Argumenter for SAVNET!
Hvorfor har vi denne kampanjen?
I slutten av fjoråret, som flere sikker fikk med seg, kom NRK ut med en alvorlig avsløring som fikk mye oppmerksomhet. Saken handlet om forsvunne barn fra norske mottak. Siden 2015 har 432 barn forsvunnet fra norske mottak, og de er fortsatt savnet. Flesteparten av barna som har forsvunnet er over 15 år. Disse barna tilhører en gruppe som ikke får samme omsorg som alle andre barn. Mens barnevernet har ansvar for enslige asylsøkende barn under 15 år, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvaret for de eldste. UDI har ikke de samme kravene til barnefaglig kompetanse og bemanning som Barnevernet har. Dette mener Press er feil fordi alle barn har rett til den samme omsorgen.
Hva er problemet?
Det norske asylsystemet har flere utfordringer og problemer, men her er to problemer som er viktig for denne kampanjen
1. Systemet behandler ikke alle barn som barn
Sånn som systemet fungerer i dag så er de over 15 år under omsorgen til Utlendingsdirektoratet (UDI). Det betyr i praksis at de blir behandlet som voksne da de bor på mottak med andre voksne. Mottakene har dessverre ikke de samme kravene til bemanning, kompetanse eller oppfølging som de under Barnevernets omsorg får. De manglende kravene resulterer i at mottakene er mindre oversiktlige og leder til at i flere av forsvinningssakene har ikke barn blitt meldt savnet før dagen etter de forsvant, og i noen tilfeller enda senere.
2. De er fortsatt savnet
Når et norsk barn forsvinner setter politiet og sivilsamfunnet inn alle ressurser tilgjengelig for å finne barnet, det samme gjelder ikke de som har forsvunnet fra mottakene. Det kommer klart frem at politiet ikke har prioritert forsvinningssakene og har utført i mange tilfeller svært mangelfullt arbeid. I et av tilfellene tok det 4 uker før politiet opprettet en forsvinningssak, etter at de ble meldt savnet. Vi i Press ser på det som svært problematisk at politiet diskriminerer hvilke barn det er viktigst å lete etter. Politiet behandler ikke alle barn som barn
Barnekonvensjonen
I Barnekonvensjonen er det en rekke artikler som vi mener den norske stat bryter i politiet sitt mangelfulle arbeid i forsvinningssakene og mangelfullheten på norske mottak. Her har vi formulert noen argumenter for brudd på Barnekonvensjonen. Et gjennomgående argument for alle artiklene og hele problematikken er at alle barn er barn og derfor har alle barn rett på samme omsorg.
Artikkel 1
Alle barn er barn når de er under 18 år
I Norge i dag blir ikke alle barn behandlet som barn. De over 15 år blir behandlet som voksne når de blir satt på mottak med voksne. Der får de ikke den omsorgen de trenger som i mange tilfeller har ført til at mottaket ikke har oversikt over når barn forsvinner
Artikkel 3
Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste.
Alt den norske stat gjør i forbindelse med barn skal ta hensyn til barnets beste, og det gjør de ikke i dag. Vi mener det er klart at det ikke er til barnets beste å plassere de over 15 år under UDI sin omsorg. Barn er barn fram til fylte 18 år, og har derfor rett på den samme omsorgen.
Artikkel 2
Ingen barn skal diskrimineres på grunnlag av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatning. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.
I politiets svært mangelfulle arbeid i forsvinningssaker kommer det klart frem at politiet prioriterer hvilke forsvinningssaker som er viktigst basert på nasjonaliteten til barnet. Denne diskrimineringen kommer til synet når politiet legger utallige ressurser i forsvinningssaker som gjelder norske barn, men i tilfelle hvor enslige mindreårige asylsøkere forsvinner legges tilnærmet ingen ressurser inn i letingen. I tillegg til politiets mangelfulle arbeid ligger det også en diskriminering til grunn når barn over 15 år er under UDI sin omsorg. Norske barn i behov av statlig omsorg er under barnevernet fram til de fyller 18 år. Vi mener at dette skal gjelde alle barn, ikke bare de som er født og oppvokst i Norge.
Artikkel 20
Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg
Enslige mindreårige asylsøkere er i en utrolig sårbar situasjon når de kommer til Norge. De har flyktet fra undertrykkende diktaturer og krigsherjede land hvor de har vært nødt til å forlate familien, enten fordi familien ikke har vært i stand til å flykte, men det er flere tilfeller hvor familien har blitt drept. Ikke bare har situasjonen de har flyktet fra vært vanskelig, men livet på flukt er ikke lett for enslige mindreårige. Dette er enda et argument for at alle barn har rett på samme omsorg, ikke bare de under 15 år
Artikkel 22
Barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern eller humanitær hjelp.
Det har seg sånn at barn har rett på et særegent vern når de søker om flyktningstatus eller anses som flyktninger. Dessverre oppfylles ikke disse rettighetene for de over 15 år. Det norske asylsystemet behandler ikke alle barn som barn, og innfrir dessverre ikke de rettighetene de har rett på. Det å sette barn inn på uoversiktlige mottak med manglende kompetanse og bemanning er ikke å gi de det nødvendige vernet
Maler til sosiale medier
Trenger du hjelp med sosiale medier?
Sosiale medier, fonter, grafikk eller delebilder er ikke alltid like lett å forstå seg på. Hvis du har noen spørsmål er det bare å ta kontakt med vår kommunikasjonsrådgiver, Mina på mina@press.no.
