Rett til å være

Rett til å være er en kampanje som tar for seg diskrimineringen av barn som ikke passer inn i samfunnets normer. Dette har store konsekvenser for barn og unges utvikling, og noen barn opplever at det ikke er greit at de er seg selv.

Dette ønsker vi å ta et oppgjør med. 

Gjennom barnekonvensjonen forplikter Norge seg til å arbeide for å gi barn en oppvekst som fremmer deres rett til psykososial utvikling. En viktig del av denne utviklingen går ut på muligheten til å utvikle en selvstendig identitet. 

 

Mange barn  fra tidlig alder opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er registrert med ved fødselen I 2016 ble det henvist 148 barn  til Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBTS), Det blir også født rundt 300 barn årlig med atypiske kjønnskarakteristikker (interkjønn/DSD).

Når et transbarn søker om behandling for at kroppen deres  skal bli i samsvar med sin egen kjønnsidentiteten møter mange låste dører.

I Norge er myndighetsalderen for samtykke til helsehjelp 16 år. Når barnet er 16 år, er det imidlertid for sent med pubertetsutsettende behandling. 

Det gjør at mange over lang tid forblir registrert og låst med et juridisk kjønn som de ikke identifiserer seg med. Dette kan være belastende, barn som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønn som tildelt ved fødselen (kjønnsdysfori) har oftere psykiske og sosiale problemer. 

 

Der transbarn har en kjønnsidentitet som bryter med kjønnet de ble tildelt ved fødsel eller bryter med tokjønnsmodellen har barn  med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling et biologisk kjønn som kan bryte med forventningene til kvinnekropper og mannskropper. det kan være sammensetninger av kromosomer som ikke likner på xx eller xy. Det kan være hormonvariasjoner som ikke passer helt med kjønnsmajoritetene eller kjønnskjertler og/eller genitalier 

 

Interkjønn barn, mister de ofte retten til å bestemme over egen kropp og identitet. Det gjennomføres inngripende behandling på barn som verken er medisinsk nødvendig eller samtykkebasert, og at barns kroppslige kjønn «korrigeres» for å passe inn i samfunnets normer for kjønn. Dette har blitt sterkt kritisert både i Norge og av det internasjonale samfunnet. Medisinsk unødvendige og irreversible operasjoner er et grovt brudd på barns rettigheter.

Barn kan også støte på problemer hvis de kommer fra en lukket eller konservativt miljø, kanskje foreldre, presten eller andre autoritetsfigurer bestemmer hvem og hva du skal lære om din egen seksuell helse og rettigheter og hvem du vil være

I praksisen har barn i dag ikke en reell mulighet til å endre juridisk kjønn i dagens lovverk. Både fordi prosessene er lange og vanskelige, og at man ikke garanti for å vite hvilke muligheter og rettigheter man har.

Press krever:

• Innføring av en tredje  juridisk  kjønnskategori
• at det ikke skal foretas intim kirurgiske inngrep på barn med uklare kjønnskarakteristika
• at det skal utredes muligheten for ekstern overprøving i saker hvor barn ønsker å endre juridisk kjønn hvor foreldrene ikke samtykker
• at seksualundervisningen er normkritisk og  blir lovfestet på både privat- og offentlig skoler, samt blir utført av fagpersonell 
• at aldersgrensen for navneendring uten foreldrenes samtykke endres fra 16 til 8 år   for trans- og ikke-binære barn