Trygg oppvekst

 

Barns rett til en trygg oppvekst

Artikkel 27 i FNs barnekonvensjon sier at alle barn skal ha en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Dette gjelder uansett hvem barnets foreldre er og hva deres livssituasjon er. Etter artikkel 12 i barnekonvensjonen skal barn og unge få si sin mening og bli hørt, særlig i saker som angår dem. Dette betyr at barn skal kunne bestemme selv hva en trygg oppvekst betyr for dem.

Barn og omsorgspersoner
Barn som av en eller annen grunn ikke har muligheten til å bo hos foreldrene sine eller andre omsorgspersoner, skal fortsatt få den hjelpen og omsorgen de har krav på. Dette sier artikkel 20 i FNs barnekonvensjon. Derfor er det viktig at barnevernet og andre institusjoner av samme type tar barnets beste seriøst. Det skal vurderes regelmessig hvorvidt oppholdet er til det enkelte barns beste, etter artikkel 25. Barn i en slik situasjon må snakkes med, ikke om. Barn vet selv hva som er best for dem, også i tilfeller hvor foreldrene ikke har mulighet til å ta ansvar for at barnets rettigheter blir fulgt. Barnets rettigheter skal ikke være avhengige av hvilke foreldre de har, de skal opprettholdes uansett hva!

En måte barn uten omsorgspersoner kan få sin rett til omsorg på er gjennom foster- og adoptivforeldre. Å ha foreldre er desidert best for barnets oppvekst, gitt at det er gjort på riktig måte. Man trenger flere ressurser til å verve og godkjenne fosterforeldre. Alle voksne mennesker skal ha lik mulighet for å bli vurdert som adoptivforeldre. I situasjoner der adopsjon er en mulighet er det viktig at barnets beste settes høyest av alle hensyn, som skrevet i barnekonvensjonens artikkel 21, samt at barnets mening om situasjonen tillegges vekt.

Vold og overgrep
Staten forplikter seg gjennom artikkel 34 å beskytte barn mot alle former for seksuelt misbruk. Dette inkluderer blant annet overgrep, kjønnslemleste og barneekteskap. Staten må ta ansvar for å øke kunnskapen på dette område både blant de relevante fagfolkene, men også for den generelle befolkningen. Videre skal barn og unge være bevisste rundt egen sikkerhet. De skal opplæres i grenser, overgrep og hvem de kan si ifra til hvis de har opplevd noe ubehagelig. Det er også viktig at voksne som jobber med barn, har kunnskap om hvordan slike situasjoner skal håndteres. Barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep skal få god oppfølging og føle at de blir tatt seriøst.

Personvern på nett
Barn og unges oppvekst kan ikke sees som separat fra det man kaller den digitale oppveksten. Internettet er en stor del av barn og unges hverdag. Sosiale medier er vår hoved informasjonskanal for nyheter og det er sånn vi holder kontakten med venner og familie. Dette er ikke en utvikling man kan motvirke, man er nødt til å legge til rette for at barn og unge kan være trygge også på nett. Artikkel 17 i FNs barnekonvensjon sier at barn og unge har en rett til å bli beskyttet fra skadelig innhold. Her har både foreldre, myndighetene og de digitale plattformene det gjelder et særlig ansvar. Dette ansvaret går på å ikke spre informasjon om barnet med mindre de har gitt informert samtykke til det og informere barn om rettighetene deres på område.

En annen del av å skape en trygg hverdag for barn og unge handler om netthets. I vår rapport “Å vokse opp på nett” kom det fram at barn og unge har en felles frykt for å ytre seg på nett på grunn av netthets som en altfor vanlig konsekvens. Dette er et stort problem for ytringsfriheten og demokratiet. Man er avhengig av at så mange som mulig ytrer seg om det de bryr seg om for å kunne se mangfoldet av meninger som finnes i samfunnet i dag. Derfor er man nødt til å gi barn og unge trygge plattformer til å uttrykke sine meninger. Barn og unge vet best hvordan man skaper en trygg digital hverdag for dem. Derfor inkluderte rapporten forslag til tiltak fra barn og unge selv. Det som kom fram var at må få en økt kompetanse på netthets både for barna selv, men også alle som jobber med barn og unge. Man er også nødt til å evaluere det strafferettslige vernet om hatefulle ytringer på nett og gi dette en bredere og mer inkluderende definisjon. Vi anbefaler også at det gjøres mer forskning på tematikken, både tiltakene som har blitt gjennomført, barn og unges atferd på nett og konsekvensene av netthets. Dette er en viktig tematikk som ikke lenger kan ignoreres!

Barns levevilkår
Hvorvidt et barn vokser opp i lavinntekt eller ikke har mye å si for barnets trivsel. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at barn som lever i vedvarende lavinntekt skal få alle rettighetene sine innfridd. Man må lage en handlingsplan for reduksjon av fattigdom. De som jobber med tematikken må få en økt barnefaglig kompetanse for å lettere kunne legge til rette for at barnets rettigheter blir fulgt. Barn og unge skal få si sin mening og bli hørt i saker som angår deres oppvekst og levevilkår.

Barn og kriminalitet
Barn som begår straffbare handlinger skal få behandling som har til hensikt å rehabilitere ovenfor å straffe. Barn skal ha et særskilt vern også når det kommer til straffeprosesser. Derfor er det viktig at barn ikke soner straffen sin med voksne og at de som jobber med barn og kriminalitet har tilstrekkelig med barnefaglig kompetanse. Alle barn skal beskyttes mot misbruk og vold, også når de har utført kriminelle handlinger.