Aktive lokallag

For en stund tilbake laget Press, i samarbeid med NHFU (Norges Handikapforbunds Ungdom), en nettside med tips om hvordan man kan tilrettelegge for barn og unge i organisasjonslivet. Vi håper at du som frivillig i Press – Redd Barna Ungdom tar i bruk denne nettsiden.

På disse nettsidene vil du finne tips og råd til hvordan du kan gjøre organisasjonen så inkluderende som mulig. Hva må du for eksempel tenke på dersom du skal arrangere en medlemskveld med medlemmer som bruker rullestol, eller som har nedsatt hørsel?

Dersom det er noe du lurer på, eller noe du mener mangler på nettsiden, har vi en egen “innspill-knapp” for dette på nettsiden. Bruk den hyppig!

Gå til www.organisasjonersomfunker.no

For å kunne gjennomføre lokallagsaktivitet, må minst én i lokallaget ha gjennomført vårt smittevernkurs. Dette kan dere melde dere på ved å trykke på linken på høyre side. Etter å ha gjennomført kurset, er det viktig at man som smittevernansvarlig i lokallaget både følger med på både nasjonale og lokale retningslinjer. I tillegg må man lese gjennom frivillighetens egen smittevernveileder, laget tilpasset til aktivitet og arrangementer, på nettsiden: lnu.no/korona.

Aktivitet

Vi er fremdeles inne i en tid der det er vanskeligere å gjennomføre aktiviteter i lokallagene enn det har vært tidligere. Dette betyr likevel ikke at det er mindre viktig med lokallagsaktivitet, det er kanskje heller til og med motsatt. Det er en rekke aktiviteter som er godt mulig å gjøre smittevernvennlig, og de fleste fysiske aktiviteter kan også digitaliseres.

Dere har allerede gjennomført smittevernskurset, men for å kort oppsummere hvilke smittevernregler som er viktig å tenke på når man starter planleggingen av et arrangement:

1. Personer som er eller kan være smittet av korona, skal ikke delta i aktiviteter – Send ut informasjon i forkant om at man ikke kan delta dersom man kan være smittet
2. Sørg for god hygiene – Be folk vaske hendene og ha antibac stående fremme. Vask utstyr med antibac mellom bruk dersom flere deler på det
3. Unngå fysisk nærkontakt, og hold anbefalt avstand mellom personer – Sørg for at regelen om 1 meter opprettholdes, helst 2 meter, gjennom hele arrangementet. Om dere skal ha mat på arrangementet, bør én person ha ansvar for å dele dette ut på en smittevernvennlig måte.

Digitalt verktøy (Zoom)

Det digitale verktøyet vi etter måneder med digital virksomhet har konkludert med at fungerer best, er Zoom. På Zoom har man tilgang til en rekke funksjoner som gjør det enkelt både å styre møter og andre arrangementer. Man får enkelt muligheten til å sette opp møterom. Den billigste pakken (pro) koster kun 132,30 kroner i måneden, og er en pakke som vil være perfekt for lokallag. Dette kan man betale for med midler fra Frifond. Kun host må ha betalt for Zoom, ikke de andre deltakerne, og man kan komme seg inn i møterommet ved å kun klikke på en link. Man kan ha Zoom installert på PC, men kan også delta i nettleser dersom dette oppleves enklere.

Zoom har tilgjengelig gallery view, som gjør at man enkelt kan se alle deltakerne, og det er mulig å ringe inn på mobil for å sikre at dårlig internett-kvalitet ikke ødelegger verken det man hører av møtet eller det man sier selv. I tillegg har Zoom en funksjon for å rekke opp hånden, og man kan votere gjennom funksjonen “polls” (sistnevnte må slås på i innstillingene på nettsiden). Man kan også enkelt ha ordstyrere ettersom man som host kan “ta ned andres hender” og mute andre, og kan også slå på innstilling slik at andre ikke har mulighet til å slå på mikrofonen igjen dersom dette skulle bli et problem. Utover dette har man også mulighet til å bruke “breakout rooms” (må også slås på i innstillingene) dersom man skulle ønske å ha diskusjoner i mindre grupper.

Ta gjerne kontakt dersom dere trenger hjelp til å sette opp Zoom, finne diverse innstillinger, og liknende.

For at et lokallag skal være gyldig, er det noen formelle krav som må være oppfylt. Det meste av dette løser dere gjennom å hvert år i mai-juni arrangere et årsmøte med deres lokallag. Syv dager i forkant av årsmøtet må dere sende ut innkalling til alle medlemmer innenfor deres lokallags geografiske område, også de som ikke vanligvis er aktive i lokallaget. I denne innkallingen skal det stå møtested og møtetidspunkt, samt inneholde en saksliste.

Da skal følgende saker behandles:

• Årsmelding
• Revidert regnskap
• Innkomne saker
• Budsjett
• Valg av styre
• Valg av revisor, som skal være en myndig utenforstående person

Ekstraordinært årsmøte

Iblant blir lokallag nødt til å arrangere årsmøter som ikke er i det ordinære tidsrommet for årsmøter. Dette kan for eksempel være om noen har trukket seg fra styret så man blir nødt til å velge noen nye, eller noe annet uforutsett skjer. Det innkalles til ekstraordinært årsmøte dersom Landsstyret, lokallagsstyret eller 1/3 av medlemmene i lokallaget krever det. Også til de ekstraordinære årsmøtene sendes innkalling ut til alle lokallagets medlemmer syv dager i forkant av årsmøtet. På et ekstraordinært årsmøte kan kun de sakene som står i innkallingen behandles, så man kan ha for eksempel kun saker “Valg av styre”.

De fleste lokallag velger å ha møtene sine til fast tid, på fast sted. Det er likevel lurt å skrive en innkalling, både for å minne folk på at det er møte og for å informere om hva som skal tas opp. For mange vil det ikke føles nødvendig å sende ut innkalling på mail, man kan like greit opprette et arrangement på Facebook.

Dette må du ha med i innkallingen:

• Tid
• Sted
• En kort liste over saker som skal tas opp

Dette bør du ha med i innkallingen:

• Noe å friste med; for eksempel kan du nevne at det blir servering av kjeks på møtet
• Referat fra forrige møte (med mindre det allerede er sendt ut)
• Eventuelle ting folk trenger å ha med seg

Innkallingen kan for eksempel se sånn ut:

Hei alle lokallagsmedlemmer!

Mandag blir det som vanlig lokallagsmøte klokken 16.30 på Oslo Press-kontoret i Storgata 38. Denne gangen er det lurt å ha med kalender, fordi vi skal fastsette datoer for de siste aksjonene før sommeren.

Agendaen for møtet ser slik ut:

• Fastsetting av datoer for aksjoner før sommeren
• Vi har fått forespørsel om å arrangere debatt til høsten. Vil vi det? Og hva skal den handle om?
• Planlegging av verving og vervedager – hvilke mål skal vi sette oss?
• Planlegging av sommeravslutningen

Det blir selvfølgelig sjokolade og saft. Velkommen – og ta gjerne med en venn

Temakvelder og debatter er fine aktiviteter for å lære mer om et tema, skape oppmerksomhet, eller øke kunnskapsnivået i lokalmiljøet. Dessuten er det en god måte å knytte kontakter på.

Valg av tema

Velg et tema innenfor et av Press sine hovedtema, helst noe som er aktuelt. Skal dere arrangere en debatt kan det være lurt å spisse temaet litt, uten å gjøre det for snevert og vanskelig. Forbered gjerne en hovedproblemstilling til debatten. Skal dere derimot ha en temakveld, kan det være lurt med et litt bredere tema, så kan dere avtale mer spesifikt med aktuelle foredragsholdere eller andre bidragsytere. Tenk på målgruppen når dere velger tema og bidragsytere. Prøv å legge nivået et sted som passer for tilhørerne.

I begynnelsen av perioden kan det være lurt å ha en idémyldring, for å se hvilke saker medlemmene engasjerer seg i. Dette er også en super måte å kicke i gang igjen etter ferier eller etter nasjonale kampanjer o.l er avsluttet. Her en et eksempel på hvordan en idémyldring kan se ut: 

1. Det er fint å begynne med en runde på hva hjertesaken deres er. Dere kan starte med å fortelle litt om hvorfor dere ble med i Press, og hva dere brenner mest for. Be deretter lokallaget gjøre det samme.
2. Denne øvelsen kan dere enten gjøre skriftlig og individuell eller muntlig sammen to og to. Hvis dere gjør den muntlig setter dere alle sammen i grupper på to til å diskutere hvilke saker lokallaget burde fokusere på den kommende tiden, basert på hva som ble sagt under den første runden. De kan da komme frem til to eller tre saker som de skal de vil at det skal jobbes med, og komme opp med forslag til hvordan dere kan jobbe med denne. Gi de 15-25 min på denne øvelsen.
3. Dere kan så beslutte hvorvidt dere ønsker at gruppene skal fremføre sine ideer muntlig eller om de skal skrive ned på post-it lapper og henge på en vegg.
4. Så går dere gjennom i plenum på hvilke tema som dukker opp og de ulike forslagene til hva dere kan gjøre med disse temaene. Ikke utelukk noen av forslagene, men trekk frem de mest relevante og spennende, og gå videre herfra på disse. På slutten av møtet burde dere ha en plan for hva dere skal gjøre, og hvordan dere skal gjøre det.

Hvor lang tid trenger dere på å planlegge?

Hovedregelen når man skal arrangere noe er å begynne tidlig. Ha et lokale minst en måned i for­veien og ha konkrete avtaler med foredragsholdere, debattanter eller andre bidragsytere så tidlig som mulig og følg dem opp tett. Minn dem på arrangementet ei uke i forveien for å være på den sikre siden. Skal dere ha en debatt er det også viktig med en god ordstyrer. Det kan dere absolutt klare selv, men dere kan også godt spørre SST eller LS hvis dere er mer komfortable med det.

Hvordan kontakter jeg eksterne?

Den beste måten å kontakte aktuelle folk på er som regel å sende e-post. Organisasjoner og partier har nesten alltid en kontaktfane på nettsidene sine der dere kan finne kontaktinfo til relevante personer. Det lønner seg å sende e-posten til en person heller enn en generell e-post av typen post@organisasjon.no eller parti@parti.no. Sender dere henvendelsen til gal person vil vedkommende som regel videresende den. Får dere ikke svar på e-posten kan dere godt ringe. Da er det lurt å henvise til e-posten.

Hva skal en slik kveld inneholde? 

Temakveld

Det er en god idé å forberede en innledning eller et innlegg om hva Press er og står for og hva Press mener om temaet. Denne trenger ikke være lang, men kun dekke det overordna om organisasjonen, for de som ikke kjenner Press så godt.

Hvis dere har invitert en ekstern til å holde en innledning eller et foredrag, kan det være fint å avtale med denne personen om det er dere fra Press som skal presentere personen og temaet, eller om de foretrekker å gjøre det selv. Hvis de ønsker å gjøre det selv, holder det at dere presenterer personen med navn og evt. organisasjon, for deretter å gi plass til den eksterne.

Hvem som kan komme å snakke og på hvilken måte, er helt opp til dere. Det avhenger av temaet og hvem dere ønsker at temakvelden skal være for.

Etter at foredraget eller innledningen er ferdig er det fint om man setter av litt tid til spørsmål og noe sosialt. Dere kan for eksempel følge opp temaet med en workshop eller planlegge en aksjon. På denne måten har dere mulighet til å bli kjent, men også får en anledning til å arrangere noe for lokallaget.

Dere kan også ha en spillkveld, spise pizza sammen eller noe annet sosialt, på slutten av kvelden. Dette er kanskje spesielt lurt hvis det er mange nye eller hvis temaet for kvelden var litt vanskelig å sette seg inn i.

Debatt 

Når man arrangerer en debatt er det lurt å tenke på hva man vil ha ut av debatten, før man kaller inn debattantene. Sammensetningen av debattanter har mye å si for diskusjonen. Hvis det er noen organisasjoner eller personer som er spesielt relevante for temaet, kan det være lurt å ta utgangspunkt i dem, for deretter å lete etter noen som kan supplere eller komplimentere den organisasjonen/personen. Hvis dere ønsker en politisk debatt er det lurt å invitere noen fra de ulike sidene av politikken, slik at ikke alle i debatten ender opp med å være enige med hverandre.

Når man arrangerer en debatt er det også viktig å huske på at man trenger en ordstyrer. En trenger ikke mye erfaring for å være ordstyrer, men det er lurt at man kjenner temaet debattens skal handle om og også leser seg opp på de ulike meningene til de man har invitert til debatten. Dere kan finne en ordstyrer i lokallaget deres, invitere noen dere har sett vært ordstyrer et annet sted, eller noen fra SST eller LS i Press. Hvis dere inviterer noen utenfor lokallaget til å være ordstyrer, er det viktig at dere gir de nok informasjon om debatten, slik at de kan forberede seg.

Når dere har valgt ordstyrer, kan det være lurt av dere å skrive ned noen spørsmål dere vil at ordstyreren skal stille, under debatten. Disse spørsmålene kan være rettet mot politikken, debattantenes meninger om temaet, samarbeid om temaet o.l. Skriv gjerne flere enn dere tror ordstyreren trenger.

Både som del av lengre kampanjeperioder og dagsaktuelle politiske saker, kan det være fint å arrangere aksjon. En aksjon kan man dermed ha som reaksjon på et forslag eller noe som har hendt, eller til når du vil få oppmerksomhet til en sak. Du kan enten arrangere en aksjon som en engangshandling, eller arrangere flere aksjoner i løpet av en periode.

Det er kun kreativiteten som setter grenser for hvordan en aksjon kan se ut. Den mest vanlige typen og den som man gjerne bruker oftest, er en demonstrasjon der man for eksempel står utenfor stortinget eller rådhuset og holder plakater og banner. Andre alternativer til aksjoner er plakat- eller klistremerkeaksjon, flashmob, streik, bannerdropp, fakkeltog, eller å lage en kunstutstilling. I tillegg er det mulig å lage en pris-aksjon der man gir pris til en aktør som enten er veldig god eller veldig dårlig på noe, som man for eksempel har gjort med Gullbarbie.

Det viktigste for å få en vellykket aksjon, er å få til og skape oppmerksomhet rundt saken, slik at man får lyst både til å undersøke saken mer, men også støtte saken. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et slagord eller illustrasjoner som vekker oppmerksomhet. Det er også viktig at budskapet er tydelig, og enkelt kan oppfattes ved å kun se aksjonen slik at man ikke nødvendigvis er nødt til å søke opp informasjon selv.

I forkant av aksjonen er det viktig å vurdere hvilket tidspunkt den skal være på. Det beste er nok gjerne når folk er ferdig på jobb og skole, men det kan være avhengig av situasjonen og saken. Man må også tenke på hva man skal ha med, og om man må sette av tid til å male banner og lage plakater i forkant. For å få delt budskapet enda bedre, kan det også være en stor fordel å kontakte media i forkant, og eksempelvis få journalist til å komme på aksjonen eller skrive eget leserinnlegg til avisen.

Om dere arrangerer en demonstrasjon eller en annen type aksjon foran eksempelvis rådhuset, er det viktig at dere søker om tillatelse hos grunneier til å stå der. Grunneier er i de fleste tilfeller kommunen, men dette og søknadsinformasjon kan dere enkelt finne ut ved å google hvordan det er i deres by. Det er også viktig å informere politiet i forkant slik at de vet at aksjonen deres skjer.

For tiden er det ingen nasjonal vervekampanjer, men hvis ditt lokallag ønsker å arrangere en selv, kan dere ta kontakt med medlemssekretær, Bendik, på bendik@press.no.

Verve-øvelse

Verving er til tider kleint, men sinnsykt viktig. Hvis vi ikke får vervet nye medlemmer, vil ikke Press fortsette å vokse, og lokallagene står i fare for å dø ut. Derfor er det utrolig viktig at alle verver, og vet hvordan å verve. Det kan likevel være lurt å ha jevnlig verve-øving slik at man blir sikrere på hvordan man gjør det.

Øvelse:

1. Start med en runde på hvordan du selv ble medlem i Press, og hva som fikk deg til å bli i lokallaget (følg med på om det er ting som gjentar seg). Skriv opp en liste med de tingene som kommer frem (f.eks skole, gjennom venner, gjennom fb, sosiale medier osv.)
2. Hold verveforedraget som ligger på bit.ly/pressrbu om verving. Trenger ikke å ta mer enn 30 min.

Skuespill-øvelse:

1. Du begynner som verver. Du gir en karakter til hver av medlemmene som skal overbevises av deg om å bli medlem i Press. Du kan forberede disse karakterene ved å skrive f.eks “gutt, 15 år, fritidsaktivitetene er håndball og skole ” og “jenter, 17 år, går på elektro-fag på vgs” osv.
2. En og en skal de gå opp og du skal overbevise deres “karakter” om hvorfor akkurat Press er riktig organisasjon for deg.
3. Reflekter rundt dette etter alle deltakere har vært oppe. Hva funket? Hva funket ikke? Hva kan dere ta med dere videre når dere skal verve?
4. Bytt om rollene. Nå skal også de prøve å overbevise hverandre om å bli med i Press. Del enten opp i to og to, eller ha to go to fremme foran hele gruppen (se an hvor utadvendt medlemmene er)
5. Avslutt sesjonen med å planlegge minst en verveaktivitet, og lage en liste med ting skal kan være lurt å huske på.

Skoleringer kan være en fin måte å arrangere en aktivitet å tilby til medlemmer. En skolering kan gjøre at lokallag og medlemmer får bedre kontakt, samtidig som man blir bedre kjent med Press.

Under er noen forslag til hvordan dere kan legge opp en skolering, avhengig av hvilken type skolering medlemmene ønsker.

Foredrag om et tema (her er barn i vedvarende lavinntekt brukt som eksempel, men bruk tema som dere enten kommer frem til i lokallaget eller som er tema for nasjonal kampanje)

1. Hvis dere skal jobbe med et tema fremover, er det lurt at lokallaget er godt skolert i tema. Dere burde derfor sette av 1-2 møter for å gi opplæring, og gå gjennom litt verving og argumentasjonstrening (vi kommer tilbake til dette senere).
2. Dersom tema er barn i vedvarende lavinntekt, kan dere velge å holde et foredrag om tema slik at medlemmene får opplæring. Tilgjengelige foredrag ligger på bit.ly/pressrbu. Dersom det ikke ligger foredrag tilgjengelig om det dere ønsker kan dere kontakte LS eller SST slik at vi kan lage et for dere, eventuelt i samarbeid med dere.
3. Det er noen ting som er lurt at medlemmene kan etter foredraget er slutt:

– Hva er egentlig tema (f.eks hva er egentlig vedvarende lavinntekt, def. osv.)

– Hvorfor jobber Press med dette (barnekonvensjonen)

– Hvorfor er det dumt/urettferdig osv.

– Hva krever vi for å endre dette?

Avslutt foredraget med å ha en runde/brainstorming på hvordan dere kan jobbe mot dette og hvilke aktiviteter dere kan ha tilknyttet tema.

Argumentasjonstrening – henger sammen med foredrag

Når dere jobber med et tema er det lurt å forberede seg på motargumenter fra folk som er uenig med dere.

1. Etter dere har gått gjennom foredrag kan dere ha øvelse hvor du kan utfordre de som hører på basert på egen argumentasjon.
2. Spør deltakerne “hvorfor er det viktig å kjempe for dette”, og hør på svaret.
3. Utfordre deretter på det de har sagt, med for eksempel “barn i lavinntektsfamilier er jo ikke egentlig fattige da” eller “det er jo foreldrenes ansvar”

Debatt-skolering

Debatt er en gøy og lærerik aktivitet som kan engasjere lokallagene. Av og til vil lokallag bli invitert til å delta i debatter, og da er det lurt å ha hatt opplæring i dette på forhånd. Mest av alt får man opplæring i hvordan argumentere for sitt syn, typiske argumenter man kan få mot seg fra folk som er uenig, og man kan lære enda mer om temaer som er relevante for Press. Ikke minst er det en god opplæring i å snakke høyt foran andre folk. Her er det to forslag til øvelser for skolering i debattering. Den første kalles en sofadebatt, mens den andre kalles en hjørnedebatt. Prøv dere frem og se hvilken som passer best for dere!

Øvelse 1.

1. Begynn sesjonen med å forklare hva dere skal gjøre, og hva som er hensikten.
2. Del opp i to sider, typisk “mot” og “for” siden.
3. Begynn opplegget som en “sofa-debatt” hvor dere diskuterer litt tull i begynnelsen før dere går over på mer seriøse tema.
4. Du kan begynne med å dele opp som cola vs. pepsi max, hvor den ene siden skal argumentere for at cola er best, mens den andre argumenterer for pepsi max. La de bare finne på argumenter, og ikke vær streng. Forslag til tema her er cola vs. pepsi, pizza vs. taco, trump vs. obama
5. Når debatten har gått en stund kan du gå videre på mer “seriøse tema” som folk faktisk er uenig om. Eksempler er leksefri skole, barnetrygd, innstramming av markedsføringsloven (kroppspress), omsorgsoverføring, skolerett for barn med endelig avslag.
6. Husk å forklar hva temaene er, for noen av disse kan være litt vanskelig.

Dersom dere ikke vet hva det er selv, kan dere ta kontakt med lea@press.no så kan dere få en kort innføring slik at dere kan forklare det til lokallaget.

Øvelse 2.

1. Lag tre hjørner (eller områder) og heng en lapp med “for”, “mot” og “usikker”.
2. Få alle deltakerne til å stå oppreist i rommet mens du leser opp påstander. Deltakerne skal da beslutte hvilket hjørnet de støtter.
3. NB! Det kan være at deltakerne vil følge litt etter hverandre. Du bør oppfordre til å stå steder de enten ikke er helt enig i, eller kunne diskutere for det de egentlig er mot og omvendt.
4. Etter deltakerne har besluttet hvilken side de støtter, åpner dere for debatt.
5. Spør sidene hvorfor de står der de står. Be motsatt side gjøre det samme
6. Hvis det er litt stille bør du stille noen ledende spørsmål som kan skape litt debatt mellom sidene.
7. Du kan bruke de samme sakene/påstandene som i øvelse 1.

Eksemper til lokallagsmøter

I dette dokumentet vil dere få noen tips til foredrag og kreative møter dere kan teste ut. Jeg foreslår at dere alltid begynner med å gå gjennom sakslisten og så setter av 30-60 min. til å holde foredrag/skoleringer e.l).

Quiz i lokallaget

Quiz er en enkel og gøy måte å ha aktivitet i lokallaget. Quizen kan handle om Press eller barnerettigheter, men kan også ha andre gøye kategorier. Lag et arrangement, inviter alle vennene deres, velg noen quizmastere og kjør i gang!

Foredrag med ekstern innleder

Selv om vi har mye kunnskap i organisasjonen, finnes det utrolig mange andre flinke organisasjoner som kan mye kult der ute. Vil dere lære mer om våpeneksport? Kanskje kjønn og seksualitet? Eller hva med elevdemokrati? Send en mail til en kul organisasjon som er flinke på et tema dere vil lære mer om og spør om de kan holde en innledning over nett! Det finnes mange gode tekniske løsninger for dette, ta kontakt med sentralleddet om dere ikke vet hvordan dere gjør det. Dere kan også kontakte sentralleddet om dere ikke vet hvilke organisasjoner som er flinke på det tema nettopp dere vil lære mer om, så kan vi hjelpe dere!

Holde innledning for annen organisasjon

Mange organisasjoner vet dessverre ikke nok om barnerettigheter, men det betyr ikke at de ikke vil! Ta kontakt med organisasjoner i deres nærmiljø og tilby et foredrag på et tema dere føler dere sikker på! Å holde foredrag for andre organisasjoner. Vi har masse gode foredrag på bit.ly/pressrbu, men om det ikke finnes et foredrag for det dere ønsker å snakke om, kan dere ta kontakt med deres regionsansvarlig så sender vi noe! Finn oversikt over dine regionsansvarlige på http://54.93.60.137.xip.io/kontakt/

Lage en sosiale medier-film om Press

Å lage film er alltid gøy. Lokallaget kan sette seg ned og komme opp med en ide til en film som enten handler om en sak eller om hvorfor man er med i Press. Kun kreativiteten setter grenser her. Dersom dere ønsker innspill til hvordan dere kan lage filmen eller hva filmen kan handle om, kan dere ta kontakt med deres regionsansvarlige. Dette er spesielt en god ide om dere har kreative sjeler i lokallaget, og kanskje noen av dere går media og kommunikasjon på videregående.

Digitalt temamøte

Selv om dere kan temaene vi i Press jobber med veldig godt allerede, kan det alltid være lurt å friske opp hukommelsen litt, og spire engasjementet sitt for en sak på nytt. Derfor håper vi dere vil arrangere digitale temamøter om noe dere i lokallaget vil lære om eller friske opp hukommelsen rundt! Lag et arrangement, inviter alle i lokallaget og alle vennene deres, hold et foredrag eller arrangere en workshop! Det kan være lurt å ha en workshop etter foredrag, slik at dere kan pitche ideer på hvordan dere i lokallaget kan jobbe med tema lokalt.

Innledning fra SST om et tema eller en skolering

Dersom dere ønsker å ha temamøte men helst vil få den av noen andre, kan dere alltid spørre sentralleddet om å holde et foredrag om en sak eller en skolering om noe. Vi stiller alltid opp, og blir veldig gira når vi kan få holde foredrag for våre fantastiske lokallag. Ta kontakt med din regionsansvarlige dersom dere ønsker foredrag.

Forslag til dokumenterer og filmer man kan sammen

Dersom dere skal se en film med lokallaget som ikke finnes på streamingtjenester dere allerede har tilgang til, kan dere leie filmen og bruke Frifondpenger på dette. 

Filmer

The Childrens Act med Emma Thompson

De andre

Til ungdommen

Dokumentarer

I møte med fienden (på NRK.no)

Ikke spør om det (på NRK.no)

Helene sjekker inn (på Trandum, asylmottak, barnebolig)

Mann uten penis (på NRK.no)

Grenseløs-serien (på NRK.no)

 

Forslag til sosialiseringsleker

Hodeskalle:

1. Lag lapper med forskjellige “politiske” begreper. Det kan være alt fra “Stortinget” “regjering”, “statsråd” til “omsorgsoverføring”, “forsvinninger fra mottak”, “kroppspress” osv.
2. Brett alle lappene og legg de i en stor bolle.
3. Ha noen strikk som kan holde lappen til hodet til folk.
4. Alle skal ta en lapp hver, og ikke se på den. Denne skal festet til hodet ved hjelp av strikken.
5. Det går på tur rundt rommet. Alle har 1 min hver til å stille ja/nei spørsmål for at de skal komme frem til svaret. Når man klarer det trekker man en ny lapp.

Bannermaling:

1. Dersom dere planlegger en aksjon, demo, stand e.l. er det lurt å lage et banner. Dette er også en kjekk aktivitet å gjøre sammen en uke eller noen dager før arrangementet
2. Dere trenger: tøystoff, maling og pensler! Bruk et gammelt laken/sengetøy, hvis noen har det og spørs om dere kan låne maling fra en av skolene deres. Det er også lurt å ha noe å legge banneret på.

Quiz

Quiz er alltid gøy, og er en liten annen måte å lære på. Dette kan gjøres på ark, i lag, individuelt eller på kahoot (sikkert mange andre muligheter også). Dere kan ha quiz om et tema, barnekonvensjonen eller Press generelt.

Lag deres eget barnekonvensjonen-spill!

Hvis dere er et kreativt lokallag, med kanskje litt ekstra penger, kan det være gøy og lærerikt å lage et eget spill! Dette kan for eksempel være om barnekonvensjonen, eller om temaene som Press jobber med. Her er det ingen fasit! Dere kan ta utgangspunkt i spill som allerede finnes, eller lage deres helt eget spill.