Barn på flukt

Halvparten av alle mennesker som flykter fra krig og konflikt i verden i dag er barn. Dette er barn som har mange ulike grunner til å flykte; Det kan være en politisk utrygg situasjon i hjemlandet, det kan være krig, det kan være ekstrem tørke og sult eller naturkatastrofer eller at man har en religion eller bakgrunn som ikke aksepteres og gjør en spesielt utsatt. Mange av barna som er på flukt i dag får mange av sine rettigheter brutt. Derfor kjemper Press for at barn på flukt skal få det bedre både i landet de opprinnelig kommer fra, under selve flukten, men også når de har kommet til Norge.

Ingen barn fortjener å leve i frykt for sitt eget liv, derfor kjemper vi for rettighetene til barn på flukt!

Press kjemper for:

• Barn som er på flukt alene uten omsorgspersoner skal få det bedre når de kommer til Norge
• Alle barn på flukt må ha tilgang til gratis grunnskole
• Ingen barn skal fengsles fordi de har søkt om beskyttelse

 

 

Enslige asylsøkende barn

Ifølge en rapport fra Unicef la omtrent 300.000 barn ut på flukt fra sine hjem i 2016, og de dro helt alene, uten familien sin. Dette er en stor økning fra tidligere år. Barna som legger ut på flukt alene kalles ofte «enslige mindreårige asylsøkere» eller «EMA». I Press sier vi enslige asylsøkende barn. For det er nettopp det de er- barn som reiser alene fra krig og konflikt.

Barna som søker asyl i Norge og som kommer uten omsorgspersoner er i en spesielt sårbar situasjon, men de fleste håper at tilværelsen i Norge vil gjøre dem tryggere. Selv om det hverken er krig eller konflikt i Norge, så er situasjonen for enslige asylsøkende barn svært vanskelig også her. Når et barn kommer til Norge må det fortelle hvor gammel det er før man plasseres i et mottak. Etter dette er det veldig mange som må gjennom alderstesting. Aldersundersøkelser er en metode som skal sjekke om barnet egentlig er ærlig om sin egen alder. Problemet med disse testene er at det er en feilmargin på opp mot flere år. Du kan lese mer om aldersundersøkelser her.

Når enslige asylsøkende barn sendes til asylmottak skilles det på om de er over eller under 15 år. Er barnet under 15 år, så blir de plassert i et omsorgssenter for enslige asylsøkende barn. Disse sentrene drives av barneverntjenesten, og her er det høye krav til standard. Det skal være høy bemanning og de skal ha en viss andel ansatte med barnefaglig kompetanse. Er barnet derimot over 15 år når det søker asyl, opplever barnet en urettferdig aldersdiskriminering. Da blir man bosatt i et asylmottak for enslige mindreårige. Ved mottakene er det Utlendingsdirektoratet som har omsorgsansvaret for barn. Her er det ikke de samme kravene til standard som i et omsorgssenter. I FNs barnekonvensjon står det at alle under 18 år er barn, og man har også rett på å ikke bli diskriminert. Likevel gir man de som er mellom 15 og 18 år dårligere oppfølging enn andre barn!  Press vil at barnevernet skal ta over omsorgsansvaret for alle enslige asylbarn.

Barn som forsvinner fra asylmottak

Hvert år forsvinner flere titalls barn fra norske asylmottak. Barna som forsvinner blir sjelden funnet, for når ingen savner er det heller ingen som leter. Mange av de som forsvinner er enslige asylsøkende barn. Mange av de forsvinner fordi de er redde for å bli returnert eller fordi de ikke har en tilstrekkelig levestandard i mottak. Press har lenge jobbet med dette, og du kan lese mer om problematikken i våre tre rapporter om forsvinninger. Vår siste rapport «Vi kan ikke reise tilbake» ble gitt ut i november 2017 og kritiserer sterkt hvordan de politiske innstrammingene i asylpolitikken har satt barn i en uholdbar situasjon.

 

Integrering

Når det kommer barn og barnefamilier til Norge har vi alle et ansvar for å møte nye mennesker med respekt, forståelse og et varmt velkommen. Vi mener både flyktninger og innvandrere fortjener de samme rettighetene som oss. Vi mener at for flyktninger er det helt essensielt at inkludering og integrering skjer allerede fra dag 1. Vi mener at asylpolitikken vår er grunnlaget for at integreringen går enten godt eller dårlig. Vi trenger derfor en bedre asylpolitikk enn den vi har i dag!

God integrering handler om å gi like muligheter til utdanning, det handler om språkopplæring og retten til å få jobbe slik at ikke en barnefamilie ender opp under fattigdomsgrensa.

Integrering skjer også gjennom enkeltmennesker som velger å se bort fra hudfarge, bakgrunn og kulturforskjeller, men heller har lyst til å bli kjent med de gode sidene av mennesker. Ungdomsorganisasjoner som oss i Press har et spesielt stort ansvar for å ha et tilbud for de som ikke er født og oppvokst i Norge. Gjennom frivillighet tror vi at mange barn og ungdommer vil oppleve å bidra positivt tilbake til samfunnet, noe som er helt grunnleggende for å føle seg som en del av fellesskapet.

 

 

Europeisk asylpolitikk

Det er ikke norsk asylpolitikk som sender flyktninger ut på båter over middelhavet; årsakene bak flukt er mange, men de fleste årsakene bunner ut i en redsel for sitt eget liv. Enten i naturkatastrofer, krig, konflikt eller politisk forfølgelse. Det kommer mange flyktninger fra Midt-Østen og Nord-Afrika, og en del av de velger veien videre til Europa. Flyktningene som reiser til Europa bruker enten sjøveien over til Italia og Hellas eller de velger landeveien fra Øst-Europa og innover på kontinentet. Flesteparten av flyktninger har på et tidspunkt under reisen betalt en menneskesmugler for å frakte dem over en grense eller få de om bord i en båt som skal ta de over Middelhavet. 

Når en flyktning kommer til Europa for å søke asyl, skal man registreres i det første landet man kommer til. Det er dette landet som har ansvar for å behandle asylsøknaden din. Dette kalles Dublin-forordningen. Dublin-avtalen er et svært urettferdig system for fordeling av asylsøkere. Med denne ordningen kommer omtrent alle flyktninger til Europas yttergrenser. Slik deler vi ikke på å ta imot mennesker på flukt, men det ender opp med at noen få land tar alt ansvar alene. Derfor mener Press at vi må få en bedre, samordnet europeisk asylpolitikk som ikke fører til farlige fluktruter og krisetilstander i noen land.

Les mer om det vi mener i politisk plattform