Barnekonvensjonen i Norge

I 1989 ble barnekonvensjonen enstemmig vedtatt i Forente Nasjoners generalforsamling. Det er ikke ofte FNs generalforsamling vedtar noe der alle medlemsland er enige, og det sier noe om hvor viktig barnekonvensjonen er.

Barnekonvensjonen forteller om de grunnleggende rettighetene alle barn har. Den forteller at barn er en sårbar gruppe, og derfor har et særlig behov for både beskyttelse og omsorg.

En rettighet er en positiv fordel som du kan få. Man må ikke gjøre noe spesielt for å få en rettighet. Barn får rettigheter fordi de er under 18 år, og disse gjelder for alle. Det er ingen som kan ta fra barn rettighetene de har.

Alle medlemsland i FN, med unntak av USA, har ratifisert barnekonvensjonen. Dette betyr at nesten alle barn har de samme rettighetene uansett hvor i verden de er. Likevel vet vi at barn født i ulike deler av verden har ulike forutsetninger for å overleve, være trygge eller ha en optimal utvikling.

Det er lett å tenke at barnekonvensjonen gjelder for barn i andre land enn Norge. Men den gjelder også her. Det er nemlig dessverre ikke helt sant at alle barn i landet har det bra. Hver dag brytes barnerettigheter over hele verden- også i Norge!

Rettigheter skal i utgangspunktet være noe universelt som man har uansett tid og sted, men noen ganger kan landets lover eller praksis komme i konflikt med barnekonvensjonen. Da er det opp til politikere å finne ut hva man vil gjøre. Et eksempel på dette er at Norge vil gjøre det vanskeligere med familiegjenforening for flyktninger, men samtidig sier barnekonvensjonen at staten skal jobbe for å gjøre det enklest mulig for et barn å bli gjenforent med familien sin hvis de har blitt adskilt.

Press mener at alle barn har krav på å få sine rettigheter innfridd og derfor er alt vårt arbeid basert på barnekonvensjonen.

Press – Redd Barna Ungdom krever: 

• mer opplæring i barnekonvensjonen og hvordan den er relevant for barn i Norge, i grunnskolen og i den videregående skolen, gjennom å legge til flere kompetansemål i læreplanen om dette
• at barnekonvensjonen er lett tilgjengelig og synlig for elever på grunnskolen og videregående skoler
• obligatorisk opplæring i barnekonvensjonen og barns rettigheter for alle som studerer til yrker som innebærer kontakt med barn