“Vi krever handling for å skape helsefremmende samfunn!”

Publisert 25.11.20 av Simen Bondevik

CO-CREATE-erklæringen ble lansert på Barnekonvensjonens bursdag og har blitt skrevet av ungdommer som har deltatt i CO-CREATE-prosjektet, som Press driver sammen med 13 andre sivilsamfunns- og forskningsorgansiasjoner.

Erklæringen krever at politikere i Europa tar ansvar for å bygge helsefremmende samfunn og stiller fire krav som utgangspunkt for dette:

  1. Forbud mot reklamere for usunne matprodukter mot barn under 18 år
  2. Praktisk basert mat og helseundervisning av høy kvalitet og sunne skolemiljøer
  3. Sukkerskatt på drikke som inneholder sukker
  4. Gratis, organiserte fysiske fritidsaktiviteter minst en gang i uka til alle under 18 år

Målet er å sikre alle barn god helse, som Barnekonvensjonen slår fast at de har rett på, ved å forebygge overvekt og fedme. Verdens helseorganisasjon regner i dag overvekt som en av de mest alvorlige truslene mot folkehelsen, fordi å leve med overvekt gjør en mer utsatt for en rekke sykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere former for kreft.

Erklæringen understreker at en ikke kan se på overvekt som et individuelt problem, men et strukturelt problem. Dagens politiske tiltak retter seg i stor grad mot enkeltmennesker, selv om forskning viser at det ikke er effektivt, og at det kan skape vektstigma. Istedenfor er det viktig å vurdere hvor tilgjengelig sunn mat er og om samfunnet legger til rette for at unge kan være i fysisk aktivitet.

Overvekt er en samfunnsutfordring som rammer skjevt. Barn av foreldre med lav utdanning, er mer utsatt for å utvikle overvekt og sykdommer som følge av det. Det illustrerer også at overvekt henger sammen med samfunnsfaktorer, og ikke bare individuelle valg. Videre slår barnekonvensjonen fast at alle barn, uavhengig av hvem foreldrene deres er, har lik rett til god helse. Derfor mener CO-CREATE-erklæringen at det nå er på tide med politisk handling!

Erklæringen har blitt skrevet av ungdom som har deltatt i CO-CREATE-prosjektet. Prosjektet har samlet ungdom i fem europeiske land i ungdomsgrupper, som har utviklet forslag til politiske tiltak som kan forebygge overvekt og fedme. Det er representanter fra disse gruppene som har kommet sammen på tvers av landegrenser for å skrive CO-CREATE-erklæringen. Blant dem er Tale Rørvik Lejon fra Volda Press, som sier følgende:

“Denne erklæringen er viktig fordi alle barn fortjener like muligheter til et sunt liv, uavhengig av deres økonomiske situasjon eller sårbarhet.”

Erklæringen ble vedtatt på et møte som var åpent for alle som har deltatt i CO-CREATE Prosjektet.
I tillegg til å presisere viktigheten av et systemperspektiv på overvektsforebygging, trekker erklæringen frem viktigheten av ungdomsmedvirkning for å kunne skape god helsepolitikk. Denne erklæringen er et skritt i retning av det, nå trenger vi bare at politikere følger opp!

Du kan lese erklæringen her.

Rett til å være

Publisert 24.10.20 av Bendik Dahlslett

Dette ønsker vi å ta et oppgjør med. 

Gjennom barnekonvensjonen forplikter Norge seg til å arbeide for å gi barn en oppvekst som fremmer deres rett til psykososial utvikling. En viktig del av denne utviklingen går ut på muligheten til å utvikle en selvstendig identitet. 

 

Mange barn  fra tidlig alder opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er registrert med ved fødselen I 2016 ble det henvist 148 barn  til Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBTS), Det blir også født rundt 300 barn årlig med atypiske kjønnskarakteristikker (interkjønn/DSD).

Når et transbarn søker om behandling for at kroppen deres  skal bli i samsvar med sin egen kjønnsidentiteten møter mange låste dører.

I Norge er myndighetsalderen for samtykke til helsehjelp 16 år. Når barnet er 16 år, er det imidlertid for sent med pubertetsutsettende behandling. 

Det gjør at mange over lang tid forblir registrert og låst med et juridisk kjønn som de ikke identifiserer seg med. Dette kan være belastende, barn som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønn som tildelt ved fødselen (kjønnsdysfori) har oftere psykiske og sosiale problemer. 

 

Der transbarn har en kjønnsidentitet som bryter med kjønnet de ble tildelt ved fødsel eller bryter med tokjønnsmodellen har barn  med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling et biologisk kjønn som kan bryte med forventningene til kvinnekropper og mannskropper. det kan være sammensetninger av kromosomer som ikke likner på xx eller xy. Det kan være hormonvariasjoner som ikke passer helt med kjønnsmajoritetene eller kjønnskjertler og/eller genitalier 

 

Interkjønn barn, mister de ofte retten til å bestemme over egen kropp og identitet. Det gjennomføres inngripende behandling på barn som verken er medisinsk nødvendig eller samtykkebasert, og at barns kroppslige kjønn “korrigeres” for å passe inn i samfunnets normer for kjønn. Dette har blitt sterkt kritisert både i Norge og av det internasjonale samfunnet. Medisinsk unødvendige og irreversible operasjoner er et grovt brudd på barns rettigheter.

Barn kan også støte på problemer hvis de kommer fra en lukket eller konservativt miljø, kanskje foreldre, presten eller andre autoritetsfigurer bestemmer hvem og hva du skal lære om din egen seksuell helse og rettigheter og hvem du vil være

I praksisen har barn i dag ikke en reell mulighet til å endre juridisk kjønn i dagens lovverk. Både fordi prosessene er lange og vanskelige, og at man ikke garanti for å vite hvilke muligheter og rettigheter man har.

Press krever:

  • Innføring av en tredje  juridisk  kjønnskategori
  • at det ikke skal foretas intim kirurgiske inngrep på barn med uklare kjønnskarakteristika
  • at det skal utredes muligheten for ekstern overprøving i saker hvor barn ønsker å endre juridisk kjønn hvor foreldrene ikke samtykker
  • at seksualundervisningen er normkritisk og  blir lovfestet på både privat- og offentlig skoler, samt blir utført av fagpersonell 
  • at aldersgrensen for navneendring uten foreldrenes samtykke endres fra 16 til 8 år   for trans- og ikke-binære barn

Regjeringens forslag til nytt statsbudsjett

Publisert 14.10.20 av Simen Bondevik

Barnetrygd

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden fra september neste år. Det utgjør dermed en økning på 3.600 kroner årlig. Denne økningen gjelder kun for barn opp til fylte seks år, for barn mellom 6 og 18 år står barnetrygden helt stille på dagens nivå. I tillegg har maksprisen for barnehage blitt økt med 100 kroner.

Helse

Regjeringen har satt av 170 millioner til barn og unge psykiske helse, hvor 35 mill er øremerket til digital helsestasjon noe som er veldig bra. Problemet er at det ikke er øremerket en eneste krone til helsesykepleiere. Mange helsesykepleiere rundt omkring i Norge har blitt flyttet over til smittesporingsarbeid, og når Regjeringen ikke vil prioritere noen midler til dette, svekkes helsetilbudet til barn og unge kraftig.

Bistand

Bistandsandelen av BNI har blitt opprettholdt på 1%. Dessverre innebærer det i realiteten et kutt på nesten 1 milliard kroner. Dette skjer i en tid hvor situasjonen er kritisk for mange barn, og det er fortsatt 500 millioner barn som ikke har mulighet til å gå på skole på grunn av corona.

 

Webinar om statsbudsjettet

Hva er egentlig statsbudsjettet? Hvordan påvirker det oss? Hvilke prioriteringer har regjeringen, ved dette forslaget til statsbudsjett?

Sitter du også med disse spørsmålene? Da bør du komme på webinar 14. oktober kl. 18! Statsbudsjettet kan være forvirrende, men er sentralt i politikkutviklingen i Norge. På webinaret vil du lære mer om hva statsbudsjettet har og si, hvilke prioriteringer regjeringen har for barn og unge, og ikke minst våre krav og syn på budsjettet.

Dersom du er medlem i Press kan du bli med på webinaret her.

Ja til stemmerett for 16-åringer!

Publisert 08.09.20 av Simen Bondevik

Signer oppropet: Ja til stemmerett for 16-åringer!

Opprop: Ja til stemmerett for 16-åringer!

Valglovutvalget har innstilt på å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Det ville vært en seier for demokratiet og et stort skritt i riktig retning av et samfunn hvor alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt.

Det er barn og unge som skal leve lengst med konsekvensene av den politikken som vedtas i dag. 16-åringer må betale skatt, er over den seksuelle lavalderen, kan ta abort og holdes ansvarlig for kriminelle handlinger. Likevel har de ikke mulighet til å påvirke disse sakene gjennom valg i dag.

At demokratiet utvides er en styrke. Det er positivt at flere stemmer blir hørt og at flere hensyn tas. Ved å sette ned stemmerettsalderen til 16 år, inkluderer vi 130 000 nye mennesker i demokratiet, og gir alle barn og unge et godt grunnlag for å delta i demokratiet resten av livet.

Gjennom historien har det flere ganger endret seg hvem som får stemmerett og mulighet til å delta i demokratiet – for eksempel i 1913 da kvinner fikk stemmerett. På den tiden var det sett på som radikalt og kontroversielt, og mange protesterte. Men når vi tidligere har utvidet demokratiet til nye befolkningsgrupper har vi aldri sett tilbake på det som noe negativt. Det kommer vi ikke til å gjøre denne gangen heller.

Det året man fyller 16 år har man fullført den obligatoriske grunnutdanningen i Norge, nemlig grunnskolen. Det vil si at man er ferdig med all obligatorisk demokratiopplæring vi har i Norge. Dagens ungdomsgenerasjon er godt opplyst og har de beste forutsetningene for å delta i valg.

Vi krever at Stortinget følger opp Valglovutvalgets innstilling og gir 16- og 17-åringer stemmerett.

 

Informasjon om personopplysninger

Ved å signere oppropet godtar du denne personvernerklæringen.

Foto: Knut Bry/Tinagent

Foto: Knut Bry/Tinagent

Regjeringen svikter barna i Moria!

Publisert 03.09.20 av Simen Bondevik

Dette leserinnlegget sto først på trykk i Dagsavisen 28. August.

Av: Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom

Situasjonen for barna i Moria-leiren er kritisk. Leiren ble bygget for 3000 flyktninger, men er nå overfylt med over 10.000 flyktninger. Halvparten av disse er barn. Tilgangen på helsehjelp er dårlig, de sanitære forholdene er elendige og barndommen til flere tusen barn blir fullstendig ødelagt. Moria-leiren er så overfylt at smitteverntiltak er umulig å gjennomføre. Et smitteutbrudd av koronaviruset vil ha fatale konsekvenser for alle som er fanget i leiren.

Likevel velger regjeringen å spille et politisk spill og setter sitt ønske om en restriktiv innvandringspolitikk foran hensynet til barnas beste. Norge nekter å hente ut et eneste barn fra leiren før 8–10 andre land har gjort det samme.

Å evakuere barnefamilier fra Moria er ikke kontroversielt. Et klart flertall i befolkningen støtter nettopp dette, viser en undersøkelse fra Redd Barna. Bare 23 prosent av de spurte i undersøkelsen sier seg uenig i at Norge bør evakuere barn og barnefamilier fra Moria-leiren.

Hvis regjeringen virkelig hadde hatt et ønske om å hjelpe barna så hadde de gjort nettopp det – hentet barna – ikke ventet på alle andre.

Ekspertene er samstemte i sin omtale av situasjonen i Moria – den er kritisk og oppfyller ikke grunnleggende rettigheter. Og regjeringens løsning hjelper ikke til med å løse et eneste problem. FNs høykommissær for flyktninger har slaktet løsningen og vært klokkeklar på at denne tilnærmingen ikke vil redde et eneste barn i år – det er ingen andre land som har stilt lignende krav og premisser for å hjelpe til.

Barna i Moria har ikke tid til at Norge skal vente på 8–10 andre land. For dem handler det om liv og død. Nå er det på tide at regjeringen lytter til sin egen befolkning, FNs høykommissær for flyktninger og alle andre eksperter som har uttalt seg om saken – Norge må slutte å vente og begynne å hente!

Ungdomsambassadørene om stemmerett for 16-åringer

Publisert 24.08.20 av Simen Bondevik

 

“Jeg brenner for stemmerett for 16-åringer fordi da gir du en mulighet til barn/ungdom å påvirke samfunnet på en helt ny måte.”

– Oda Hovda, 16 år

 

“Vi unge utgjer rundt 20 prosent av befolkninga og har verdifulle stemmer som er verdt å lytte til!”

– Tale Rørvik Lejon, 17 år

 

“Jeg engasjerer meg i denne saken fordi mange jeg snakker med ser ned på ungdom som om de er en annen art som ikke klarer å tenke fritt og at vi lever uten perspektiv. Det er fordomsfullt og galt. Hvis vi er gamle nok til å tenke ut framtiden vår er vi gamle nok til å få en stemme i samfunnet”

– Kristian Thori-Aamot, 17 år

 

“Hvorfor er jeg for stemmerett for 16-åringer? Barn er en stor del av samfunnet og de bør ha retten til å bli hørt. De kan bli med på å styrke demokratiet og gjøre samfunnet vårt bedre!”

– Mandi Makin, 18 år

Bilde fra demonstrasjon i Bodø. (Foto: Kasper Holgersen)

Ingen barn skal diskrimineres

Publisert 18.06.20 av Simen Bondevik

I kjølvannet av politivolden som nylig tok livet av George Floyd og Breonna Taylor, to mørkhudede amerikanere, har det oppstått store demonstrasjoner i USA og resten av verden, også Norge. Institusjonell rasisme bidrar til systematisk diskriminering av mennesker av flerkulturell bakgrunn, og denne diskrimineringen rammer barn spesielt hardt. Ingen barn skal være tvunget til å demonstrere for rett til sikkerhet og liv, som slås fast gjennom barnekonvensjonens artikkel 6.

Den systematiske rasismen finnes ikke bare i USA, men også i Norge. Arbeidstakere med ikke-vestlige navn opplever å ikke bli innkalt til jobbintervjuer og nordmenn med innvandrerbakgrunn er blant de fattigste i landet. I tillegg rapporterer barn som vokser opp i mer flerkulturelle områder om dårligere undervisning enn barn som vokser opp i hvite områder. Barnekonvensjonen artikkel 2 slår fast at alle barn har rett til vern mot diskriminering og artikkel 4 slår fast at staten har et ansvar for at alle barn skal få deres rettigheter oppfylt. Disse rettighetene oppfylles ikke så lenge rasisme fortsatt eksisterer.

Press – Redd Barna Ungdom krever at:

  • politivold mot mennesker med minoritetsbakgrunn stoppes og at myndighetene i USA stilles til ansvar.
  • Norge tar politiske grep for å ende systematisk diskriminering av mennesker med minoritetsbakgrunn

Barn i byråkratiet

Publisert 03.12.19 av Karoline Steen Nylander

Barnekonvensjonen sier at alle barn skal få si sin mening og bli hørt – men hvordan gjennomføres faktisk dette i norske direktorater og departementer? Press har lenge lurt på hvorfor barns deltakelse virker å være så vilkårlig i offentlige beslutningsprosesser. Derfor bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere. Resultatet er rapporten Barn i Byråkratiet.

Press har intervjuet 15 ansatte i fire direktorater og tre departementer. Alle oppfattet barne- og ungdomsdeltakelse som viktig, og hadde positive erfaringer med dette arbeidet. Samtidig finner vi tre alvorlige utfordringer for barnemedvirkingsarbeidet: det er svært lite kontinuerlig og helhetlig, de som jobber med medvirkning har svak forståelse av representasjon og mangler ressursene til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid.

Nesten alt medvirkningsarbeidet i direktoratene og departementene er prosjektbasert. Press er bekymret for at dette gjør medvirkningen dårligere fordi barn og unge ikke får delta over tid og at de ikke kan følge opp hvordan innspillene deres brukes i praksis. Ekte deltakelse krever mer enn at barn og unge får komme med innspillene sine på et enkeltmøte!

En annen utfordring for medvirkningsarbeidet, er at de ansatte har svak forståelse av representasjon. De vi har snakket med uttrykker en bekymring for at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke er representative nok til å representere ungdom flest. Press mener at dette er alvorlige antakelser og overkjører barns selvstendige organisering, som nettopp er et av de viktigste prinsippene for reell og meningsfull deltakelse. Press er redd for at direktoratene og departementene ikke klarer å rekruttere bredere og mer representativt på egenhånd.

 

Illustrasjon fra rapporten “kidza har rett!”

 

Den siste hovedutfordringen rapporten finner, er at direktoratene og departementene har manglende resurser til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid. Alle vi har snakket med forteller at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om medvirkningsarbeid. Videre forteller de at de trenger tid til å gjøre slikt arbeid.

Press mener at nøkkelen til å innfri barnekonvensjonen er å la barn delta i, blant annet, politikkutforming. Derfor håper vi at norske direktorater og departementer tar til seg kritikken og jobber for å bli enda bedre på å inkludere barn. For å få til det, anbefaler Press:

  • At Norge vedtar en nasjonal strategi for barns medvirkning
  • At kompetansen på barns medvirkning styrkes hos ansatte i offentlig sektor
  • At deltakelse med barn og unge som gjennomføres på systemnivå bygger på representasjonsprinsippet

 

Rapporten kan lastes ned digitalt under denne nettsaken eller bestilles i fysisk format ved å kontakte karoline@press.no

Vil DU bli med i Barnas Valg?

Publisert 18.02.19 av Karoline Steen Nylander

Som Barnas Valgekspert vil du:

– lære mer om hvorfor demokrati og valg er viktig
– være med på å bestemme hva som skal skje i Barnas Valg 2019
– reise til Oslo på samlinger sammen med andre valgeksperter fra hele landet
– møte lokale og nasjonale politikere
– lære deg å holde foredrag for andre
– arrangere kule ting der du bor
– lære om hvordan du kan påvirke politikk
– være med på Arendalsuka, Norges største politiske møteplass

Hva forventes av en valgekspert?

Barnas Valgeksperter blir valgt av lokallagene i Press – Redd Barna Ungdom, men du trenger ikke å være medlem i organisasjonen for å bli med. Én ekspert velges fra 15 ulike steder i Norge. Alle kan stille til valg, men lokallaget kan bare sende én person hver. Den som blir valgt til slutt representerer det lokallaget som har valgt dem. Alle ekspertene får ansvar for å hente inn innspill fra hjembyen sin når de skal delta i planlegging og beslutninger.

Som valgekspert forventes det at du kan delta på to samlinger. Den første vil være i Oslo 29.-31.mars og den andre samlingen finner sted i Arendal 12.-15.august. Det er også forventet at man har kontakt med lokallaget man er valgt av, og at man representerer mer enn bare sin egen mening. Som valgekspert forventes det at du bruker minst en time hver uke frem til september, og i perioder forventes det mer enn dette. Selv om man har et stort ansvar som valgekspert, så skal det først og fremst være skikkelig gøy og lærerikt!

 

Om Barnas Valg

Barnas valg har som mål at alle barn skal vite mer om sin posisjon i demokratiet. Gjennom å gi informasjon på en engasjerende måte får også de av oss uten stemmerett mulighet til å engasjere seg, ta stilling til politiske spørsmål, uttrykke egne meninger og diskutere med andre barn og voksne. Her kan du lese mer om Barnas Valg: https://www.reddbarna.no/barnasvalg
Det er Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom som har ansvar for Barnas Valg. Det er Press som har ansvaret for Barnas Valgeksperter, og vi vil dekke alle kostnader knyttet til aktiviteter, reiser og annet i prosjektet.

Ønsker du å bli en av Barnas Valgeksperter? Søk gjennom denne linken innen 10.mars: https://goo.gl/forms/VKPbfwqoFYwUvKCz2

Er du ikke 13 år enda? Kontakt oss hvis du vil engasjere deg likevel, vi finner noe som passer for deg!

 

Kontakt

Karoline Steen Nylander

Medierådgiver og prosjektleder
41212908
karoline@press.no

Rett til å være

Rett til å være er en kampanje som tar for seg diskrimineringen av barn som ikke passer inn i samfunnets normer. Dette har store konsekvenser for barn og unges utvikling, og noen barn opplever at det ikke er greit at de er seg selv.

Les mer her: