Stopp Regjeringens diskriminering av barn!

Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom med felles kampanje for å stanse regjeringens lovforslag 

Regjering vil nå lovfeste at barn som har flyktet alene til Norge og som er over 15 år skal få et dårligere omsorgstilbud enn andre barn. Vi kan ikke akseptere at barn diskrimineres og forskjellsbehandles på denne måten. Det bryter med barns rettigheter.  

Derfor lanserer Redd Barna og Press en felles kampanje for å stoppe dette lovforslaget. Lovforslaget til regjeringen er nå ute på høring, og høringsfristen er 6.mars. Vi ber det norske folk om å signere et opprop som krever at regjeringen forkaster dette lovforslaget og at omsorgsansvaret i stedet overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven på lik linje med andre barn. I tillegg til å signere oppropet blir du som har signert oppfordret til å sende inn eget høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.  

Lenger ned kan du lese mer om hvorfor vi mener lovforslaget må forkastes og hva Redd Barna og Press mener må gjøres. 

 

Stopp lovforslaget – skriv under på opprop og send inn høringssvar:  

På nettsiden til underskriftskampanjen https://www.reddbarna.no/stopp-regjeringens-diskriminering blir du først bedt om å signere oppropet – det betyr at du stiller deg bak kravet til justisministeren om å forkaste lovforslaget. Deretter blir du oppfordret til å sende inn ditt eget høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet. Redd Barna og Press har skrevet et ferdig høringssvar du kan bruke eller du kan sende inn ditt eget høringssvar. Du får også en god og enkel forklaring på hvordan du sender inn ditt høringssvar.  

Frem til høringsfristen 6.mars er målet å mobilisere så mange som mulig til å skrive under og sende inn høringssvar. Når vi er mange sammen, så kan vi skape endring! 

I ressursheftet som ligger under finner du flere aktiviteter du og lokallaget/gruppen din kan gjøre i forbindelse med kampanjen.

Vil du gi råd til FNs barnekomité?

 

Hva er Children’s Advisory Team (CAT)?

Children’s Advisory Team er en global gruppe bestående av 12 barn som jobber aktivt for å innfri barns rettigheter i sine land og lokalsamfunn. Gruppen koordineres av Child Rights Connect (en støttefunksjon for FNs barnekomité). Teamet skal jobbe med å styrke barns egen stemme i arbeidet med barnekonvensjonen lokalt, nasjonalt og i FN-systemet. 

 

Dette er noen av oppgavene til CAT:

• Gi råd om hvordan Child Rights Connect sin strategi skal fungere i praksis.
• Bidra til sterkere bånd mellom FN og lokale organisasjoner for å skape positiv endring for barn. Dette innebærer å holde kontakt med barne- og ungdomsgrupper lokalt og nasjonalt, og jobbe med politisk påvirkning for innfrielse av barns rettigheter.
• Jobbe med å styrke barns deltakelse i Child Rights Connect og FNs barnekomité.
• Jobbe for å styrke globalt samarbeid mellom barneorganisasjoner som jobber med rettighetsarbeid. 

 

Som medlem i Children’s Advisory Team vil du få støtte av Press i forberedelser, reising og generelt arbeid. Du vil få opplæring i hvordan du kan få maksimalt utbytte av arbeidet ditt som menneskerettighetsforkjemper, lære mer om hvordan ulike prosesser i FN foregår, samt at du vil kunne få et stort nettverk av rettighetsforkjempere i hele verden og lære mer om hvordan andre barn jobber for å gjøre verden til et bedre sted! 

 

Hvem ser vi etter?
Press ønsker å nominere en person som har mulighet til å bruke tid på arbeidet med FN-spørsmål. Vi ser etter en utadvendt person som er komfortabel med å snakke og skrive engelsk og som har god forståelse av barns rettigheter.
For å bli nominert må du være 13-17 år og ha lyst til å delta i dette arbeidet over en periode på 1,5 år. Det er en fordel om du har anledning til å delta på en samling i Geneve 15-17.april 2020. 

Hvis du synes det høres spennende ut å jobbe med barns rettigheter internasjonalt, så kan du søke om å bli med i Children’s Advisory Team ved å fylle ut dette skjema: https://forms.gle/ndMBWc7cwQBXCF7P9

Søknadsfristen er 26.januar.

 

 

Hvis du er usikker på om du kan søke eller lurer på noe om Children’s Advisory Team kan du kontakte Karoline Nylander på karoline@press.no

 

Barn i byråkratiet

Barnekonvensjonen sier at alle barn skal få si sin mening og bli hørt – men hvordan gjennomføres faktisk dette i norske direktorater og departementer? Press har lenge lurt på hvorfor barns deltakelse virker å være så vilkårlig i offentlige beslutningsprosesser. Derfor bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere. Resultatet er rapporten Barn i Byråkratiet.

Press har intervjuet 15 ansatte i fire direktorater og tre departementer. Alle oppfattet barne- og ungdomsdeltakelse som viktig, og hadde positive erfaringer med dette arbeidet. Samtidig finner vi tre alvorlige utfordringer for barnemedvirkingsarbeidet: det er svært lite kontinuerlig og helhetlig, de som jobber med medvirkning har svak forståelse av representasjon og mangler ressursene til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid.

Nesten alt medvirkningsarbeidet i direktoratene og departementene er prosjektbasert. Press er bekymret for at dette gjør medvirkningen dårligere fordi barn og unge ikke får delta over tid og at de ikke kan følge opp hvordan innspillene deres brukes i praksis. Ekte deltakelse krever mer enn at barn og unge får komme med innspillene sine på et enkeltmøte!

En annen utfordring for medvirkningsarbeidet, er at de ansatte har svak forståelse av representasjon. De vi har snakket med uttrykker en bekymring for at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke er representative nok til å representere ungdom flest. Press mener at dette er alvorlige antakelser og overkjører barns selvstendige organisering, som nettopp er et av de viktigste prinsippene for reell og meningsfull deltakelse. Press er redd for at direktoratene og departementene ikke klarer å rekruttere bredere og mer representativt på egenhånd.

 

 

Den siste hovedutfordringen rapporten finner, er at direktoratene og departementene har manglende resurser til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid. Alle vi har snakket med forteller at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om medvirkningsarbeid. Videre forteller de at de trenger tid til å gjøre slikt arbeid.

Press mener at nøkkelen til å innfri barnekonvensjonen er å la barn delta i, blant annet, politikkutforming. Derfor håper vi at norske direktorater og departementer tar til seg kritikken og jobber for å bli enda bedre på å inkludere barn. For å få til det, anbefaler Press:

• At Norge vedtar en nasjonal strategi for barns medvirkning
• At kompetansen på barns medvirkning styrkes hos ansatte i offentlig sektor
• At deltakelse med barn og unge som gjennomføres på systemnivå bygger på representasjonsprinsippet

 

Rapporten kan lastes ned digitalt under denne nettsaken eller bestilles i fysisk format ved å kontakte karoline@press.no

Barnekonvensjonen 30 år

Om barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er en egen menneskerettserklæring som er skapt for å gi barn rett på ekstra beskyttelse. Og hvem kan vi takke for at vi har barnekonvensjonen? Eglantyne Jebb, grunnlegger av Save The Children. Det er takket være hennes engasjement, lidenskap og viljestyrke at vi sitter her i dag og kan uttale oss om barns rettigheter med et helt lovverk i ryggen. 

Det er veldig lenge siden Eglantyne Jebb grunnla Save The Children, og mye har blitt bedre siden den gang. Likevel er det fortsatt mye som kan forbedres. Derfor er det så innmari viktig at vi markerer denne dagen. Det er viktig å vise at selv om barn ikke har stemmerett, har de fortsatt en rett til å bli hørt.

 

Om klagemekanismen

Den tredje tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 2011, og gir barn rett til å klage til FNs barnekomité hvis staten ikke har gjort nok for å sikre deres rettigheter i saker som for eksempel mobbing eller asyl.

Pr. september 2019 har 46 land ratifisert tilleggsprotokollen, men Norge er ikke et av disse. Norge må være et foregangsland når det gjelder barns rettigheter. Derfor krever Press at Norge ratifiserer den tredje tilleggsprotokollen.

Gratulerer med barnekonvensjonens bursdag!

Vil du være med Press til Genève?

Om barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som sikrer at barn får en ekstra beskyttelse. Dette kan for eksempel være krav som at alle barn har rett til beskyttelse, at alle barn har rett til å gå på skole og at alle barn har rett til å bli hørt. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen, er pliktig til å følge det som står i den. All Press sin politikk er basert på konvensjonen. 

Bilde fra 2017 da Press var i Genéve for å møte FNs barnekomité og overlevere rapporten Kidza har rett 

Om turen

Barnekonvensjonen fyller 30 år i år. Press arrangerer derfor en studietur til Genève fra 17. – 20. oktober, og vi ønsker å ta med oss åtte deltakere. Studieturen hører til hovedtemaet demokrati og deltakelse, og vi vil på turen besøke blant annet FNs barnekomité, FN sitt hovedkontor, Redd Barna, Norges faste delegasjon til Genéve og mange andre spennende og relevante aktører. Formålet med turen er å øke kunnskapen om FNs barnekonvensjon blant medlemmene våre. Deltakere må etter turen drive med etterarbeid og formidling fra turen. Alt av reise, opphold og planlagte måltider blir dekket av Press, men det er en deltakeravgiften på 500 kroner. Alle medlemmer i Press kan søke om å være med på turen. 

Søk her: søknadsskjema 

 

Om Press – Redd Barna Ungdom

Press – Redd Barna Ungdom er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som utelukkende kjemper for barns rettigheter. Vi er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon og tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Vi jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å hindre at barns rettigheter blir brutt. Er du ikke medlem? Meld deg inn i Press her! 

Vil DU bli med i Barnas Valg?

Som Barnas Valgekspert vil du:

– lære mer om hvorfor demokrati og valg er viktig
– være med på å bestemme hva som skal skje i Barnas Valg 2019
– reise til Oslo på samlinger sammen med andre valgeksperter fra hele landet
– møte lokale og nasjonale politikere
– lære deg å holde foredrag for andre
– arrangere kule ting der du bor
– lære om hvordan du kan påvirke politikk
– være med på Arendalsuka, Norges største politiske møteplass

Hva forventes av en valgekspert?

Barnas Valgeksperter blir valgt av lokallagene i Press – Redd Barna Ungdom, men du trenger ikke å være medlem i organisasjonen for å bli med. Én ekspert velges fra 15 ulike steder i Norge. Alle kan stille til valg, men lokallaget kan bare sende én person hver. Den som blir valgt til slutt representerer det lokallaget som har valgt dem. Alle ekspertene får ansvar for å hente inn innspill fra hjembyen sin når de skal delta i planlegging og beslutninger.

Som valgekspert forventes det at du kan delta på to samlinger. Den første vil være i Oslo 29.-31.mars og den andre samlingen finner sted i Arendal 12.-15.august. Det er også forventet at man har kontakt med lokallaget man er valgt av, og at man representerer mer enn bare sin egen mening. Som valgekspert forventes det at du bruker minst en time hver uke frem til september, og i perioder forventes det mer enn dette. Selv om man har et stort ansvar som valgekspert, så skal det først og fremst være skikkelig gøy og lærerikt!

 

Om Barnas Valg

Barnas valg har som mål at alle barn skal vite mer om sin posisjon i demokratiet. Gjennom å gi informasjon på en engasjerende måte får også de av oss uten stemmerett mulighet til å engasjere seg, ta stilling til politiske spørsmål, uttrykke egne meninger og diskutere med andre barn og voksne. Her kan du lese mer om Barnas Valg: https://www.reddbarna.no/barnasvalg
Det er Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom som har ansvar for Barnas Valg. Det er Press som har ansvaret for Barnas Valgeksperter, og vi vil dekke alle kostnader knyttet til aktiviteter, reiser og annet i prosjektet.

Ønsker du å bli en av Barnas Valgeksperter? Søk gjennom denne linken innen 10.mars: https://goo.gl/forms/VKPbfwqoFYwUvKCz2

Er du ikke 13 år enda? Kontakt oss hvis du vil engasjere deg likevel, vi finner noe som passer for deg!

 

10 saker vi har vunnet!

Helse og utvikling

1)

Bik Bok snudde etter Gullbarbie: Etter mye hard kritikk for lite mangfoldige størrelser og ensidig reklame lovet Bik Bok å tilpasse klesstørrelsene sine til kundene. Dette skjedde etter at de blant annet ble vinner av Gullbarbie. Du kan lese om Bik Bok sine forpliktelser i denne linken.  

2)

Tiltak mot seksuell trakassering: I januar var vi på både innspillsmøte med barne- og likestillingsministeren og på stortingshøring om seksuell trakassering. Stortinget tok med innspillene våre i sitt vedtak:

• Sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt av andres grenser.
• Avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.

3)

Vekk med retusjert reklame: Etter ti år med aksjoner, informasjon og politisk påvirkning vant vi endelig frem! Politikerne i Oslo vil ikke at deres reklameflater skal bidra til å øke kroppspress, og forbyr derfor retusjerte bilder, med mindre de er tydelig merket.  Les mer om merking av retusjert reklame.

4)

Nei til kroppspress: I 2018 lanserte Press en egen rapport om kroppspress.  «Prosjekt Perfekt» har blitt lest av mange og har resultert i flere store gjennomslag. Etter mange år med kamp har vi endelig vunnet frem med å sette dette på dagsorden hos politikerne. Det siste året har stortinget behandlet en hel rekke med forslag som skal bidra til mindre kroppspress. Her er noen eksempel:

• Stortinget vil ha et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, og brukte Press sin rapport aktivt i behandling av saken som du kan lese her. Det er forventet at stortinget senere skal behandle en sak om forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner.
•  Medietilsynet fikk i år oppgaven å utrede hva som burde finnes i et etisk regelverk for influencere. Dette har vært en av områdene hvor barne- og likestillingsministeren har engasjert seg mye, og i arbeidet ble Press kontaktet for å komme med sine innspill. Nå har det kommet en skisse, og vi gleder oss til å se oppfølging av den!
• Stortinget behandlet et representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. I forslaget var mange av Press sine anbefalinger inkludert. Til slutt gikk stortinget inn for to anbefalinger:
  1) inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
  2) sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Barn på flukt

5)

Lengeværende barn: I slutten av april kom det nyheter om det reviderte nasjonalbudsjettet som avdekket at 170 barn skulle ut av asylmottak og bosettes i en kommune. Foreldrene som av ulike grunner ikke hadde ID-dokumenter som er godkjent av norske myndigheter, fikk tidligere ikke bosetting i en kommune og dette førte til at mange barn ble boende på asylmottak i årevis. I år ble det det bestemt at barna skal bosettes i en kommune så raskt som mulig. I denne linken kan du lese mer om saken.

6)

Enslige asylsøkende barn:

Mange husker at det i 2016 og 2017 ble skrevet og snakket mye om «oktoberbarna». Disse var enslige asylsøkende barn med midlertidig opphold, og som skulle returneres når de ble 18 år. Grunnen til retur var en instruks fra Justisdepartementet om praktisering av utlendingsloven om enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt. I instruksen skulle ikke sårbarhetskriterier ved retur vektlegges. Dette ble tydelig kritisert av NOAS, Redd Barna, Press og flere andre aktører. I 2018 kom stortinget med anmodningsvedtak som opphevde denne instruksen. Nye sårbarhetskriterier er nå på plass! De nye kriteriene innebærer blant annet en vurdering av barnas fysiske og psykiskhe helse, behov for stabilitet og kontinuitet og sosial og humanitær situasjon ved retur.

7)

Maksgrense for familier: I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på asylmottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette gjelder selv om du måtte ha 10 barn, sykdom i familien eller andre utfordringer som krever økonomisk støtte. Denne maksgrensen kom som følger av statsbudsjettet for flere år siden, men er nå varslet opphevet. Nå får familier som bor i asylmottak stønad ut ifra individuelle behov, ikke en maksgrense som er unaturlig lav.

 

Handel og fred

8)

Norske våpen til Jemen: Fredag 10. november annonserte utenriksministeren at Norge ikke lenger skal godkjenne nye eksportlisenser av militært utstyr og flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Selv om Norge fortsatt selger militært utstyr til andre land i koalisjonen, så er dette en seier verd å feire! Dette er et stort kritt i riktig retning, og sender et viktig signal til den saudi-ledede koalisjonen som kriger i Jemen om at Norge forventer at sivile beskyttes i krigføringen.

Demokrati og deltakelse

9)

Ungdomsråd i hele Norge: Press har lenge jobbet for at alle ungdommer skal ha rett til lik deltakelse i samfunnet, uansett hvor de bor i landet. Ungdomsråd er en av de viktigste arenaene unge har for å delta i lokaldemokratiet. Nå har Stortinget vedtatt at alle kommuner skal ha ungdomsråd! Vi venter spent på retningslinjene som følger med denne forpliktelsen, for hvis man skal ha et ungdomsråd, må man passe på at det blir et bra råd også. Her kan du lese om behandlingen av ny kommunelov.

10)

Leie av skoler: Det er et kjent problem for barn og unge i frivillige organisasjoner at det å leie en skole kan være skikkelig vanskelig. I år har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) jobbet iherdig med å gjøre det lettere. Det har resultert i at stortingspolitikere i utdanning- og forskningskomiteen har bedt om at ulike parter skal samarbeide for å gjøre det lettere for barn å ha tilgang til billige eller gratis lokaler for sine arrangement. Her er link til saken som ble behandlet i stortinget.

 

 

Takk for at du har engasjert deg i barns rettigheter gjennom 2018. Uten ditt engasjement hadde vi ikke fått gjennomslag!

Reisebrev fra FN

 

 

Første møte med Genève

Genève er en særdeles interessant by. Spesielt når du får bli med inn bak FNs lukkede dører!

Søndag 18. Mars dro jeg av gårde til Genève for å delta på en workshop arrangert av Child Rights Connect for å planlegge «Day of general discussion (DGD) 2018». Dette er en dag hvor FNs barnekomité hvert år diskuterer hvordan barns rettigheter kan forbedres på forskjellige felt. I år er temaet «barn som menneskerettighetsforkjempere».

Children’s Advisory Team er en gruppe med 20 barn fra 19 forskjellige land som sammen skal planlegge og gi råd til arrangørene av DGD. Du kan lese mer om gruppas arbeid her.

Jeg ankom Geneve rundt ett-tiden dagen før selve workshopen startet. Det var ca 15 grader varmere her enn i Norge, noe jeg fikk kjenne godt på kroppen da jeg hadde på meg en ullgenser, en boblevest og en jakke utenpå det igjen. Vi sjekket tidlig inn på hotellet og gikk for å finne mat. Etter å ha vandret i rundt 20 minutter fant vi en koselig etiopisk restaurant rett ved en tunnel. Her spiste vi noe jeg verken kan uttale eller stave, men godt var det. Dette ble vårt siste varme måltid som ikke involverte pizza.

Allerede første dagen av workshopen oppdaget jeg at timeplanen i beste fall var kun veiledende. Når ting skjedde på timeplanen, og når de skjedde i virkeligheten, kunne variere med rundt 45 minutter. Men til tross for dette gikk dagen greit, mye tid ble brukt på «icebreaking», men etter det fikk vi satt i gang med det faktiske arbeidet. Det var diskusjoner om hvordan man på enklest måte kunne forklare hva DGD var på en forståelig måte, til mer konkrete ting som om brosjyren med info burde være blå eller svart og hvilke farger som er mest barnevennlige.

Etter å ha holdt på i rundt 8 og en halv time var vi ferdige og flere av deltagerne på workshopen bestemte oss for å spise middag sammen. Den dagen, som i alle de som fulgte, ble middagen pizza.

 

En rundtur hos FN

Dag to ble i hovedsak brukt på en rundtur i «Palais des Nations», altså FN-bygningen i Genève. Her fikk vi se møterommene vi kom til å ta i bruk i september, men fikk også muligheten til å oppleve selve bygningen, som var full av vakker kunst og historiske rom.
Det viste seg også at FN hadde en flott gavebutikk, dog fikk vi dessverre ikke så mye tid som undertegnede skulle ønske.

 

Etter at vi kom tilbake fikk vi et kort foredrag om menneskerettighetene og at de fylte 70 år i år og en oppfordring til å ta med oss kampanjen #standup4humanrights hjem.
Også denne dagen ble avsluttet med at alle deltagerne gikk ut og spiste pizza.

Dag tre bestod hovedsakelig av å prøve å planlegge selve arrangementet og tidsskjemaet for det. Vi så også litt på hvilken kleskode det var for oss yngre som skulle være der. Svaret var: Ikke flip-flops, ikke shorts, ikke singlet og kanskje ikke jeans. Etter det ble vi intervjuet om oss selv, hva vi kjempet for og hvordan vi kjempet for menneskerettigheter.

Lunsjen den dagen bestod av pizza, noe jeg på det punktet holdt på å bli litt sliten av. Men godt var det.

 

Hva skjer videre?

Hjemturen startet rundt fire på onsdagen og varte til vi ankom Oslo lufthavn rundt 23:30 den kvelden. Jeg dro hjem igjen med en dypere forståelse av FN og dens organer, samt mer erfaring i å blant annet bli intervjuet. Fra Norge vil jeg fortsette å planlegge dagen i september der FNs barnekomité diskuterer barns rolle som menneskerettighetsforkjempere.

 

Vi kan ikke reise tilbake

Rapporten «Vi kan ikke reise tilbake» har sett på hvorfor enslige asylsøkende barn forsvinner. Vår konklusjon er at midlertidige oppholdstillatelser har ført hundrevis av barn ut på en ny flukt- denne gangen fra Norge. Vi krever derfor at bruken av midlertidig opphold for enslige asylbarn stanses slik at barna får rettighetene sine innfridd!

 

Hvorfor forsvinner de?

Siden 2013 har 516 barn forsvunnet fra norske asylmottak uten å ha blitt funnet. Fra 2013 til 2017 har vi sett en kraftig økning av afghanske barn som forsvinner. Vi mener grunnen til at så mange afghanske barn forsvinner er at nesten alle fra dette landet får midlertidig opphold. Barna som forsvinner forteller at det de frykter aller mest er å bli returnert til landet de flyktet fra. Da synes de ofte det er bedre å forlate mottaket. Før 2016 fikk få barn midlertidige tillatelser fram til 18 år, men etter innstramminger i asylpolitikken i 2015 og 2016 får en stor del av barna en tillatelse som setter livet deres på vent fram til de blir 18 år. Samtidig som andre ungdommer gleder seg til de blir 18, så sitter disse ungdommene og er livredde for å bli sendt tilbake til krig og konflikt.

«Å ha opphold til 18 år gjør det vanskelig. Det ødelegger veldig mye.» Amin, 17 år

Hva kan bli bedre?

I rapporten vår anbefaler vi å stoppe ordningen med at enslige asylsøkende barn får midlertidig opphold. Som sekundær anbefaling ønsker vi en kraftig reduksjon i bruken av midlertidig opphold.

Vurderingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan må revurderes, man må få på plass et nytt rimelighetsvilkår i Utlendingsloven og Justisdepartementet må lage en ny barnevennlig instruks for behandling av enslige asylbarn. Alle disse tiltakene kan du lese mer om i rapporten vår.

«Jeg kan ikke dra tilbake. Jeg tenker på det hver dag.» Rashid, 17 år