Vil du gi råd til FNs barnekomité?

Publisert 19.12.19 av Karoline Steen Nylander

 

Hva er Children’s Advisory Team (CAT)?

Children’s Advisory Team er en global gruppe bestående av 12 barn som jobber aktivt for å innfri barns rettigheter i sine land og lokalsamfunn. Gruppen koordineres av Child Rights Connect (en støttefunksjon for FNs barnekomité). Teamet skal jobbe med å styrke barns egen stemme i arbeidet med barnekonvensjonen lokalt, nasjonalt og i FN-systemet. 

 

Dette er noen av oppgavene til CAT:

  • Gi råd om hvordan Child Rights Connect sin strategi skal fungere i praksis.
  • Bidra til sterkere bånd mellom FN og lokale organisasjoner for å skape positiv endring for barn. Dette innebærer å holde kontakt med barne- og ungdomsgrupper lokalt og nasjonalt, og jobbe med politisk påvirkning for innfrielse av barns rettigheter.
  • Jobbe med å styrke barns deltakelse i Child Rights Connect og FNs barnekomité.
  • Jobbe for å styrke globalt samarbeid mellom barneorganisasjoner som jobber med rettighetsarbeid. 

 

Som medlem i Children’s Advisory Team vil du få støtte av Press i forberedelser, reising og generelt arbeid. Du vil få opplæring i hvordan du kan få maksimalt utbytte av arbeidet ditt som menneskerettighetsforkjemper, lære mer om hvordan ulike prosesser i FN foregår, samt at du vil kunne få et stort nettverk av rettighetsforkjempere i hele verden og lære mer om hvordan andre barn jobber for å gjøre verden til et bedre sted! 

 

Hvem ser vi etter?
Press ønsker å nominere en person som har mulighet til å bruke tid på arbeidet med FN-spørsmål. Vi ser etter en utadvendt person som er komfortabel med å snakke og skrive engelsk og som har god forståelse av barns rettigheter.
For å bli nominert må du være 13-17 år og ha lyst til å delta i dette arbeidet over en periode på 1,5 år. Det er en fordel om du har anledning til å delta på en samling i Geneve 15-17.april 2020. 

Hvis du synes det høres spennende ut å jobbe med barns rettigheter internasjonalt, så kan du søke om å bli med i Children’s Advisory Team ved å fylle ut dette skjema: https://forms.gle/ndMBWc7cwQBXCF7P9

Søknadsfristen er 26.januar.

 

 

Hvis du er usikker på om du kan søke eller lurer på noe om Children’s Advisory Team kan du kontakte Karoline Nylander på karoline@press.no

 

Barn i byråkratiet

Publisert 03.12.19 av Karoline Steen Nylander

Barnekonvensjonen sier at alle barn skal få si sin mening og bli hørt – men hvordan gjennomføres faktisk dette i norske direktorater og departementer? Press har lenge lurt på hvorfor barns deltakelse virker å være så vilkårlig i offentlige beslutningsprosesser. Derfor bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere. Resultatet er rapporten Barn i Byråkratiet.

Press har intervjuet 15 ansatte i fire direktorater og tre departementer. Alle oppfattet barne- og ungdomsdeltakelse som viktig, og hadde positive erfaringer med dette arbeidet. Samtidig finner vi tre alvorlige utfordringer for barnemedvirkingsarbeidet: det er svært lite kontinuerlig og helhetlig, de som jobber med medvirkning har svak forståelse av representasjon og mangler ressursene til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid.

Nesten alt medvirkningsarbeidet i direktoratene og departementene er prosjektbasert. Press er bekymret for at dette gjør medvirkningen dårligere fordi barn og unge ikke får delta over tid og at de ikke kan følge opp hvordan innspillene deres brukes i praksis. Ekte deltakelse krever mer enn at barn og unge får komme med innspillene sine på et enkeltmøte!

En annen utfordring for medvirkningsarbeidet, er at de ansatte har svak forståelse av representasjon. De vi har snakket med uttrykker en bekymring for at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke er representative nok til å representere ungdom flest. Press mener at dette er alvorlige antakelser og overkjører barns selvstendige organisering, som nettopp er et av de viktigste prinsippene for reell og meningsfull deltakelse. Press er redd for at direktoratene og departementene ikke klarer å rekruttere bredere og mer representativt på egenhånd.

 

Illustrasjon fra rapporten “kidza har rett!”

 

Den siste hovedutfordringen rapporten finner, er at direktoratene og departementene har manglende resurser til å gjennomføre godt medvirkningsarbeid. Alle vi har snakket med forteller at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om medvirkningsarbeid. Videre forteller de at de trenger tid til å gjøre slikt arbeid.

Press mener at nøkkelen til å innfri barnekonvensjonen er å la barn delta i, blant annet, politikkutforming. Derfor håper vi at norske direktorater og departementer tar til seg kritikken og jobber for å bli enda bedre på å inkludere barn. For å få til det, anbefaler Press:

  • At Norge vedtar en nasjonal strategi for barns medvirkning
  • At kompetansen på barns medvirkning styrkes hos ansatte i offentlig sektor
  • At deltakelse med barn og unge som gjennomføres på systemnivå bygger på representasjonsprinsippet

 

Rapporten kan lastes ned digitalt under denne nettsaken eller bestilles i fysisk format ved å kontakte karoline@press.no

Foto: CF Salicath

Dette skjedde på Landsmøtet

Publisert 30.04.19 av Karoline Steen Nylander

Årets landsmøte besto av delegater fra alle organisasjonens lokallag, samt en rekke enkeltmedlemmer. Vi diskuterte mange ulike saker og både vedtektene, politisk plattform og virksomhetsplan ble behandlet i tillegg til en rekke andre spørsmål.

 

Gjenvalgt som leder

Mina Vinje ble gjenvalgt som leder av organisasjonen og i sin valgtale nevnte hun blant annet at hun vil løfte Gullbarbie-kampanjen til nye høyder og jobbe hardt for at alle lokallag og medlemmer skal få god oppfølging. Hun fremhevet at det er medlemmene som utgjør organisasjonen, og at hun i neste periode ønsker å styrke medlemmenes tilbud og deres muligheter til å påvirke samfunnet de lever i.

Foto: Leif-Erik Sørensen

 

Mina får med seg et sterkt sentralstyre som skal jobbe på kontoret det neste året. Disse ble valgt til sentralstyret for perioden 2019/2020:

1.Nestleder: Lea Mariero

2.Nestleder: Marina Johansen

Sentralstyremedlem: Olav Mosfjell

Sentralstyremedlem: Tiril Flatebø

Sentralstyremedlem: Fanny Celine Opsund Paulsen

Sentralstyremedlem: Marthe Ekebakken Iversen

 

Foto: CF Salicath

 

Nytt Landsstyre

Landsmøtet valgte også et nytt landsstyre. Landsstyret er organisasjonens øverste styre mellom landsmøter og møtes 6-7 ganger i året. Landsstyret består av to representanter fra hver region.

Region Øst:
Maja Enerhaug Egge
Nikita Amber Abbas

Region Sør:
Samira Muhudin
Ruben N. Henriksen

Region Vest:
Helene Gausdal Johannessen
Kristine Prestegård

Region Midt:
Anna Sandvik
Guro Gudbrandsen

Region Nord: 
Andrea Simonsen
Elise Sandvik

 

Vi takker alle delegater og observatører for et flott møte og gleder oss til å kjempe videre for barns rettigheter sammen med dere!

Vil DU bli med i Barnas Valg?

Publisert 18.02.19 av Karoline Steen Nylander

Som Barnas Valgekspert vil du:

– lære mer om hvorfor demokrati og valg er viktig
– være med på å bestemme hva som skal skje i Barnas Valg 2019
– reise til Oslo på samlinger sammen med andre valgeksperter fra hele landet
– møte lokale og nasjonale politikere
– lære deg å holde foredrag for andre
– arrangere kule ting der du bor
– lære om hvordan du kan påvirke politikk
– være med på Arendalsuka, Norges største politiske møteplass

Hva forventes av en valgekspert?

Barnas Valgeksperter blir valgt av lokallagene i Press – Redd Barna Ungdom, men du trenger ikke å være medlem i organisasjonen for å bli med. Én ekspert velges fra 15 ulike steder i Norge. Alle kan stille til valg, men lokallaget kan bare sende én person hver. Den som blir valgt til slutt representerer det lokallaget som har valgt dem. Alle ekspertene får ansvar for å hente inn innspill fra hjembyen sin når de skal delta i planlegging og beslutninger.

Som valgekspert forventes det at du kan delta på to samlinger. Den første vil være i Oslo 29.-31.mars og den andre samlingen finner sted i Arendal 12.-15.august. Det er også forventet at man har kontakt med lokallaget man er valgt av, og at man representerer mer enn bare sin egen mening. Som valgekspert forventes det at du bruker minst en time hver uke frem til september, og i perioder forventes det mer enn dette. Selv om man har et stort ansvar som valgekspert, så skal det først og fremst være skikkelig gøy og lærerikt!

 

Om Barnas Valg

Barnas valg har som mål at alle barn skal vite mer om sin posisjon i demokratiet. Gjennom å gi informasjon på en engasjerende måte får også de av oss uten stemmerett mulighet til å engasjere seg, ta stilling til politiske spørsmål, uttrykke egne meninger og diskutere med andre barn og voksne. Her kan du lese mer om Barnas Valg: https://www.reddbarna.no/barnasvalg
Det er Redd Barna og Press – Redd Barna Ungdom som har ansvar for Barnas Valg. Det er Press som har ansvaret for Barnas Valgeksperter, og vi vil dekke alle kostnader knyttet til aktiviteter, reiser og annet i prosjektet.

Ønsker du å bli en av Barnas Valgeksperter? Søk gjennom denne linken innen 10.mars: https://goo.gl/forms/VKPbfwqoFYwUvKCz2

Er du ikke 13 år enda? Kontakt oss hvis du vil engasjere deg likevel, vi finner noe som passer for deg!

 

10 saker vi har vunnet!

Publisert 19.12.18 av Karoline Steen Nylander

Helse og utvikling

1)

Bik Bok snudde etter Gullbarbie: Etter mye hard kritikk for lite mangfoldige størrelser og ensidig reklame lovet Bik Bok å tilpasse klesstørrelsene sine til kundene. Dette skjedde etter at de blant annet ble vinner av Gullbarbie. Du kan lese om Bik Bok sine forpliktelser i denne linken.  

2)

Tiltak mot seksuell trakassering: I januar var vi på både innspillsmøte med barne- og likestillingsministeren og på stortingshøring om seksuell trakassering. Stortinget tok med innspillene våre i sitt vedtak:

  • Sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt av andres grenser.
  • Avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.

3)

Vekk med retusjert reklame: Etter ti år med aksjoner, informasjon og politisk påvirkning vant vi endelig frem! Politikerne i Oslo vil ikke at deres reklameflater skal bidra til å øke kroppspress, og forbyr derfor retusjerte bilder, med mindre de er tydelig merket.  Les mer om merking av retusjert reklame.

4)

Nei til kroppspress: I 2018 lanserte Press en egen rapport om kroppspress.  “Prosjekt Perfekt” har blitt lest av mange og har resultert i flere store gjennomslag. Etter mange år med kamp har vi endelig vunnet frem med å sette dette på dagsorden hos politikerne. Det siste året har stortinget behandlet en hel rekke med forslag som skal bidra til mindre kroppspress. Her er noen eksempel:

  • Stortinget vil ha et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, og brukte Press sin rapport aktivt i behandling av saken som du kan lese her. Det er forventet at stortinget senere skal behandle en sak om forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner.
  •  Medietilsynet fikk i år oppgaven å utrede hva som burde finnes i et etisk regelverk for influencere. Dette har vært en av områdene hvor barne- og likestillingsministeren har engasjert seg mye, og i arbeidet ble Press kontaktet for å komme med sine innspill. Nå har det kommet en skisse, og vi gleder oss til å se oppfølging av den!
  • Stortinget behandlet et representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. I forslaget var mange av Press sine anbefalinger inkludert. Til slutt gikk stortinget inn for to anbefalinger:
    1) inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
    2) sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Barn på flukt

5)

Lengeværende barn: I slutten av april kom det nyheter om det reviderte nasjonalbudsjettet som avdekket at 170 barn skulle ut av asylmottak og bosettes i en kommune. Foreldrene som av ulike grunner ikke hadde ID-dokumenter som er godkjent av norske myndigheter, fikk tidligere ikke bosetting i en kommune og dette førte til at mange barn ble boende på asylmottak i årevis. I år ble det det bestemt at barna skal bosettes i en kommune så raskt som mulig. I denne linken kan du lese mer om saken.

6)

Enslige asylsøkende barn:

Mange husker at det i 2016 og 2017 ble skrevet og snakket mye om “oktoberbarna”. Disse var enslige asylsøkende barn med midlertidig opphold, og som skulle returneres når de ble 18 år. Grunnen til retur var en instruks fra Justisdepartementet om praktisering av utlendingsloven om enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt. I instruksen skulle ikke sårbarhetskriterier ved retur vektlegges. Dette ble tydelig kritisert av NOAS, Redd Barna, Press og flere andre aktører. I 2018 kom stortinget med anmodningsvedtak som opphevde denne instruksen. Nye sårbarhetskriterier er nå på plass! De nye kriteriene innebærer blant annet en vurdering av barnas fysiske og psykiskhe helse, behov for stabilitet og kontinuitet og sosial og humanitær situasjon ved retur.

7)

Maksgrense for familier: I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på asylmottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette gjelder selv om du måtte ha 10 barn, sykdom i familien eller andre utfordringer som krever økonomisk støtte. Denne maksgrensen kom som følger av statsbudsjettet for flere år siden, men er nå varslet opphevet. Nå får familier som bor i asylmottak stønad ut ifra individuelle behov, ikke en maksgrense som er unaturlig lav.

 

Handel og fred

Foto: CF Salicath

8)

Norske våpen til Jemen: Fredag 10. november annonserte utenriksministeren at Norge ikke lenger skal godkjenne nye eksportlisenser av militært utstyr og flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Selv om Norge fortsatt selger militært utstyr til andre land i koalisjonen, så er dette en seier verd å feire! Dette er et stort kritt i riktig retning, og sender et viktig signal til den saudi-ledede koalisjonen som kriger i Jemen om at Norge forventer at sivile beskyttes i krigføringen.

Demokrati og deltakelse

9)

Ungdomsråd i hele Norge: Press har lenge jobbet for at alle ungdommer skal ha rett til lik deltakelse i samfunnet, uansett hvor de bor i landet. Ungdomsråd er en av de viktigste arenaene unge har for å delta i lokaldemokratiet. Nå har Stortinget vedtatt at alle kommuner skal ha ungdomsråd! Vi venter spent på retningslinjene som følger med denne forpliktelsen, for hvis man skal ha et ungdomsråd, må man passe på at det blir et bra råd også. Her kan du lese om behandlingen av ny kommunelov.

10)

Leie av skoler: Det er et kjent problem for barn og unge i frivillige organisasjoner at det å leie en skole kan være skikkelig vanskelig. I år har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) jobbet iherdig med å gjøre det lettere. Det har resultert i at stortingspolitikere i utdanning- og forskningskomiteen har bedt om at ulike parter skal samarbeide for å gjøre det lettere for barn å ha tilgang til billige eller gratis lokaler for sine arrangement. Her er link til saken som ble behandlet i stortinget.

 

 

Takk for at du har engasjert deg i barns rettigheter gjennom 2018. Uten ditt engasjement hadde vi ikke fått gjennomslag!

Foto: CF Salicath

Vil du bli med i Larmredaksjonen?

Publisert 14.11.18 av Karoline Steen Nylander

Larm er medlemsbladet til Press, og kommer ut tre ganger i året. Bladet sendes ut til medlemmer i hele Norge og til en rekke skoler. Larm skriver om dagsaktuelle saker om barn på flukt, helse, utvikling, handel, fred, demokrati og deltakelse. Vi ønsker redaksjonsmedlemmer som vil tilføye bladet sterkt faglig innhold og som brenner for barns rettigheter.

Vi leter etter:

  • Journalister som kan skrive saker og gjøre intervjuer.
  • Videojournalister som kan produsere innhold til publisering på nett.
  • Illustratører

Å sitte i larmredaksjonen passer godt for deg som vil gjøre verden til et litt bedre sted. Som medlem i redaksjonen deltar du både i idémyldring, planlegging, utarbeiding, korrekturlesing og evaluering. Vi jobber med en utgave av magasinet i halvannen måned og har møter tre-fire ganger før korrekturlesing og sending til trykk. Vi ønsker frivillige som er arbeidsvillige, selvstendige, kreative og interessert i det Press jobber med. Larm har en ambisjon om å utvide til digitale plattformer, så om du har erfaring med sosiale medier og publisering på nett, så er dette spesielt nyttig for oss. Vi håper du vil være med på å bringe Larm til nye høyder, og gleder oss til å se din søknad!

Søknader eller spørsmål sendes til my@press.no

Statsbudsjettet 2019

Publisert 15.10.18 av Karoline Steen Nylander

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen 8.oktober. Statsbudsjettet legger rammene for de politiske prioriteringene i det kommende året. På kontoret til Press har vi jobbet hardt den siste uken for å få en oversikt over hvordan årets budsjett påvirker barn og unge. Her vil du få en kort oppsummering av det viktigste.

Foto: Stortinget

Helse og utvikling

Skolehelsetjenesten:

Det er i år bevilget over en milliard til skolehelsetjenesten. 877,4 millioner av disse er frie midler til kommunene. Det vil si at det ikke er noen garanti for at de faktisk blir brukt på skolehelsetjenesten, selv om det er planen. Hvis kommunen vil kan de bruke pengene på mer vei eller høyere lønn hvis de vil.

I tillegg er det 306 millioner kroner til en tilskuddsordning som er øremerket. Problemet med denne tilskuddsordningen er at de kommunene som allerede oppfyller kravene til skolehelsetjenesten får enda mer penger, mens de kommunene som ikke gjør det, får ikke noe mer. Vi mener at det ikke skal være opp til kommunene hvorvidt barn og unge får et  verdig helsetilbud. Tilskuddsordningen må endres slik at alle barn og unge har fagpersoner de kan få hjelp av med sin helse.

Hva kan lokallag gjøre med skolehelsetjenesten?
Det er opp til kommunen hvor mye av de frie midlene som faktisk går til skolehelsetjenesten. Man kan snakke med kommunepolitikere og legge press på de om å prioritere barn og unges psykiske helse.

Vold mot barn:
Vold mot barn har i årets statsbudsjett vært en prioritering fra regjeringens side. Statistikk viser at 10% av alle barn har blitt utsatt for vold eller overgrep i en eller annen form, som tilsier gjennomsnittlig to barn i hver klasse. Dette er urovekkende tall, som regjeringen heldigvis har prioritert. I årets forslag øker regjeringen satsingen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep med 67 millioner kroner, i tillegg til 825 millioner som videreføres fra 2018. Dessverre er likevel tilskudd til senter for voldsutsatte barn kuttet med 88%, fra 270 368 000 kr til 31 090 000 kr.

Barnefattigdom:

Barnetrygden er en universell ordning som blir utbetalt til alle foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Denne ordningen er viktig for å sikre at barn får gå på ulike fritidsaktiviteter, og gjøre forskjellene mellom barn mindre. Likevel er ikke barnetrygden prisjustert siden 1998, som vil si at beløpet er for lavt til å faktisk utgjøre en forskjell. Heller ikke i årets forslag til budsjett er det lagt inn penger til å øke barnetrygden. Dette er dumt, fordi vi vet at dette er det beste virkemiddelet vi har nå til å motvirke barnefattigdom og forskjeller i skolen.

 

Fjorårets budsjettforslag (2018)

Demokrati og deltakelse

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA):

BPA er en ordning for personer med behov for en assistent for å gjennomføre sine daglige aktiviteter, og innfri deres rett til lek og fritid. Regjeringen rettighetsfestet denne ordningen i 2015, hvor det ble anslått at 14 500 brukere ble omfattet av dette. 800 millioner ekstra ble bevilget til kommunene fordelt på to år. Likevel var det kun 223 flere som fikk BPA i denne perioden. BPA-løftet i 2015 var viktig, men pengene når fortsatt ikke frem til barn og unge som trenger det. Det er derfor viktig at disse midlene blir øremerket til ordningen, slik at barn får assistanse til å leve frie og selvstendige liv.

 

Barn på flukt

Omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år:
I dag er det barnevernet som har ansvar for enslige asylbarn under 15 år. Disse barna bor som oftest på omsorgssentre som barnevernet har ansvar for. Regjeringen har kuttet kraftig i disse driftsutgiftene. Vi er redd dette vil føre  lavere kvalitet på omsorgssentrene, dårligere bemanning og lavere barnefaglig kompetanse. Kuttet er på 74 millioner, som tilsvarer en nedgang på 34%.

Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere  mellom 15 og 18 år:
Omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år ligger hos UDI. Krav til omsorg og levestandard for denne gruppen barn er ikke lovfestet noe sted. Istedenfor å styrke omsorgen for disse barna, velger regjeringen å kutte kraftig i pengene til asylmottak for asylbarn. Budsjettet for disse mottakene er halvert, og er nå 1/10 av størrelsen det var i 2016. Nedgangen i budsjett som angår asylmottak skyldes nedgang i antall barn som kommer til Norge. Likevel burde det heller prioriteres penger til å gi bedre omsorg, få høyere barnefaglig kompetanse, og en bedre livssituasjon på mottakene og omsorgssentrene.

Stønad til beboere på asylmottak:
I dag finnes det en maksgrense på hvor mye penger en familie som bor på mottak kan motta. Grensen ligger på 10 000 kr. Dette er langt under det som regnes som fattig i Norge. Vi hadde håpet på en opphevelse av denne maksgrensen, men istedenfor har regjeringen valgt å kutte denne posten med 73 millioner, og står nå igjen med halvparten av budsjettet for 2018.

 

 

Om du vil høre mer om hvor vi har funnet tallene, lurer på hvordan du kan jobbe opp mot kommunen din eller vil lære mer om å finne frem i statsbudsjettet, ta kontakt!

Verdens Beste Nyheter

Publisert 12.09.18 av Karoline Steen Nylander

Verden er ikke så kjip som du tror!

Vi leser hver eneste dag i aviser om krig, terror, hets og tragedie. Vi ser klipp på TV fra flyktningleirer og av naturkatastofer. Men verden er ikke like dyster som den kan virke. Faktisk så går det framover i rasende fart, og vi er faktisk på god vei til å løse mange av de globale utviklingsspørsmålene vi har jobbet med i årevis! Det er akkurat dette Verdens Beste Nyheter vil formidle! Verden går faktisk fremover!

 

Takk til alle medlemmene våre som delte ut avisa. Her er Oslo Press i aksjon.

 

Hva er Verdens Beste nyheter?

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive resultater fra utviklingsland. Kampanjen lager hvert år en papiravis som deles gratis ut i mange av landets byer og steder, i tillegg til å kontinuerlig oppdatere sine nettsider med positiv utvikling. Avisa formidler nyheter, analyser og historier, og fokuserer på framskritt, potensiale og løsninger. Samtidig belyser Verdens Beste Nyheter også utfordringer. Formålet med kampanjen er å fremme konstruktiv journalistikk og på den måten bidra til å opplyse om de positive endringene som finner sted i verden og som ellers ikke når overskriftene. Vi ønsker også å rette søkelyset mot positive tiltak som skjer i utviklingsland og nyansere det negative bildet av utvikling som media og organisasjoner ofte bidrar til å opprettholde.

 

Hva betyr dette for barn?

I avisa kan du finne en hel rekke med saker som trekkes frem hvor barn er involvert eller berøres. Barn får det rett og slett bedre veldig mange steder, og det må vi ikke glemme. Når man kjemper for menneskerettigheter er det lett å glemme at man faktisk gjør en forskjell, men med Verdens Beste Nyheter kan vi løfte blikket og se at det nytter å engasjere seg!

Vil du lese mer om hvordan ananasskall kan erstatte plast eller om at barn i Peru blir høyere, sterkere og smartere med riktig mat eller kanskje om seire for det palestinske folket?  Da kan du gå inn på verdensbestenyheter.no  eller ta kontakt med oss dersom du ønsker en papiravis.

 

 

 

 

 

 

Foto: CF Salicath

Vil du bli redaktør for LARM?

Publisert 31.08.18 av Karoline Steen Nylander

 

Søknadsfrist: 14. september

Tiltredelse: Snarest

Larm er medlemsbladet til Press, og en av våre viktigste arenaer for kommunikasjon ut til både nye og gamle barnerettighetsforkjempere. Magasinet sendes ut til alle medlemmer i organisasjonen, og skal komme ut minst tre ganger i året. Produksjonen av Larm ledes av en redaktør, og nå kan det bli deg!

Redaktør i Larm er et frivillig verv med gode muligheter for utfordringer og personlig utvikling. Redaktøren har ansvar for å sette ned en Larm-redaksjon, og har det overordnede ansvaret for å produsere magasinet i samarbeid med redaksjonen og en grafisk designer. Larm skal være et magasin med høy faglig kvalitet, som setter fokus på årsaker til brudd på barns rettigheter. Magasinet skal rette seg mot organisasjonens medlemmer som er ungdom mellom 13 og 25 år.

Redaktørens oppgaver:

Larm-redaktør er et frivillig verv med hovedansvar for at Larm leveres i tråd med retningslinjer gitt av Press sitt landsmøte og de tillitsvalgte i organisasjonen. Redaktøren vil samarbeide tett med sentralleddet i organisasjonen.

  • Sette ned en redaksjon for magasinet
  • Lede redaksjonsmøter og følge opp redaksjonens arbeid
  • Holde sentralstyret godt oppdatert om arbeidet med magasinet
  • Sørge for at Larm har et høyt faglig innhold
  • Arbeide strukturert med å appellere til en mangfoldig gruppe ungdommer
  • Samarbeid med grafisk designer
  • Samarbeid med daglig leder om budsjett, regnskap og ekstern støtte for Larm

 

Redaktøren bør være bosatt i Oslo-området av praktiske årsaker.

Høres dette interessant ut? Skriv en kort tekst som inneholder motivasjonen din for å bli redaktør og erfaringer du mener er relevant for vervet.

Søknad, CV og eventuelle spørsmål kan sendes til Mina Vinje på mina@press.no

Rett til god helse

Les mer