Barnekonvensjonen internasjonalt

I 1989 ble barnekonvensjonen enstemmig vedtatt i Forente Nasjoners generalforsamling. Det er ikke ofte FNs generalforsamling vedtar noe der alle medlemsland er enige, og det sier noe om hvor viktig barnekonvensjonen er.

Barnekonvensjonen forteller om de grunnleggende rettighetene alle barn har. Den forteller at barn er en sårbar gruppe, og derfor har et særlig behov for både beskyttelse og omsorg.

En rettighet er en positiv fordel som du kan få. Man må ikke gjøre noe spesielt for å få en rettighet. Barn får rettigheter fordi de er under 18 år, og disse gjelder for alle. Det er ingen som kan ta fra barn rettighetene de har.

Alle medlemsland i FN, med unntak av USA, har ratifisert barnekonvensjonen. Dette betyr at nesten alle barn har de samme rettighetene uansett hvor i verden de er. Likevel vet vi at barn født i ulike deler av verden har ulike forutsetninger for å overleve, være trygge eller ha en optimal utvikling.

Rettigheter skal i utgangspunktet være noe universelt som man har uansett tid og sted, men noen ganger kan landets lover eller praksis komme i konflikt med barnekonvensjonen. Da er det opp til politikere å finne ut hva man vil gjøre. 

Press mener at alle barn har krav på å få sine rettigheter innfridd og derfor er alt vårt arbeid basert på barnekonvensjonen.

Press – Redd Barna Ungdom krever: 

• at alle land ratifiserer og inkorporerer barnekonvensjon, samt oppfyller dens krav i praksis 
• at alle land som har ratifisert barnekonvensjonen også ratifiserer tilleggsprotokollen om en klagemekanisme til FNs barnekonvensjon