelsetjenesten. 877,4 millioner av disse er frie midler til kommunene. Det vil si at det ikke er noen garanti for at de faktisk blir brukt på skolehelsetjenesten, selv om det er planen. Hvis kommunen vil kan de bruke pengene på mer vei eller høyere lønn hvis de vil.

I tillegg er det 306 millioner kroner til en tilskuddsordning som er øremerket. Problemet med denne tilskuddsordningen er at de kommunene som allerede oppfyller kravene til skolehelsetjenesten får enda mer penger, mens de kommunene som ikke gjør det, får ikke noe mer. Vi mener at det ikke skal være opp til kommunene hvorvidt barn og unge får et  verdig helsetilbud. Tilskuddsordningen må endres slik at alle barn og unge har fagpersoner de kan få hjelp av med sin helse.

Hva kan lokallag gjøre med skolehelsetjenesten?
Det er opp til kommunen hvor mye av de frie midlene som faktisk går til skolehelsetjenesten. Man kan snakke med kommunepolitikere og legge press på de om å prioritere barn og unges psykiske helse.

Vold mot barn:
Vold mot barn har i årets statsbudsjett vært en prioritering fra regjeringens side. Statistikk viser at 10% av alle barn har blitt utsatt for vold eller overgrep i en eller annen form, som tilsier gjennomsnittlig to barn i hver klasse. Dette er urovekkende tall, som regjeringen heldigvis har prioritert. I årets forslag øker regjeringen satsingen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep med 67 millioner kroner, i tillegg til 825 millioner som videreføres fra 2018. Dessverre er likevel tilskudd til senter for voldsutsatte barn kuttet med 88%, fra 270 368 000 kr til 31 090 000 kr.

Barnefattigdom:

Barnetrygden er en universell ordning som blir utbetalt til alle foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Denne ordningen er viktig for å sikre at barn får gå på ulike fritidsaktiviteter, og gjøre forskjellene mellom barn mindre. Likevel er ikke barnetrygden prisjustert siden 1998, som vil si at beløpet er for lavt til å faktisk utgjøre en forskjell. Heller ikke i årets forslag til budsjett er det lagt inn penger til å øke barnetrygden. Dette er dumt, fordi vi vet at dette er det beste virkemiddelet vi har nå til å motvirke barnefattigdom og forskjeller i skolen.

Fjorårets budsjettforslag (2018)

Demokrati og deltakelse

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA):

BPA er en ordning for personer med behov for en assistent for å gjennomføre sine daglige aktiviteter, og innfri deres rett til lek og fritid. Regjeringen rettighetsfestet denne ordningen i 2015, hvor det ble anslått at 14 500 brukere ble omfattet av dette. 800 millioner ekstra ble bevilget til kommunene fordelt på to år. Likevel var det kun 223 flere som fikk BPA i denne perioden. BPA-løftet i 2015 var viktig, men pengene når fortsatt ikke frem til barn og unge som trenger det. Det er derfor viktig at disse midlene blir øremerket til ordningen, slik at barn får assistanse til å leve frie og selvstendige liv.

Barn på flukt

Omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år:
I dag er det barnevernet som har ansvar for enslige asylbarn under 15 år. Disse barna bor som oftest på omsorgssentre som barnevernet har ansvar for. Regjeringen har kuttet kraftig i disse driftsutgiftene. Vi er redd dette vil føre  lavere kvalitet på omsorgssentrene, dårligere bemanning og lavere barnefaglig kompetanse. Kuttet er på 74 millioner, som tilsvarer en nedgang på 34%.

Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere  mellom 15 og 18 år:
Omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år ligger hos UDI. Krav til omsorg og levestandard for denne gruppen barn er ikke lovfestet noe sted. Istedenfor å styrke omsorgen for disse barna, velger regjeringen å kutte kraftig i pengene til asylmottak for asylbarn. Budsjettet for disse mottakene er halvert, og er nå 1/10 av størrelsen det var i 2016. Nedgangen i budsjett som angår asylmottak skyldes nedgang i antall barn som kommer til Norge. Likevel burde det heller prioriteres penger til å gi bedre omsorg, få høyere barnefaglig kompetanse, og en bedre livssituasjon på mottakene og omsorgssentrene.

Stønad til beboere på asylmottak:
I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på mottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette er langt under det som regnes som fattig i Norge. Vi hadde håpet på en opphevelse av denne maksgrensen, men istedenfor har regjeringen valgt å kutte denne posten med 73 millioner, og står nå igjen med halvparten av budsjettet for 2018.

Om du vil høre mer om hvor vi har funnet tallene, lurer på hvordan du kan jobbe opp mot kommunen din eller vil lære mer om å finne frem i statsbudsjettet, ta kontakt!

Press har valgt ny leder!

Mina Vinje er 21 år og kommer fra Moss. Hun har vært aktiv i Press i lang tid og bidratt både med å bygge sterke lokallag og ta organisasjonen til et nytt nivå, samtidig som hun alltid har et brennende engasjement for Press sin politikk. I sin takketale nevnte Mina at hun vil kjempe videre for at asylbarns rettigheter vil innfris og at barn og unge med funksjonshemminger skal ha de samme mulighetene som alle andre. Mina nevnte også viktigheten av å være en inkluderende organisasjon som har plass til alle.

«Å bli med i Press er som å bli med i verdens beste familie. Aldri har jeg vært et sted der alle har vært så åpen og inkluderende og hvor jeg har følt meg så velkommen. Jeg ønsker også at flere skal være like heldig som meg og jeg skal jobbe for at vi klarer å inkludere enda flere i vårt arbeid.»

Med seg i Sentralstyret får Mina disse personene:

1. Nestleder:
Lea Mariero

2. Nestleder:
Hanna Bugten Hauge

Medlemmer:
Olav Mosfjell
Marina Johansen
Tord Magnus Dyrkorn
Solrun Nyborg

Olav, Marina, Tord, Mina, Solrun, Lea og Hanna er Press sitt nye sentralstyre

Ambisiøst Landsstyre

I Landsstyret, Press sitt øverste organ, velges to representanter fra hver region. De nye tillitsvalgte er veldig klare for å ta fatt på oppgaven hvor de blant annet skal sørge for at det jobbes videre med muligheten for å opprette regionslag og dermed få en ny organisasjonsstruktur. Landsstyret skal også sørge for at Press jobber best mulig for å få flere medlemmer med høy kompetanse på barns rettigheter.

Det nye landsstyret består av disse:

Region Nord:
Maria Gundersen

Region Midt:
Mari Koen
Sebastian Fornes-Andersen

Region Vest:
Kristin Myren
Kristina M. Storm

Region Øst:
Talha Butt
Sigurd Salvesen

Region Sør:
Samira Muhudin
Fanny Celine Opsund Paulsen

Alle de nye tillitsvalgte tiltrer vervene sine den 1. juli 2018.

Uttalelser og nye retninger for organisasjonen

På årets Landsmøte har Press fått helt nye vedtekter, og det er staket ut en ny kurs med nye politiske prioriteringer. Under temaet handel og fred ble det bestemt at fokusområder det neste året skal være våpeneksport, menneskehandel og tilgang til rent vann. Barnefattigdom, økonomi for asylsøkende familier og barneekteskap  ble diskutert og løftet frem som spesielt viktige områder hvor Press skal ta tydelig standpunkt.

Vi gleder oss til å ta fatt på det viktige arbeidet med de retningslinjene Landsmøtet har gitt for organisasjonen videre.